Jeg må si jeg ikke helt skjønner poenget med trådløst. Er det et stort problem at ledninger løsner? Kablete løsninger er jo så integrerte at det ikke ser stygt ut heller. En stor ulempe med trådløse systemer er at det er flere batterier som må lades. Plutselig på en tur så ryker batteriet til fremskifteren, eller til høyre hendel.
Som et eksempel så promoterer enkelte alarmselskaper med "trådløs alarm" som om det skulle være en stor fordel sammenlignet med kablete. Samme med trådløs styring til varme etc. Veldig greit om man skal ettermontere og ikke har muligheter til å skjule kabler, Hvilke flere fordeler er det med trådløst?
Jeg vil påstå at et kablet anlegg der man får skjult kablene alltid er bedre enn et trådløst anlegg.
Sitter du fortsatt med mobilen og laptopen koblet til internett via kabel også?
Trådløst er overlegent til sykkelbruk vil jeg si. Ingen kabler som kan ryke, ingen plunder ved montering verken på temposykkel eller vanlig. Du kan til og med klare deg med et sett med gir til både landevei- og temposykkel. Bakgir og frontgir flytter du fra sykkel til sykkel på et litt pollenallergisk blunk.
Jeg tror E-tap kommer til å gjøre at folk flest hopper over til elektronikk uten frykt, mens Di2 er forundet med en del plunder. Dårlig kontakt med batteriet i setepinnen, problemer med å plassere koblingsboksen, bakgir-vaier-som løsner, er bare tre problemer jeg har opplevd med Di2. Giringen er suveren og batterikapasiteten og ergonomien likeså, men to små batterier som må lades litt oftere, men lett taes av girene høres forlokkende ut.
Campas elektronikk var uaktuelt fra start med den pussige bryteren for å skru på systemet, samt at sykkelen måtte plasseres ved strømuttak for lading.
