I går grep jeg muligheten til å sykle over 200 km i en smell. Det er krevende mentalt å sykle såpass langt alene. Jeg sykler aldri med musikk og ville ikke bryte dette på denne turen heller. Men tiden går overraskende raskt når omgivelsene er fine og man kan se frem til nye steder hele veien.
Heldigvis syklet jeg en flott strekning med god medvind det meste av veien, og med relativt sett gode bein, men man går gjennom noen faser på en slik tur. https://www.strava.com/activities/516139768 Fram til 60 km gikk det unna, så begynte det å gjøre litt vondt i hofte og gluteus, men det gikk over med litt klatring og litt mindre bukke-jaging. Det ble mye temposykling i bukken i medvinden de første 60. Planen var lunsj i Tossa de Mar etter ca 115 kilometer. Viktig å vente til etter halvveis med stopp, i hvert fall psykisk, men også med tanke på at fettforbrenningen skal få gjort sitt. Jeg syklet med sukkerfri sportsdrikk og spiste en Powerbar etter ca 80km. Startet med løse knær og Sportful Flandrien-jakke utenpå langermet Assos-trøye. Tok av begge deler i fart etter ca 15km etter at den første klatringen og utforkjøringen var unnagjort.
Tok det på igjen etter pause, da det var blitt litt kjøligere. Ca 13-15 grader. Syklet fra Cadaques i Spanias nord-østlige hjørne til Barcelona. Langs kystveien. De første 120 km er for det meste veldig fine, bortsett fra passeringen gjennom syden-stedene langs Platja D'Aro. Her holdt jeg på å bli tatt med døra av en uoppmerksom parkerende bilist.
De siste 80 km langs stripa inn til Barcelona er padde flate og ren transport, preget av mange lyskryss og rundkjøringer, men også av fine strender og følelsen av å stadig komme nærmere målet. Det er digg når man endelig ser Barcelonas velkjente skyline med de tre kraft-tårnene i Badalona og det Norman Foster-designede Torre de Collserola på toppen av Tibidabo-fjellet.
Det gikk greit å snitte over 30km/t hele veien, en del takket være snill vind. 240 watt oppgir Strava som weighted average.
Da jeg kom meg inn i Barcelona sentrum la jeg ruta bortom La Sagrada Familia, bare fordi det passet seg sånn. Er ikke der så ofte og det er alltid litt spes. For et byggverk!
Avslutning langs Diagonal i BCN sentrum er snill med fine sykkelfelt. Kom hjem til blide barn som hadde sovet i bilen langs en mye raskere og effektiv vei fra og til samme steder. Barn som vil leke så fort man kommer inn døra setter alltid en hverdagsprestasjon i passe perspektiv...
Min første treningstur på over 200km - det etter å syklet i 25 år. På tide. Dagens tøffeste klatring rett fra start i Cadaques.
God medvind på det katalanske slettelandet. Puerto Ganga er en flott klatring opp fra Palamos. Også brukt av verdens beste (kvinnelige) syklist. Snart i Tossa og lunsj. Turist i egen by. Snart hjemme.
Jeg har tre-fire turer på over 200 km alene, og gleder meg til neste. God tid til å nyte natur og utsikt, styre tempoet selv og ingen andre å passe på at ikke faller av eller må holde følge med. For min del er det god avkobling og tid til å tenke mye rart.
Fin tur og imponerende fart. Jeg skal også sykle min første offisielle 200+ tur i år, selv om jeg har vært nære før uten pålitelig logging. Jeg synes de lange soloturene er fantastiske og kjeder meg ikke hvis veien er fin men kan bli veldig sliten i kroppen av å sitte på sykkelen så lenge. Lurer på om det løsningen er å sykle mer eller om jeg må begynne å kravle rundt på gulvet oftere.
Jeg tror forresten Allez Prevot kan være en hyllest til kartleser Stephane Prevot.
Min 200 km alene var ikke fullt så bra. Jeg hadde sugende motvind på flatene inn mot Åmot og var fullstendig kake da jeg ble plukket opp av familien i Drammen. Målet ble ikke nådd, skulle fra hytta og hjem til Bærum. Sukk...
Har vært over 200km to ganger, begge ganger i fjor. Først Vattarnrundan på 300 med følge, deretter Eroica på drøyt 200 som i praksis var solosykling selv om det jo var mye folk. Vattarn står på programmet også i år og om været blir bra er det en veldig fin tur. En lang natts ferd inn i soloppgangen kan man godt beskrive det som.
- Ikke direkte fjærlett, men utpreget treg.... 2012 On-One Scandal 29", 2013 Genesis Equilibrium 20 m/Athena 11s, 2015 Fuji Tread 1.0 LE, 1984 Nishiki International http://instagram.com/esp1e/
Jeg har syklet Odda-Bø to ganger. Det er 220 km. Men i rittfart og i mindre grupper tar det vesentlig kortere tid. Men da kan man ikke unne seg å stoppe for Bocadillo con Tortilla Francese...
Jeg har avsluttet de siste sommerferiene i Rogaland med å sykle hjem til Bergen. Rundt 200km med et par ferger som naturlig pause. Episke turer i nydelig vær,så langt.... For meg er dette blitt en gulerot på siste feriedag, jeg gleder meg faktisk alt. Og det løser praktisk logistikk med hensyn til bil og resten av familien
Men da kan man ikke unne seg å stoppe for Bocadillo con Tortilla Francese...
Nei, dårlig med slik på Haukelifjell. Forøvrig flott rapport du skrev :-)
Bagget med ommelett kan du sikkert få på Haukeli også. Hvis du spør pent. Noe jeg ikke har tatt meg tid til på veien fra Odda til Bø, men is i Seljord har blitt servert og satt stor pris på.
Flott å høre at selv sykkeloyvind ikke har det for vane å sykle så lange turer. Etter et par langturer i ungdommen (27 mil en vinterdag i snø på smale dekk og 32 mil en vårdag, hvorav de siste ti i kraftig motvind) så har jeg nok aldri vært over 15 mil på en dag og føler meg veldig pinglete av den grunn.
Må kanskje gjøre noe med det en dag, men for tiden så blir det jo nesten bare syklet singlespeed og da er jo snittfarten så lav (rundt 20 km/h uansett flatt eller fjell) at man må sykle fra soloppgang til solnedgang om det skal bli en respektabel distanse.
Flott å høre at selv sykkeloyvind ikke har det for vane å sykle så lange turer. Etter et par langturer i ungdommen (27 mil en vinterdag i snø på smale dekk og 32 mil en vårdag, hvorav de siste ti i kraftig motvind) så har jeg nok aldri vært over 15 mil på en dag og føler meg veldig pinglete av den grunn.
Nei, jeg foretrekker jo terrengsykkelen. Det er også på en slik jeg har bokført den lengste turen min, men også det i rittsammenheng. I 2003 syklet jeg 325 km mer eller mindre sammenhengende i en kort rundbaneritt-runde i Mossemarka, på halvdemper. Dessverre før Stravas tid.
Min 32-milstur var fordi jeg abonnerte på Bicycling hvor det hele tiden ble skrevet om centennials, men at de tøffe gutta syklet bi-centennials. Så jeg la opp en rute Skåne rundt og tråkket avgårde. Lesing er farlig.
Øyvind, hva er konklusjonen ?? > Dette må jeg gjøre oftere > På tide med 20 mil over Hardangervidda på fatbike før påske > Anbefaler alle å droppe venner å sykle alene > Minst 25/30 mil alene neste gang > På CV'n i hvertfall og fin artikkel ble det... > Aldri igjen (eller minst 25 år til neste gang)
... 30 km/t er jo bra !
Super X, CAAD12, FATCAAD, Ripley og på exit listen Supersix og 3T Exploro
Øyvind, hva er konklusjonen ?? > Dette må jeg gjøre oftere > På tide med 20 mil over Hardangervidda på fatbike før påske > Anbefaler alle å droppe venner å sykle alene > Minst 25/30 mil alene neste gang > På CV'n i hvertfall og fin artikkel ble det... > Aldri igjen (eller minst 25 år til neste gang)
... 30 km/t er jo bra !
Nei, det var jo egentlig ganske ok. Det står mest på tiden, men byr sjansen seg gjør jeg det vel egentlig gjerne igjen. Spesielt når jeg kan sykle mellom to steder. Å legge opp en 200km runde er tøffere, da det er lettere å gi opp og svinge av. Fysisk så har det ikke kostet noe, så det er mest tiden som begrenser det for min del. Det tar jo mellom 7 og 8 timer, minst totalt med stopp osv. Vinden kan ikke alltid blåse i ryggen.
Inspirert av denne tråden har jeg laget meg en runde jeg har lyst til å sykle i vår/sommer. Denne runden er slik at det er vanskelig å "svinge av" for å ta en kortere vei hjem, så har man først begynt er det bare å fullføre...
For de som ikke er lokalkjente og umiddelbart ser hvor i landet man befinner seg, er det tur fra Trondheim til Flakk, ferje til Rørvik, sykle langs fjorden til Brekstad, ferje til Valset/Agdenes, og så sykle langs fjorden mot Orkanger og hjem igjen. To ferjer betyr to pauser man bare må ta, og det byr også på muligheten til å spise litt svele og is underveis.
Spesielt når jeg kan sykle mellom to steder. Å legge opp en 200km runde er tøffere, da det er lettere å gi opp og svinge av.
En gps-runde med waypoints man skal innom kan faktisk hjelpe. Da er man hele tiden på vei mot et mål, isteden for at man bare føler at man er på vei vekk fra starten.
Takk for morsom og interessant rapport. Jeg har lekt med tanken på et liknende prosjekt, til eller fra hytta på fjellet (ca 210 km litt avhengig av rutevalg). Litt redd for distansen, samtidig så går det meste, så lenge man er uthvilt på forhånd og får spist nok.
Et annet prosjekt er toget til Bergen. Så sykle Bergen-Uvdal (hytta) på en dag, hviledag og så Uvdal-Bærum tredje dagen. Men, da tror jeg at jeg ville hatt med noen andre å sykle med.
Som alt annet er tiden en viktig faktor her...
Espen - sporadisk seriøs, konstant slækk og fortsatt felgbremser på landeveien...
Har gjennomført den runden tre ganger, Øyvind. Kjempetur, men vær obs på at det er grus en del av strekket hvis man velger den kystnære varianten etter Brekstad, det er vel det segmentet som heter Stallvika opp ++ her. Anbefaler å legge inn en burgertallerken og øl i Rissa, og selvsagt et maksdrag til Skistua på slutten.
Tenkte egentlig å ta den motsols. Er det hipp som happ hva man velger, eller er det best å ta den med sola? Maksdrag til Skistua etter 220 km og øl i Rissa høres tungt ut, men det er en fin måte å avslutte på det ja.
Med den turen er det vel bare å satse på en alarm fra Yr den dagen i året det ikke blåser friskt der ute? :-)
Jepp vinden fra det nord-østre hjørnet av Spania er ganske stabil. Tramuntana.vinden blåser ganske konstant fra Nord-nord-vest og nedover det katalanske slettelandet, så det er en snill rute sånn sett. Å sykle den motsatt vei er nok mindre moro. Det var meldt 40 km/t på søndag, men det stilnet en del i løpet av dagen. Men de første 50 km gikk ganske så lett og radig.
jeg merker nå at en liten barriere er brutt, i hvert fall for dette året, og at frykten for turer over 150km er litt mindre. Det går jo an å legge opp til langturer på mindre enn 200km også, men kanskje med en del mer bakker i stedet. Skal sykle et slikt ritt 30. april - turritt i ordets rette forstand, uten resultatliste. La Pallaresa:
Jeg har kjørt med klokka alle tre gangene, mye for å slippe avslutte med den kjedelige transporten fra Orkanger og hjem når man allerede er litt lei. Da er det bedre med vakre Fosen, Rissa-stopp, og litt ekstra sjokolade på den siste ferja. Blir gjerne med som kjentmann!
Pådro meg en halvt år lang kneskade på et lignende soloprosjekt da jeg hadde for lite grunnlag for noen år siden, greit å øke gradvis og å gi seg hvis leddene protesterer.
Greit å ha grunnlaget i orden ja;-) En ting jeg også merker er at på lange turer (180km+) så er det veldig viktig at jeg ikke fryser på f.eks akilles. En litt sår og kald akilles (som jeg har fått et par ganger) etter 100km, er ikke god etter 200km. Og det henger igjen en god stund. Varme klær gjør susen.
Jeg syklet rundt Trollheimen for noen år siden. Flott tur som anbefales på det sterkeste. Vakker natur og knapt nok en bil å se (litt på RV70 mellom Sunndal og Oppdal). Mange muligheter for påfyll av mat og drikke på veien. Turen kan kuttes ved å starte på Berkåk.
Dagens tøffeste klatring rett fra start i Cadaques. 
God medvind på det katalanske slettelandet. 
Puerto Ganga er en flott klatring opp fra Palamos. Også brukt av verdens beste (kvinnelige) syklist. 
Snart i Tossa og lunsj. 
Turist i egen by. Snart hjemme. 
