Motivasjonssvikt. Hjelp!

Sliter for tiden med motivasjonen. Jeg har lyst til å sykle men kjenner at jeg gruer meg til harde økter, blodsmak og smerter....Dette er andre sesongen på racer, og andre vintersesongen jeg har brukt på rulla. Øktene på rulla bestod hovedsaklig av intervaller samt noen lengre drag opptil 60minutter. 3 økter i uka, ca 3-4 timer pr uke. Jeg har og droppa ca 10kg i vekt siden våren ifjor, har mista en del unødvendig musklatur. Alt gikk bra denne vinteren og, helt til en seig 14 dagers forkjølelse rundt juletider. Jeg begynte med rolige økter og økte etterhvert intensiteten men det var akkurat som om hodet ikke ville mer og jeg måtte grave dypt for å i det hele tatt få noe futt i øktene.
Nå er våren her, ny sykkel er innkjøpt, første rittet er imorgen. Formen er faktisk ganske bra, det merker jeg de gangene jeg faktisk får meg til å tråkke på. Men lysten mangler. Jeg kjenner jeg gruer meg mer enn vanlig til harde økter og HTFU holder ikke lenger.
Jeg tror liksom ikke på overtrening, jeg har jo ikke mange timer pr uke. Noen tips?

Hvis du gruer deg til treningsøktene så kan du jo starte med å variere innhold, lengde, tid, sted, nye treningskompiser og kanskje ikke være like blodseriøs hele tiden

Legg inn økter med svømming, løping, terrengsykling, DH, trail osv.
Hvis du svir av all motivasjon på mølla midtvinters så hjelper det ikke å komme i god form til første ritt

Vet ikke helt nivået du sikter på, men hvis det ikke "må" presteres i toppen så er det jo ikke så farlig å kjøre etter lysten i en kortere eller lengre periode. Rolige turer er mye bedre enn ingen turer. Og som kongen er inne på; litt variasjon kan være en veldig god ide.

Hvorfor ikke sykle det du har lyst til? Så sant du ikke har planer om å bli proff så er det jo for gøy.

Eventuelt gjør som meg, slutt å sykle og finne på noe annet til stiene blir bare (jeg kjøpte en gammel Porsche)...

Har meldt meg på et lag og da er det fullt trøkk på alle treninger.

Hørtes jo ikke ut som det passer deg nå da? Så sant laget ikke betaler penger hadde ikke jeg giddet å pese meg igjennom økt etter økt hvor man lider. Når jeg gikk lei når jeg satset tok jeg 14 dager hvor jeg bare kosa meg i skogen akkurat slik jeg hadde lyst. Da fikk jeg lysten tilbake for å gjøre ting som ikke var så spennende. Sikkert derfor jeg fortsatt sykler og de fleste andre jeg har syklet med har lagt opp for lengst. :-)

Hvordan gikk rittet da? Ga det mersmak eller tungt det og?

Har vært hanglete hele uken og fikk feber på lørdag. Så ble ikke noe ritt på meg. 3 fra laget gikk ned hardt i en utforkjøring, to med knekte kragebein. Så da er jo vondt i vilja bagateller i forhold

Spiser du nok mat?

Ikke noe motivasjons-boost det der nei, kjedelig med velt. Om du er lei nå så må du i alle fall gjøre noe di finner moro på sykkelen sånn at du kommer ovenpå (ellers kan jo dette bli en tung sesong.).

Mitt tips til motivasjonssvikt er: Sett bort sykkelen. Er du ikke gira så er det jo ikke noe vits i å sykle. Vi som ikke har sykling som jobb har da ikke noe behov for å sette seg på sykkelen hvis det er kjipt. Kommer motivasjonen tilbake så er det fint, men hvis ikke, finn deg en annen sport.

Valgte heller å droppe lagsykling og dermed kan jeg sykle mer etter det jeg har lyst til. Tror nok kanskje det er mer riktig for meg.

Lag deg noen nye mål, gjør noen endringer i treningsform, prøv andre ritt og kanskje konkurranseformer. Går alt i samme tralten år etter år blir det fort kjedelig. Jeg kjørte meg fast på den måten. Har nå kjøpt meg nye wattmålere som er en artig treningsgadget i tillegg til at jeg løper mye mer enn tidligere. Jeg tester meg selv ukentlig på løping og opplever en økt motivasjon bare av dette (mulig det har sammenheng med voldsom fremgang fra uke til uke:))
Jeg har også laget meg et enkelt excel ark hvor jeg legger inn tidsbruk, wattmåling og puls på faste testrunder (løping og sykkel), morsomt å se progresjonen over tid. Jeg blir i alle fall ikke motivert av å kun trene meg opp til Birken for 12 året på rad. På vårt nivå kan andre treningsformer enn kun sykkel bare være positivt etter min mening.

Lurt, å bruke fritiden på ting en ikke har lyst til er meningsløst. Ellers har Ole Chr gode punkter her. Tror ikke sånn lagsatsing ala L-O er for alle, hadde vært fall drept min sykkelglede. Tross alt derfor jeg driver med dette, ikke fordi jeg synes det er så kult med krus (drikker ikke kaffe og så er de stygge), buff (herregud jeg har mange) og t-skjorter (fin til å vaske sykkel med) og annet vi "tjener" på aktiviteten vår. Det som vi sitter igjen med da er bedre fysisk og psykiske helse og dårligere økonomi. Da skal det være gøy. Og de penga hadde vi kastet bort på noe annet lell.

Helt enig med Ole. Opplevde det samme som deg for en 5-6 år siden. Satset hardt gjennom vinteren med strukturert trening og kjørte ritt gjennom hele sommeren. En gang i august sa det helt stopp og ble bare kvalm av tanken å kjøre drag og følge med på puls. Solgte faktisk sykkelen og bestemte meg for å gi fullstendig f i syklinga.

Men så oppdaget jeg moroa ved å sykle i skogen, uten noen annen mål og menening enn å kose meg. Lånte stisykkelen til en her på forumet og da var jeg solgt. Helt siden dette har jeg gjort akkurat det samme. Turene har sjeldent vært planlagt på forhånd men heller vært basert på innfallsmetoden. Pulsklokka la jeg igjen hjemme, gel og energidrikk ble byttet ut med cola, bamsemums og kvikk lunsj og det ble kun fokus på lek og moro. Meldte meg på alt mulig av sti festivaler og lysten kom tilbike. I år er første sesong jeg satser mot ritt igjen. Men da har jeg plukket ut et fåtall og som ikke har fokus på grus og lycra.

At du er påmeldt et lag er ingen unnskyldning. Tviler på at de er ahengig av akkurat deg for å nå målene sine. Og når du ikke er motivert vil du uansett være mer belastning for laget enn en ressurs. Gi beng og tenk på deg selv. Enten slutter du helt å sykle og finner på noe annet å drive med. Eller gjør som meg og mange andre her inne, dvs slutt med O2 snapping og begynn å sykle for moro skyld.

+1 altså!

Det viktigste er jo å ha det gøy. Hva med å mikse det opp litt mer? Som du skriver, så vurderer du å droppe lagkjøret, sikkert ikke dumt hvis du ikke blir motivert av det.

Jeg er med i en klubb der vi ikke satser som lag mot noen få ritt. Vi har fellestreninger to ganger i uken for de som kan, foreslår langturer i helgene og deltar på ritt alt ettersom hva som passer. Ikke noe krav om rullekjøring, mer sykkelglede rett og slett. Det har vært supert for meg, så nå blir vi en gjeng som skal sykle La Marmotte.

Så: finn tilbake til gleden i å bare sykle, ikke fokuser på at en økt MÅ være x eller y, ta det litt som det kommer? Jeg trener f.eks. mindre strukturerte intervalløkter enn det jeg "burde" gjøre for å få mer framgang, men synes det er gøyere med halvlange og varierte turer, så da blir det mest det.

Håper du får tilbake motivasjonen, nå er det jo snart kort/kort også!

Takker for alle svar. Jeg har valgt å melde meg av laget. Så da er jeg tilbake til trening etter innfallsmetoden :minst 3 turer pr uke men når jeg selv føler jeg har lyst og tid, mye lapskaus, litt Stravahoring og posørturer i finstas.

Hva med å kjøre et Rockymarathon? Ta alle filmene på en helg. Det må jo funke!

Tipper det er ganske mange som har mistet motivasjonen som følge av rullesjuken(les: lag konk ala styrkeprøven) skremmende å se hvor seriøs det går an å bli på startstreken i ett turritt!
det finns jo masse muligheter uten å være endel av ett lag også. karusellritt, åpne puljer i turritt osv.
Det viktigste er jo å ha det gøy på sykkelen

Var dette myntet på meg? Det finnes vel mange som kan ha problemer med motivasjonssvikt. Også blant utøvere på et høyere nivå enn noen av oss er på.

Gi opp er selvfølgelig ikke noe alternativ. Ellera hadde jeg jo ikke lagd denne tråden. Jeg er nok det du kaller "en eldre fyr".
Ang lag; motivasjonen min var i bunn før lagsesongen begynte. Så lagkjøring har egentlig ikke noe med motivasjonssvikten å gjøre. Men følelsen av å svikte et lag i tillegg til meg selv gjorde det litt tyngre å takle. Men jeg hadde nok trives like lite med lagkjøring uansett motivasjonsnivå. Streng rullekjøring er nok bare ikke meg.

@LilleEyolf - du er en liten solstråle, du. Tilbake på forumet for å spre kjærlighet og glede.

@eGo - lytt heller til Ole Christian og de andre som vet hva de snakker om og som vil deg vel. Lykke til!

Blir helt rørt av at du har lest mine innlegg i månedsvis og attpåtil funnet kassett for meg

Vi blir nok alle bedre mennesker om vi bare lytter til deg som så tydelig ser våre brister og kan hjelpe når vi ikke strekker til.

Når man er mosjonist er det fryktelig mye i livet som er viktigere enn sykling., men når man er litt ivrig og vil mye kan det være lett å sette mål som ikke helt samsvarer med resten av livet sitt med tanke på hva man bør og kan prioritere. For min egen del blir alt litt kjipt når det blir sånn. Syklingen blir litt ork og gleden blir litt borte da alt handler om å trene, og ikke sykle. Det eneste som funker for meg da, er å ta en liten pust i bakken og reflektere litt. Det er på en måte ikke feil å sette nye mål når forutsetningene endres... Sånn er nå en gang bare livet. Det viktigste med en hobby; sykling eller hva det enn måtte være; det må jo være at det gir mer enn det tar...

Rullesykling kan jo bli litt kjipt når man feks med bakgrunn i jobb, familie eller noe annet ikke får trent det man vet man bør. Lite lystbetont den dagen man føler alle er i mye bedre form enn seg selv.

@eGo Når man er voksen og har en hobby så er det helt legitimt å gjøre akkurat som man lyster. En hobby blir jo meningsløs om denblir kjedelig...

Som sagt: En liten solståle

Tenkte å skrive ett svar til deg, men skjønner jo på kommentarene du leverer her at det er ikke verdt tastetrykkene engang. God bedring til deg!

Folk som henger på nettforum må slutte å hate på folk som er kritiske. Er jo ikke til å komme bortifra at hatobjektet deres treffer spikeren på hodet noen ganger. Det er jo også jævlig slitsomt med bare solstråler ;-)

Heia LilleEyolf

Jo



Hva var mine treningsmål og ambisjoner? Og bortsett fra lagkjøring, hvilke har jeg gitt opp?



Selvfølgelig er min velvære i førersetet. Hvorfor skulle jeg ellers sykle? Og igjen, har jeg gitt opp? Jeg sykler jo fortsatt og trener like hardt men kanskje litt "smartere".

@sveinaa Det kan være vanskelig å få tiden til å strekke til ja. Passer ofte veldig dårlig med 4-6 timers tur for meg i helgene. Da må jeg ihvertfall starte tidlig, før 07 som igår.

Du har jo noen gode poenger, men alle er ikke like konkurranse-innstilt som deg. For noen er det mer slitsom og hele tiden jobbe med selg selv for ikke å gi opp. Når man trener hardt og spesielt i konkurranse må man jo over mentale kneiker hele tiden. Hele kroppen og deler av hodet sier egentlig stopp, men en liten del av hodet kjemper alt det kan for å gi gass og holde ut smerten (HTFU).

Som en digresjon har jeg tapt den kampen i et kort bakkeritt i år (DNF). Etterpå var det så skuffende at jeg tvang med til en strafferunde opp samme dag bare for å vise for meg selv at det gikk. Det ble nok DNF fordi det var tidlig i sesongen og det ble litt sjokk å gi gass. Det samme hadde ikke skjedd om rittet var i dag, og det vet jeg fordi jeg syklet ritt forrige helg og hadde godt over 45 min over min terskelwatt (z5 11 min, z6 17 min og z7 17 min. Målt med kalibrert effektmåler.). Man må bare ikke gi opp!

Men alle gidder ikke kjempe sånn hele tiden, og det må jo være lov det også? Uten at man skal sette frem pekefingeren?