Vårskiturer på bre uten tau, trygt nok?

Har gått mye på bre uten tau selv, også med folk som har brekurs, og har alltid innbilt meg at dette er trygt nok. Snakker da om relativt flate breer og om før snøsmeltingen har satt inn. Var f.eks på Leirvassbu 1. mai helgen, og det var masse folk overalt, men så ingen som gikk i tau. Samtidig ser jeg at det er fjellførere som mener at man alltid skal gå i tau.

Noen kvalifiserte synspunkter, galskap eller akseptabel risiko?

Spørs på breen. Så lenge du har ski på beina er sannsynligheten for å gå gjennom mye mindre. Nedover er også tryggere enn opp (raskere hastighet).
På oppsprukne breer ville jeg gått med tau oppover.
Har bare gått med guide en gang: haute route i 2000. Vi fikk ikke ta av oss skiene på bre, og gikk i sele - men ikke i tau.
Siden jeg ofte går/gikk med kun en annen pleide vi å gå med ferdig monterte prusnik-knuter og knuter mellom oss.

Apropos Haute Route, gikk også denne med guide omtrent samme tid som deg uten å bruke tau. Ferdig monterte prusnik-knuter høres smart ut, men hvorfor knuter på på tauet mellom dere? Får å få bedre tak hvis det skulle være behov for å dra kameraten akkurat over kanten på sprekken?

Det kommer helt an på breen. I tillegg er det såklart et spørsmål om kalkulert risiko. Det har skjedd at folk har falt igjennom snøbruer på ski også, sjølv på relativt flate/slake breer. Er du i tvil så ta på sele og ha redningsutstyr i sekken.
Og husk: det er ikke sikkert at alle dei andre på Leirvassbu veit kva dei driv med heller.

Enig med taler over.
Grunnen til knuter på tauet er at man ikke har mulighet til å stå imot et fall dersom man kun er to I tauet og en deter nedi en bresprekk. Når tauet skjærer seg ned I kanten vil det (forhåpentligvis) stoppe på en av knutene.
Å dra en kompis opp av en bre alene er forøvrig sykt vanskelig. Tenker at hovedoppgaven er å hindre at kompisen faller videre, samt assistere han til å komme opp selv. Har riktig nok med isskruer slik at jeg eventuelt kan frigjøre meg selv til å lage talje eller lignende.

Det meste jeg har lært om topptur har ejg lært av "Coni" (kjent fra 2000-meter topper I Jotunheimen-bøkene). Han er rå på is og snø, og lever for det. Det er ikke rent sjelden vi snur eller velger en mer konservativ rute enn det vi ser andre gjør - mest pga av skredfare, men også pga sprekker. Passer også spesielt godt ved overgang fjell/is, konvekse områder på breen, samt områder der forskjellige flanker møter hverandre.

Sprekken mellom Storebjørn og Bjørneskaret er potensielt skummel, og et sted hvor tau ihvertfall bør vurderes. Gikk uten tau sist, men har gått over i tau på svært tynn bro. Sprekken er i et konkavt område, men breen renner forbid en fonn.

(Min mor falt i sprekk på Stryn sommerskisenter, det gikk heldigvis bra, men det er en god reminder på at presumtivt trygge breer faktisk er breer, og er i bevegelse)

Stygge-breen ved Galdhøpiggen er et eksempel på en slak bre som er skummel. Masse sprekker retter at man går på breen - omtrent der de fleste brelagene tar på stegjern og knyter seg inn i tau.....

kom til å tenke på denne .. .. .

Jeg falt gjennom en snøbro på Smørstabreen i Jotunheimen i begynnelsen av mai for en del år siden.
Det var nok i kanten av selve breen, altså en snøbro til leppa til breen. Snøen så helt trygg ut og det hadde gått folk der samme dag.
Ettersom det var helt i kanten av breen falt jeg ikke så langt, kanskje 3 meter. Fikk skulderen ute av ledd og vi måtte komme oss ned til legekontoret i Lom før den ble dratt på plass.
Det var sykt vondt å kjøre på ski ned til bilen med skulderen ute av ledd. Samtidig sykt digg å få skulderen på plass i Lom, med kroppen full av medisiner fra turnuslegen i Lom.
Etter dette har ikke jeg gått på bre uten tau.

Var det på ski?

Der jeg falt gjennom gikk vi på beina, men det var jo en topptur med ski.
Det var tråkket spor der samme dag som jeg gikk gjennom.

Berglepper er skumle - og det er så utrolig fristende å knyte seg inn når man er på snø...eller for den saks skyld ta på seg skiene.
Synes tau opp er akspetabelt - tau ned fjerner veldig mye av vitsen med turen...