Jeg har lest en del her på forumet og det refereres ofte til "godfølelsen" når det gjelder stålrammer. Også det at noen kun får denne på dyre stålrammer mens andre får den på både billige og dyre.
Kan noen som har erfaring med stålrammer utdype litt hva som menes med "godfølelsen"? Er den noe å trakte etter, og verdt det ekstra kiloet man gjerne får med seg på ramme og gaffel kontra alu?
Har selv de siste årene kun hatt erfaring med alurammer på hybrid-sykler/mtb og en bianchi cyclocross. Siste stålrammen jeg hadde var vel en billig merida hybrid fra 1995, men den husker jeg mindre av når det gjelder syklefølelsen. Har lyst å bygge meg en "urban"-/grus-sykkel enten i stål eller alu, Helst lettest mulig og har vel flere kandidater i kikkerten. Både kaffenback og london road er aktuelle, men roadrat fra cotic, evt. surly står også på listen(kun london road som er alu da.)
Jeg har en Colnago Master. Det nærmeste jeg kommer å beskrive go'følelsen er "magisk teppe". I tillegg blir jeg så glad hver gang jeg titter ned og ser sen fine klassiske sykkelen
Vanskelig å beskrive, men går litt på frekvensen den demper vibrasjoner fra veien, og følelsen av at sykkelen er mer "plantet" på veien istedetfor følelsen av at en flyter oppå.
Ser du er i Stavanger så send en PM hvis du ville prøvd en Genesis Croix de Fer rundt kvartalet. Den har godfølelsen selv om den er tung.
