Husker ikke numrene, men har prøvd med en som var for akkurat litt for liten og en som var akkurat litt for stor. annså sansynligheten for at jeg trengte et eller annet sykt verktøy som temmelig stor, men hvis man avfeier dette er det nok like greit å starte jakten på umbracoer i halvstørrelser.
De fire små skruene skal du bruke passende unbrako trekker på, men kanskje du må holde igjen på baksiden, slik at mutterene som skruene sitter i ikke går rundt. Det funker fint å bruke en vanlig skrutrekker i sporet på baksiden til dette.
Sikker på at det er mulig å løsne drevene? Jeg hadde en Truvative-krank engang, og der måtte jeg bruke tomms-nøkler for å finne noe som passet i umbrakoene. Men til ingen nytte, de var bare til pynt og var klinket på baksiden. Når jeg skrudde gikk de bare rundt, og det var ikke noe spor å holde igjen med på baksiden.
___ knut magne
Knut Magne -These pretzels are making me thirsty!-
Jeg skal love deg at avataren min er mye, for ikke å si meget, mindre skrikete enn noen baby kan være, har vært og er. Moderne babyer produserer i tillegg til visuelle uttrykk, unik lyd som er modulert for oppnåelse av maksimalt stresshormonnivå i publikum.
Jeg er imidlertid fryktelig lei meg for alle syns- og eventuelle følgeskader som kan ha blitt forumdeltagere til del som følge av baby-terribles herjinger.
Jeg la opp bildet før jeg så tråden der avatars "in motion" ble gannet og forbannet. Skal prøve å få gjort noe med det til uka en gang.
I mellomtiden vil jeg anbefale blind-man-head-set fra No-See-No-Headaches-No-Worries-Industries. Billig og bra.
Fraglene er i grunnen mye koseligere i tillegg til at de er HMS-sertifisert med transparens og sporbarhet i alle prosessledd.
Når du endelig har fått av krankarmene dine så monter ett sett med Middleburn Self Extracting Crank Bolts. Da vil du aldri mer trenge spes verktøy og jobben blir såå mye enklere. Krank bolter av annet merke finner du helt sikkert hos en velassortert(?) sykkelsjappe.
Sikker på at det er mulig å løsne drevene? Jeg hadde en Truvative-krank engang, og der måtte jeg bruke tomms-nøkler for å finne noe som passet i umbrakoene. Men til ingen nytte, de var bare til pynt og var klinket på baksiden. Når jeg skrudde gikk de bare rundt, og det var ikke noe spor å holde igjen med på baksiden.
___ knut magne
I og med at det er en billig dritt sykkel skal du ikke se bort ifra at det er slik her og.
Må forresten kjøpe spes. verktøyet uansett (dejt med biltema imorgen), så da er det likegreit å holde seg til det gode gamle.
Lykke til pä Biltema, men husk at umbrako sett er noe som er viktig ä legge litt penger i... Husk ogsä at det er ikke momentet som lösner en bolt, men stötet... Med for höyt moment kommer du garantert til ä ödelegge hodet pä bolten...
-------------------------------------
Bedre å være gul og blå enn grønn...
Alt er selvsagt relativt.. I prinsippet har du rett. Moment er lik kraft*arm. När det gjelder ä fä opp en bolt er det ikkje sä enkelt. Ett stöt gir forplanter seg i bolten, noe som gjör at forbindelsen mellom gjengeflatene ogsä "föler" dette stötet. När man bare bruker höyt moment (spesielt pä rustne bolter..) runder man ofte hodet, eller man knekker bolten...
-------------------------------------
Bedre å være gul og blå enn grønn...
Eg er med på at eit støyt i form av eit slag på ein skrutrekkar, til dømes, kan løysa ein skrue som sit godt fast. Men du treng ikkje mindre moment for å løysa ein skrue viss du påfører momentet i veldig kort tid, gjer du vel? Kombinasjon av moment og banking på skruehovudet kan sikkert vera bra, men då må skrueholdet tola den påkjenninga ...
er godt mulig at momentimpulsen er betydelig högare när du slär! Men som du sikkert veit, skal det ofte mange slike kortvarige impulser til for ä fä utmattingsbrudd. Ved konstant langvarig belastning blir det plastisk deformasjon som gär til brudd.
Er ikkje ekspert pä feltet. sä viss eg skriver noe som er helt feil sä gjerne rett pä meg.
-------------------------------------
Bedre å være gul og blå enn grønn...
Hehe, eg er litt i siget med ein materialteknisk diskusjon i ein annan tråd (kvar blir det av deg, G? <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" /> ), så eg tek med meg engasjementet hit ... Eg er heller ingen ekspert, langt i frå, men litt kunnskap på feltet har eg då blitt påprakka meir eller mindre friviljug.
Eg er ganske sikker på at ein skrue som ikkje toler å bli tvinga rundt av eit "statisk" moment heller ikkje vil tola å bli skrudd rundt av ein kortvarig momentimpuls. Får du derimot slaget i lengderetninga til skruen, i tillegg til eit (statisk) moment, så får du større krefter på gjengene ved å ta i bruk andre deler av styrken i metallet (kombinasjon av skjærstyrke og normalspenningsstyrke).
Men dette er er jo eit innvikla fagfelt, så viss det finst nokon som har god peiling der ute, så sei gjerne i frå!
At du er ganske sikkert pä at det ein bolt ikkje toler av statisk moment, toler den heller ikkje viss det er ein kortvarig momentimpuls....,stemmer vertfall ikkje med det eg har hatt av utmattingsteori. Kunnskapen min kommer bäde fra praktisk erfaring og diverse är pä NTNU...begynner visst ä bli 5..
men som sagt, er alltid äpen for ä läre noe nytt!!
-------------------------------------
Bedre å være gul og blå enn grønn...
En slagskrutrekker gir en kombinasjon av støt vinkelrett på gjengene og et dreiende moment (tror jeg). I min tid som hobbymekaniker på bil og motorsykler snakket mange om at bolter hadde «klatret på gjengene», det vil si at den var trukket så mye til at den nesten «gikk over gjenge», og kilte seg fast. Et slag vinkelrett på bolten fikk den til å løsne når du tilførte vanlig, vridende moment etterpå.
Slagtrekker hadde også den fordel at du fikk verktøyet dypere og fastere ned trekkersporet, uansett om dette var et rett spor, philips-spor eller umbraco. Det gjorde at du kunne tilføre mer moment før du ødela sporet.
De mekaniske teoriene bak, har jeg ikke peiling på, men det fungerte ofte bra hvis jeg tok en skrutrekker og en hammer og slo på skrutrekkeren samtidig som jeg vred rundt. <img src="/forum/arena/images/graemlins/shocked2.gif" alt="" />
Som svensk bare må jeg protestere når dere nordmenn i utlandet bruker ä for å. Den svenske bokstaven ä er akkurat den samme som norsk æ. Bruk heller aa for å. Mye penere å se på og lettere å lese (og kanskje til og med korrekt arkaisk norsk?).
På et forum som dette er det jo egentlig enda enklere. Hvis du mangler å på tastaturet, kopier en å fra en annens innlegg og bruk ctrl+v hver gang du trenger en å. Enkelt og pent.
Som svensk bare må jeg protestere når dere nordmenn i utlandet bruker ä for å. Den svenske bokstaven ä er akkurat den samme som norsk æ. Bruk heller aa for å. Mye penere å se på og lettere å lese (og kanskje til og med korrekt arkaisk norsk?).
På et forum som dette er det jo egentlig enda enklere. Hvis du mangler å på tastaturet, kopier en å fra en annens innlegg og bruk ctrl+v hver gang du trenger en å. Enkelt og pent.
Som svenske mä du bare protestere..:-) Eg kan ikkje fordra å lese innlegg med der å er skrvet med aa... Det ctrl+v har eg foresten aldri tenkt på.. Irriterende egentlig...:-)
-------------------------------------
Bedre å være gul og blå enn grønn...
Men utmatting og plastisk brot er to vidt ulike mekanismar, og flytespenninga i stål er vel ikkje tidsavhengig i særleg grad? Eg har også gått på NTNU, på maskin som det heitte den gongen, men dette var ikkje mi sterkaste side. Utmattingsteorien tilseier vel at for kvar lastsyklus så veks sprekken som ein tidsuavhengig funksjon av spenninga, og såleis er eit statisk drag meir skånsamt.
Det hadde vore fint om det fanst nokon innpå her som kunne forklara dette med litt fagleg tyngde. Nokon som melder seg?
