Hilser vi på hverandre?

Hei folkens.
Som gammel motorsyklist, er jeg vant til å hilse på artsfrender.
Jeg er nybakt landeveissyklist, og har tatt med meg vanen med å gi en liten hilsen når noen tråkker forbi. Men i Rogaland er visst ikke dette så vanlig. Så i fare for å utøve daglige stilbrudd, og risikere stort cred tap - er dette noe jeg skal slutte med umiddelbart, eller har jeg bare vært ute for syklister som ikke er representative for sporten?

MTB-syklister hilser aldri! (Møkkafolk)
Landeveissyklister hilser alltid! <3 <3 <3

Jeg pleier å hilse (og er vanligvis i Rogaland), og får oftest en hilsen tilbake.

I helgen var jeg på Lillehammer, og på en liten tur på fredagen så prøvde jeg samme taktikk, men ingen hilste tilbake. Nå vet jo ikke jeg hvor disse syklistene egentlig hørte hjemme, og utvalget var jo rimelig lite, men om jeg skal hoppe på en forhastet konklusjon så er dette mindre vanlig blant østlendinger. :-)

Jeg hilser så lenge det er på langturer rundt omkring i Oslo og omegn. Om det er treningstur inn i sørkedalen eller maridalen møter du omtrent 5000 andre syklister, da hilses det ikke... Vil si det er litt avhengig av situasjon.

Jeg sykler litt i Rogaland, og det er litt ymse hvorvidt folk hilser tilbake eller ikke, men jeg hilser på alle som er ute på sykkelen og ser ut som de trener, man hilser jo strengt tatt ikke på commutere, men på den annen side er det ikke farlig å hilse litt ekstra på folk.

Men det er mange som ser stivt fremfor seg gitt.

Hilser som regel og får som oftest hilsen tilbake, men det er en del som gjør alt de kan for å unngå blikkontakt..

+ 1

Jeg hilser på alle med bukkestyre og halvparten gir et nikk eller et snev av bevegelse med hånda tilbake... Mer enn nok for meg. Jeg gir skryt til alle barn uansett type sykkel, de er jo dem jeg skal se på TV når jeg sitter på Krokryggen gamlehjem. Tenker litt annerledes når jeg passerer en sliten stakkar for ikke å virke blærete men sier vanligvis hei. Blir jeg selv passert later jeg som jeg er på rolig langtur selv om pulsen er høy... og blir gjennomskuet selvfølgelig.

Ut i fra dette så konkluderer jeg med at jeg kan fortsette å hilse på syklister I Haugesund møter man sjelden 5000 stk med bukkestyre, så hånda blir neppe utslitt Og møter jeg mroek, så vet jeg ihvertfall at noen hilser tilbake :-)

Folk må hilse mer og smile mer! Verden blir vakrere da.

Jeg ser ann sykkel og bekledning (spesielt lengden på sokkene) før jeg hilser. Ærlig talt, jeg skjønte aldri greia med hilsing på mc. Bør jeg hilse på alle som kjører Touran? Jeg hilser stort sett på alle jeg møter når jeg går, sykler eller løper.

Jepp, helt klart. :-)

.

Du kan hilse på meg da. Ser ut fra avataren din at vi har omtrent lik sykkel, og det virker som at vi er en døende rase. Mulig sokkelengden min gjør at du ikke hilser, til tross for riktig sykkel.

Å ikke hilse på en Bianchi er både historie og respektløst. Og er det en i Celeste trumfer det både sokkelengde og feil farge på brilleinnfatning. Synd om vi skulle dø ut da.

Angående MC-hilsing er det bare sånn det er, man hilser, og med dette forteller man(ved siden av et hei)at veien videre er fri for farer som evt. er problematiske for motorsyklister, sau i veibanen, hull i asfalten, grus/stein i veibanen. Ting som bilister ikke nødvendigvis trenger å advare mot da det ikke er farlig for dem, bare ubeleilig.

Utover det så hilser alle Alfaister på hverandre, og de få som fortsatt kjører 2CV hilser også på hverandre. I gamle dager hilste forøvrig alle NSU RO80-eiere(nuvel, så mange var de ikke)med å holde opp fingre for å vise hvor mange motorer de hadde byttet

Vi hadde to Ro80! Jeg husker barndommens bilferier som korte etapper mellom forskjellige bygdeverksteder i inn- og utland.

Unnskyld avsporingen men her må det inn et bilde. Husk at denne bilen kom i 1968, og hadde designelementer som ble sett på som revolusjonerende da Audi gjeninnførte dem femten år senere med "kiledesignet" med høy bakende og lav avrundet front.

Jeg opplever at landeveissyklister ikke hilser på meg når jeg kjører terrengsykkel. Har jeg landeveissykkel er det flere som hilser. Terrengsyklister hilser aldri.

Proffsyklister jeg møter hilser i alle fall på meg, så oppfordrer alle til å videreføre disse vanene. Jeg prøver å hilse på de fleste jeg møter - spesielt hvis det er på en øde landevei. Er imidlertidig litt restriktiv hvis de sykler med hjelmtrekk eller knestrømper.

Muttern hadde en NSU på slutten av 60-tallet. Ifølge fattern var det en bil med futt i. Jeg husker ikke modellen men mistenker at gubben pensa hun inn på "riktig" spor når hun skulle ha bil

Hilser på alle, alltid... Men sykler på ensomme Finnmarksveier, så blir ikke akkurat utslitt i armen...

Hvordan i all verden kan man komme til at man skal ha en RO80 til?? Kjøpte begge samtidig? Ingen evne til å lære av erfaring?
Men kjempefin bil da, og milevis foran alle andre på design på slutten av 60-tallet. Fortsatt trist at den kjipeste delen av de fire fikk være bestemmende for utviklingen av den siden av tysk motorindustri.

Pleier alltid hilse på de jeg møter, iallfall på de som ser ut som de sykler for å sykle, og det er samme for meg om folk sitter på en racer eller MTB. Det hender jeg får respons, men syns det er svært variabelt og jeg gir mine medsyklister i Sandnes/Jæren-området en 2-er. Samtidig så skal jeg innrømme at på harde turer så blir en jo gjerne litt fokusert på det en driver med, og ikke alle andre...

Sliter mer med hva jeg skal gjøre når jeg passerer folk. Har en stygg tendens til å ha litt "tunnelsyn" og late som ingenting. Blir litt "go'ass" når en tar forbi!

Her i Stavanger-området har jeg merket at det synes å være litt forskjell på lokasjon. I byområdet hilser ikke folk så mye. På Randaberg, Jæren, Bersagel og de andre typiske områdene så hilses det i en større grad. Har dog god forståelse på at man midt i et intervalldrag ikke prioriterer hilsing.

Merker meg også at landeveifolk hilser mindre om jeg er ute på MTB eller ordinære klær vs klubbtøy

Forsøker å hilse konsekvent på det meste selv - synes det er en hyggelig gest.

Syklet en del km sør for Bergen i dag, traff på en del andre syklister, landevei og ellers, veldig få som hilset / hadde blikkontakt.

Hilser alltid. Men om du møter meg og tror jeg ikke hilser. Så har jeg sannsynligvis høflig løftet og "nikket" med øyenbrynene bak brillene.

Så ja, vi hilser på møtende syklister.

Holder te på Karmøy, her helse dei fleste som trør racer på kvarandre, enkelte sure tryner ser ein jo..og dei gir ein opp å helsa på. Går møkje i å helsa som motorsyklistane for min del.
Helse, og takka og for hjelpen te bilistar som tar valg til min fordel i trafikken, det finnes ein god del av de, heldigvis.

Nikker til alt og alle. Er særlig opptatt av å hilse på tursyklister og folk som bruker sykkel til butikken. Dette for at de skal få ett godt forhold til oss såkalte lycrasyklister.

Eg helser på landevegssyklistar når eg sjølv er på landevegssykkel. Lært det av landevegssyklistar sjølv, og dei kunne også fortelje at terrengsyklistar ikkje helser.

På sti helser eg på alle, anten dei går, løper, rir eller syklar.

I Frankrike sa vi Bonjour! til alle, eller vi nikket høflig mens vi bremset for livet. Så sent som mulig. Før hårnålene uten autovern.

forsett med det og så får du be dei som ikkje helse om å " melda seg... til politiet... no!"