Rope i skogen

Jeg var og syklet rundt Bogstadvannet i går og passerte 2 eldre velfriserte tvillingdamer med hver sin pyntehund som ropte "Det er forbudt å sykle på sti!". Jeg svingte bort til dem og sa de tok feil. De hadde hørt det "på TV". Vi kom raskt frem til i at det er hestene i området som harver mest opp stiene. Jeg fikk med ett ønske om god tur videre. Ikke noe trollmateriale der altså. Bare en påminnelse om at det lønner seg å "se folk" og være hyggelig, så blir konfliktene mindre.

Jeg forsøkte noe lignende en gang, dag ikke noe velfrisert dame. Men ei gammel grinete kjærring. Hun slo etter meg med gåstavene fordi en annen syklist hadde skremt henne, med og nesten sykle forbi henne, noen dager før (eller noe i den duren).
Se også an hvem du snur for og snakke med, ikke alle er like trivelige, og noen kan være voldelige.

Det viser vel at hvis man ikke prøver å være litt smidig når man møter folk, så kommer det ikke til å bli noe bedre.

I alle tilfeller så velger jeg å ta utgangspunkt i at folk er hyggelige, uavhengig grad av velfriserthet, og smiler og sier hei til alle jeg møter på stien.
Møter jo på "kvist" noenganger, men sår mest smil og hyggelig hei tilbake.
Er ikke så flink å ta opp dialog med "kvistene", men mulig det hadde hatt noe for seg.

De gangene jeg har gjort det, har det endt med økt forståelse på begge sider og ønske om god tur videre.

Om man får tilrop, så mener jeg helt bestemt at man alltid bør tilnærme seg vedkommende og ha en saklig dialog. De få gangene en gammal kjerring slår etter meg med paraply skal jeg alltids tåle.

Folk som har med paraply på skogstur fortjener ikke å bli tatt seriøst.

Øyyy ...
Det var en gang man hadde stil, alltid!