Min honnør og gullstjerne i boka går (selvsagt) til vintersyklistene i Marka, som ikke bare alltid hilser, men også gjerne tar en prat og utveksler informasjon om veien videre.
Mange hyggelige vårsyklister på veiene nå også, som hilser på egnet vis selv under trening. Og noen veldig konsentrerte og alvorlige.
Oppildnet av at stiltråden, gjorde jeg litt superenkel forskning under dagens hjemmekontorpendling. Sørkedalsveien for anledningen.
Prøvde ut både den vante motorsykkelhilsen med labben i været, den flate hånden fra styret og det vennlige nikket. Til og med en enslig finger fra bukken.
Jeg gikk åpenbart ikke så langt som den britiske Classic Utility Wave eller Written on the Palm of Your Hand Slogan. Det første er bare for mye for nordmenn, om man ikke er på fjellet. Det andre er litt rart.
Prøvde meg også på en Random Wave da jeg forserte 150 rulleskiløpere jevnt fordelt noen hundre meter over hele veibanen, noe som også minnet meg på hvorfor jeg ikke sykler Sørkedalsveien i pent vær.
Men nok om metode. Hva var resultatet?
Alle hilste tilbake.
Uavhengig av intensitet, form på styret eller bekledning.
Gjerne på samme vis som jeg hilste.
Og deri ligger kanskje noe av utfordringen som Nettopp peker på. Vi er sosiale dyr og speiler våre omgivelser. Når noen gir oss en full labb i været, vil man gjerne et kort sekund måtte vurdere om det er akseptabelt å svare med kun en beskjeden finger fra bukken. Eller et nikk.
Sa jeg alle?
Det er ikke riktig. Det var et åpenbart unntak.
Damene.
Ingen av de kvinnelige rytterne hilste. Uansett hva jeg gjorde. Og så jeg som selv syntes jeg var så elegant i helsvart Assos. Et vennlig smil syntes å gjøre saken enda verre. Kanskje så jeg annerledes ut i virkeligheten enn i mitt eget hode. Nei, det må ha vært styrevesken.
Og ville noen, uansett kjønn, ha hilst om jeg ikke tok initiativ?
Hmm... Vet ikke. Tviler. Nei, tror ikke det, gitt. Vi er norske.
Minner meg om da jeg tidlig på 2010-tallet gikk fra å pendle langs Tour de Finance til Brussels trafikkerte communes.
Det var både en åpenbaring og nesten sjokkerende ikke bare å bli hilst på av elegante landeveissyklister, men å bli sluppet velvillig frem og nå og da høre et vennlig S'il-vous-plaît, monsieur.
Lærte meg etter hvert å svare med hånden. Og nå og da et enkelt Merci, monsieur.
Oppildnet av at stiltråden, gjorde jeg litt superenkel forskning under dagens hjemmekontorpendling. Sørkedalsveien for anledningen.
Prøvde ut både den vante motorsykkelhilsen med labben i været, den flate hånden fra styret og det vennlige nikket. Til og med en enslig finger fra bukken.
Jeg gikk åpenbart ikke så langt som den britiske Classic Utilty Wave eller Written on the Palm of Your Hand Slogan. Det første er bare for mye for nordmenn, om man ikke er på fjellet. Det andre er litt rart.
Prøvde meg også på en Random Wave da jeg forserte 150 rulleskiløpere jevnt fordelt noen hundre meter over hele veibanen, noe som også minnet meg på hvorfor jeg ikke sykler Sørkedalsveien i pent vær.
Men nok om metode. Hva var resultatet?
Alle hilste tilbake.
Uavhengig av intensitet, form på styret eller bekledning.
Gjerne på samme vis som jeg hilste.
Og deri ligger kanskje noe av utfordringen som Nettopp peker på. Vi er sosiale dyr og speiler våre omgivelser. Når noen gir oss en full labb i været, vil man gjerne et kort sekund måtte vurdere om det er akseptabelt å svare med kun en beskjeden finger fra bukken. Eller et nikk.
Sa jeg alle?
Det er ikke riktig. Det var et åpenbart unntak.
Damene.
Ingen av de kvinnelige rytterne hilste. Uansett hva jeg gjorde. Og så jeg som selv syntes jeg var så elegant i helsvart Assos. Et vennlig smil syntes å gjøre saken enda verre. Kanskje så jeg annerledes ut i virkeligheten enn i mitt eget hode. Nei, det må ha vært styrevesken.
Og ville noen, uansett kjønn, ha hilst om jeg ikke tok initiativ?
Hmm... Vet ikke. Tviler. Nei, tror ikke det, gitt. Vi er norske.
Minner meg om da jeg tidlig på 2010-tallet gikk fra å pendle langs Tour de Finance til Brussels trafikkerte communes.
Det var både en åpenbaring og nesten sjokkerende ikke bare å bli hilst på av elegante landeveissyklister, men bli sluppet velvillig frem og nå og da høre et vennlig S'il-vous-plaît, monsieur.
Lærte meg etter hvert å svare med hånden. Og nå og da et enkelt Merci, monsieur.
Interessant undersøkelse:-) Jeg har gjort et par tilsvarende ufmormelle greier i Stavanger. Både på og av sykkel. Litt samme resultater som deg. Men har faktisk sett at i de tilfeller jeg er i klubbdrakt så hilser stort sett alle jeg møter som også har klubbdrakt på tilbake. Sykler jeg i nøytrale klær er det et fåtall i klubbdrakt som hilser tilbake. Videre så har jeg testet hvis jeg er ute på en gåtur tidlig om morgenen i de lokale turområder å smile og si hei til dem jeg møter. De fleste ser på meg som om jeg er et vesen fra en annen planet. Merkelig det der - når man er på tur i fjell eller øde områder forvntes det hilsing, men i bynære områder er man rar om man gjør det samme :-) Under Birken (ja jeg vet jeg er i Landevei nå...:-) for mange år siden fikk jeg Hammeren tidlig, og tok resten som en tur. Da prøvde jeg å småprate med / muntre opp dem jeg syklet forbi / sammen med. ALLE damer smilte og var blide. Et par MAMILs som jeg sa "bra jobba gutter" til holdt på å drepe meg med blikket
På sykkel prøver jeg å hilse på alle som sykler. Når jeg går vil jeg ikke hilse på noen, verken på asfalt,i Melsheia eller om jeg av en eller annen grunn skulle forville meg til fjells. Gretten Gammel Gubbe forever
Langs tour de finance, Sørkedalen eller Maridalen på en solfylt sommerdag, så gidder jeg ikke vinke. Da er jo hånda mer av styret enn på. Møter jeg noen langt ute i marka eller på en øde landvei så hilser jeg. Jeg tilstreber å være hyggelig til alle jeg møter, men den hilsegreia er litt sånn...så der. Samme når jeg kjører mc, der er det også hilsekultur. Føler meg nesten slem når jeg ikke gidder å hilse. Litt samme greia der. Møter jeg en mc på en øde grusvei i fjellheimen så hilser jeg. Møter jeg en pendler på E134 mot Drammen, så gidder jeg ikke. Har ikke lagt merke til noe særlig hilsekultur i bil. Det skal sies at jeg alltid nikker og smiler om noen hilser til meg på sykkel. Jeg gidder bare ikke ta initiativet selv.
Dette har jeg også lagt merke til. Et resultat av at spreke sykkeldamer har hatt menn i 40-årskrise hilsende på dem ca hvert 5. minutt om de våger seg inn på en pub? :-)
Damer har intuisjon. Når det kommer en storkar av en rammegeometriekspert på rød BMC og Campa-gruppe med «gode intensjoner», så ser de at han bare vil legge dem inn i statistikken sin. Slik at han kan skryte av «forskningen» sin på darkwebben.
Her i oppe i det høye nord er damene mindre pripne og deler gjerne ut både smil og vink. Samtidig tenker jeg at det er lurt ikke å gi damer på sykkel for mye oppmerksomhet. De kan jo skli av setet og skade seg...
Har også notert meg at det er et tydelig kjønnsskille på hilsningen. Synes for øvrig det er slitsomt at det skal være en regel, og hilser stort sett bare når jeg er på øde strekker eller motparten tar initiativet.
Haha! Vippopplue får full pott hos språkrådet her. Men sennep er digg og det er jo en hyllest til bestafar Poupou. Kult stunt synes jeg. Men synd at de ikke skal bruke drakta i Touren.
Poupou hadde finere gule armer men selvsagt arven etter gamlefar er mer enn tydelig. Det er ikke mange på planeten som har sett bedre ut enn både mannen, Mercier (+Gan) kit’et og sykkelen hans. Et stilikon av de helt store….
Super X, CAAD12, FATCAAD, Ripley og på exit listen Supersix og 3T Exploro
Det er forresten sluppet en norskdesignet vippoppluenyhet som vil gi stilpolitiet noe å tygge på. Har lyst til å vise den frem, men overlater det til opphavsmannen.
Det er greit å slippe å se radmagre, bleke kropper påklistret med pulsmålere, radiokabler, kineteip etc. Men det som er enda mindre stilig er at ASO har prestert å finne en overvektig person med bryster til å være trøyemodell på tv-grafikken.
Det er greit å slippe å se radmagre, bleke kropper påklistret med pulsmålere, radiokabler, kineteip etc. Men det som er enda mindre stilig er at ASO har prestert å finne en overvektig person med bryster til å være trøyemodell på tv-grafikken.
Hva er dommen over Movistars trøyer der glidelåsen stopper på brystet? Trodde kun det var i billigkroken på XXL man fant slik nå.
-kort glidelås er retro, men det gir en finere front på trøya, spør du meg. Printet kommer bedre frem. Dessuten kunne kort glidelås hindret flere av oss hobbysyklister i å kjøre med helt åpen trøye, som ikke trengs før du er sør for alpene.
Hjelmen på bildet plager meg faktisk mer. Så myk og rund i formen at han heller kunne gitt den til Fantorangen:)
Tipper at Movistar har rottet seg sammen med ALÉ for å unngå at en rytter skal glemme å dra igjen glidelåsen på seiersbildet. Eller så er det noen som har forsket på at lang glidelås gir et tidstap på 0,1 sekunder på 200km