Hund blir redd for å være alene hjemme

Har en 5 år gammel Breton-tispe. Hun er en trygg og rolig hund. Har vært alene hjemme siden hun var valp, og det har gått veldig greit de 5-6 timene vi har vært på jobb/skole. Hun har et avstengt område på 4-5 kvadratmeter, med seng, buret sitt, og selvfølgelig tilgang på friskt vann.

Vi bor i enebolig i et stille strøk.

Nå i det siste har vi lagt merke til at hunden har skrapt mye på veggen ved grinden som stenger henne inne på hennes område. I dag hylte hun da vi forlot henne. Hun virket nærmest helt desperat redd for å være alene hjemme.

Noen som har råd eller tips til hva vi kan gjøre, eller hvem vi kan spørre?

Prøvd å stenge henne inne i buret? Kan jo sette opp er kamera for å se hvordan det går.

Hun liker godt å ligge i buret sitt, men liker det meget dårlig om vi stenger burdøra.

Siden dette har gått bra i fem år, virker det jo som om hun nylig har blitt skremt av noe og derfor føler seg uttrygg.

Hvis dere ikke klarer å finne hva hun har blitt skremt av, må dere kanskje øve henne opp igjen til å være alene. Og ikke minst gjøre det lystbetont (det er ikke farlig -og det venter en belønning i form av ros/kos/tur når dere kommer hjem).

Er det mulig hun har blitt lite stiumlert (psykisk og fysisk) i det siste?

Heng en iPad på veggen med Skype?

Er det en ny lyd hun kan reagere på?

Min hund fikk en kort periode fullstendig panikkanfall i gitte situasjoner. Fra sovende tilstand kunne hun plutselig bråstarte, styre ut på verandaen, hoppe over gelenderet og legge seg i hagen og nekte å gå inn igjen. Dette skjedde kun når verandadøren sto åpen.

Etter mye om og men kom jeg frem til at årsaken var at åpen verandadør forårsaket en liten trekk som førte til at en soveromsdør rørte litt på seg littegraann. En tørr hengsel forårsaket så et knirk/pipelyd høyt i frekvens som åpenbart skremte vannet av bikkja.

En dråpe sykkelolje løste problemet.....

Det nok etellerannet som har gjort henne utrygg i alenesituasjonen. Får forsøke å stenge henne inne på området sitt, mens vi er hjemme - og så belønne med godis om det går bra. Kan ikke helt forstå at det er noen lyder som har vært skremmende, men antakelig er dette årsaken til denne plutselige angsten.

Bikkja får godt med daglig mosjon, og er trygg i dagliglivet.

Kunstig Falsk drektighet? Hormoner?

Kan gruble til håret blir grått, og deretter faller av for å finne ut hva hun har opplevd som får henne til å få slik atferd.
Hormoner kan være grunnen, som erikskon skriver.

Hvis det ikke går over etter få dager, så vil jeg anbefale å begynne med burtrening som om hun var en nyanskaffet valp.

Enig, desverre blitt en trend å sku overanalysere hundene våre.

Det finnes hormonberoligende produkter som brukes til hjemme-alene trening. DAP og Adaptil er noen sånne.

Bur og burtrening er ikke nødvendigvis løsningen på alt selvom det funker bra på noen.

Ofte så må man gå tilbake og begynne treninga på nytt, det er vel det mest sannsynlige tilfellet her.

Vet ikke om det er noen god ide, men hos meg har jeg veldig ofte en radio påslått i nærheten av hundene - som ligger i hvert sitt bur. Mest for selskap og norskopplæring , men også med en tanke om å maskere "huslyder" som måtte oppstå til evt " bekymmer " for hundene

det behøver ikke være noe annet enn at dyret ditt begynner å bli selskapsyk og kjede seg - og blir frustrert når hun vet at hun skal bli forlatt

prøv med en litt lenger morgentur
finn om mulig på noe som gjør at hunden blir sliten mentalt
teppet over buret så det blir mer hule og litt mørkere
sett på musikk, en hund jeg hadde kunne sitte med øreklokker på og høre på Johnny Cash
enkelte hesteeiere har musikk i stallen så musikk funker
kjøp en bamse/leke
kjøp puslespill og la bikkja ta det mens du spiser frokost
gi doggen full tilgang til hele huset (hvorfor blir den stengt inne i ett rom = fengsel..)