30 timer i måneden og i Norgestoppen!

Jeg er ivrig tilhenger av Team Trek Mesterhus og har stor glede av å teste meg på Stravasegmentene til gutta i Tynsetområdet når jeg er på leiligheten vår på Savalen.

Leste på bloggen i dag at Tor Halvor Bjørnstad sliter med å få til 30 timer i måneden. Tviler ikke på dette, men er utrolig imponert av at det er mulig å holde så høyt nivå med så lite trening: Hvor lite er det egentlig mulig å trene og allikevel holde seg på det øverste nasjonale nivået i Norge på sykling? Sakset fra bloggen:

Eit av mine treningsmål er å ligge over 30 timer i snitt pr mnd,og det er faktisk ganske vanskelig å rekke. I dag såg eg sjangsen til eit "toppstøt" på suunto-appen då eg låg på 27 timer før turen i dag starta. Etter godt over 3t30 min må eg si eg var ganske så molefunken då eg likevel ikkje hadde brutt den magiske 30 timers grensa. 😳
Mens eg sykla forsvant nemlig ein lang skitur ut av siste måneds regnskap. Klarte ikkje målet, men hadde ein knall tur på min gode venn Farley😜

Jeg tror ikke du klarer å komme opp i norgestoppen ved å trene 6 timer i uka, når du begynner fra scratch. Har du et dønnsolid grunnlag fra før av, skal det derimot ikke så mye til for å vedlikeholde det, tror jeg.
Uten at jeg er mindre imponert av den grunn, det er helt rått hva enkelte får til med begrenset tid.

Eg gjekk i klasse med Bjørnstad på vidaregåande, og det skal seiast at han satsa fulltid langrenn/skiskyting fram til sånn ca 2005. Ikkje overraskande at det går an å halde høgt nivå med lite trening med den bakgrunnen. Ein annan som er god med lite trening er Kristen Skjeldal.

det er enkelte som kan hevde seg i toppen med minimalt treningsgrunnlag;
gikk rykter om at Runar Normann som bla spilte for Brann og Coventry kun behøvde å snøre joggeskoene for å komme i bedre form enn resten av laget...

har sett enkeltpersoner i andre idretter som bruker to år på å bli nasjonal mester og så går i inn i verdenseliten året etter

Jaja, men så vet vi jo alle hvor "god form" fotballspillere er i...

Tja, fotballspillere er jo generelt gode på korte intervaller, mye start/stopp, bånn gass og de er gode på det i omtrent 90 minutter.
Marius Bakken, som jo har vært i brukbar form kunne rapportere at han var helt knust etter kort tid med ballspill, men formodentlig hadde han sannsynligvis knust alle fotballspillere i verden på en 5000 meter.

Alle bevegelser du ikke er vant med vil være svært tungt uansett form. Selv om du har 80 i vo2maks på sykkel vil man sannsynligvis være ganske skutt etter 1 time i bassenget om man ikke har svømt noe særlig før.

Nå er ikke o2 en spesielt god måleenhet for ballspill, siden det går mest på anaerobe spurter, evnen til å hente seg inn igjen mellom disse, hurtighet og teknikk osv. Men internasjonalt har o2-opptaket stått i ro de siste 25 årene, og de fleste har ikke mer enn mosjonistnivå der.

Javisst, og noe av poenget mitt er at fotballspillere har veldig god form til å spille ballspill, men faller sannsynligvis gjennom om de må levere relativt hardt over lang tid. De er jo også "programmert" til å levere i omkring 90 minutter, noe som kommer tydelig fram i kamper som går til ekstraomganger.
Litt på samme måte som mange andre sportsgrener i og for seg.

At en person som har vært på høyt nivå hele ungdommen i utholdenhetsidretter og sikkert ett godt stykke opp i voksen alder hevder seg i terrengsykling i Norge synes jeg ikke høres veldig oppsiktsvekkende ut.

Uten å lage en definisjonstråd om det kan man vel si at norgestoppen er topp 20-25.

Oppunder 30t pr. mnd i snitt året rundt er jo endel da og hvis man strukturerer denne treninga, kan litt om trening, hvile og ett godt kosthold vil jeg tro man kommer langt. Anderledes hadde det vært om man hadde vært normalt aktiv eller lite aktiv fra før av.

Hva mener du med at o2 opptaket internasjonalt har stått i ro de siste 25 årene ?

Innenfor fotballmiljøet

"I forrige uke snakket han med den fysiske treneren for det tyske landslaget, og fikk vite at de hadde spillere både på 50-tallet og 70-tallet i maks oksygenopptak.

- o2-opptaket har stått i ro de siste 25 årene i internasjonal ballspill. Men antallet høyintensitetsløp, altså hastigheter over 18-19 km/t, har økt med 140 prosent de siste åtte årene. Det som skiller de beste lagene fra de nest beste er å ha høy hastighet i bevegelsene."

http://www.dagbladet.no/2010/11/15/sport/ballspill/tippeligaen/anthony_annan/14302256/

Bjørnstad har trent mye før og flyter naturlig nok på det. Da er det mulig å holde et greit nivå uten så alt for mange timer om man har kunnskapen som trengs (og det har tydeligvis Bjørnstad). Det skal dog nevnes at han sykler veldig få ritt. Er mulig å prikke inn litt form innimellom med det grunnlaget, men svært vanskelig å sykle fort helg etter helg med en time om dagen i snitt.

1. Kan hende det sier noe om nivået på maratoneliten i Norge?
Selv de som har vært norges desidert beste mannlige terrengsyklister de siste årene har vært notis i internasjonal sammenheng.
2. Periodisering. Trener smartere, mer effektivt og på det som skal til for å bli i god(nok) form basert på mange års trening.

Dette er nok kjernen i problemstillingen. Når mekanikeren ble beste nordmann i VM på Hafjell (et kvarter bak teten i ei løype med vinnertid på under 90 min), sier det litt om nivået. For all del, Norgeseliten er flinke til å sykle, men toppidrettsutøvere er de ikke..

Edit: Ser nå at det står maraton, ikke rundbane..
Lars Granberg inn en liten halvtime bak teten i maraton-VM i Sørafrika 2014 er jo i og for seg en god prestasjon. Men det at han dermed stod for tidenes beste norske resultat på en 28. plass er jo kanskje ikke noe kvalitetsstempel for norsk terrengsykling.

For herrer vel og merke ;-)
(På 90-tallet og starten av 2000 hadde vi flere gode herrer også på rundbane som var med i toppen også internasjonalt)

Nivået er jo generellt dårlig. Jeg snittet også på ca 30 timer i mnd da jeg ble beste i VM. Noe jeg var utrolig happy med i forhold til hva jeg la i det:-)

Maraton nivået er også i utlandet vesentlig dårligere enn rundbane, da det er rundbane stort sett de 50-100 beste i veren mer eller mindre satser på (med noen få unntak).

Og alle som en kom (dere) vel fra samme klubb. Et godt treningsmiljø nok veldig undervurdert med tanke på det å løfte prestasjonen de siste hakkene selv i en individuell idrett. Er jo noe på gang på Lillehammer i alle fall...

For oss bleikfeite mosjonister ser det jo ut til at dere i eliten sykler helt usannsynlig fort. Når jeg kommer inn mange-og-tjue minutter bak klassevinneren på grenserittet er det stor nivåforskjell. Da er det ganske skremmende at man må ta et nytt tilsvarende steg opp for å bli verdens beste syklist. Jeg klarer ikke en gang å forestille meg hvor mye trøkk de beste har i beina..

Sakset fra en annen tråd:

"Det går en historie fra NM i Trondheim også, der en av de lokale heltene (ung dengang) satt med Thor opp en av de bratteste bakkene i løypa (og den er bratt!). Den lokale gispet etter luft i sone 5 da Thor satte seg opp, fisket frem en bar fra baklomma og begynte å spise ICON_SMILE"

Sannheten er vel at vi innenfor terrengsykling kun har en person som kan kalles profesjonell utøver på internasjonalt nivå. Det er hun nok for at hun gjennom mange år har gått all inn og virkelig satset. Grunnen til at det ikke er flere norske på dette nivået er nok mangel på helhjertet satsing. Etter hva jeg har sett de siste årene har det vært litt sånn halvhjertet av samtlige som har prøvd seg. Holder ikke med talent alene. Du må virkelig ønske å bli best, og ofre det som må til.

Men hvorfor har vi fåt det til på landevei, og ikke på terreng?

Akkurat på Grenserittet vil man ikke trenge å sykle 20 min fortere for å feks henge på Absalon da det er lett løype hvor man henger. I harde løyper derimot er forskjellene enorme.

Dette kan olechr alt om, men jeg tipper det er fordi det mangler penger (sponsorer), lag, vilje. Når de beste vi har må jobbe samtidig som de sykler sier det seg selv at det blir litt halvhjerta. Sånn er det ikke på landevei; der er det mye mer penger, de kan dette med å drive lag, talentutvikling, osv.

Det er flere som satser, flere lag og en bedre utviklingstrapp. På landevei sykler man hele tiden mer mot de man er på nivå med. På terreng så treffer man de beste i samme rittene. De fleste contiutøvere som er bra, hadde rast fort av hvis de syklet Pro tour ritt. Så er nok en kombi av de 3.

Samtidig kunne man nok kommet lengre ved å gjøre om satsningen. Ifjor var det jo lagleder, masør, teknikktrener og mekaniker som var med landslaget som besto av 2-3 stk i WC. Da går det mye penger for utøvere som ikke har nivået inne. Skal det være vits å sykle WC da bør man herje på hjemmebane.

Så mindre, billigere opplegg for flere ryttere (unge) på ritt av lavere nivå. Da får man mer ut av pengene. Og flere kan "satse". Det man trenger er 1lagleder og 1 mekaniker. Alt over dette er luksus og er ingen med unntak av Gunn Rita som trengr luksus enda.

Hvor mye penger er det snakk om for å få et lite lag i gang? Nok til lagleder, mekaniker, startpenger, osv. Lurer bare på om vi snakker hundre tusen eller en million.

Kommer helt an på. Vi hadde ca 800000 i penger når jeg drev lag, men da er du avhengig at folk jobber mer eller mindre gratis.

MEN vi bodde stort sett bedre enn man trenger, men var ikke mange

Har fulgt litt med på bloggen til Fiskvik-brødrene, og hvis jeg ikke husker helt feil så kaller de Bjørnstad for "legen"? Ikke usannsynlig at han har litt over gjennomsnittet kunnskap om kroppen dersom han faktisk er lege. :-)

Jeg tror mange har veeeeldig mye å hente på å lære mer om intensitet og restitusjon. Det virker på meg som at det er mange som trener 15 timer i uka som holder nivået til andre som trener fem timer i uka. Jeg har et ikke aktivt liv bak meg siden ungdommen (ca. 17 år hvor data var både jobb og hobby), syklet i rundt tre år og ligger på 3-5 timer i uka, med primært korte jobbturer, ingen intervalløkter eller annet "organisert" og planlagt, ikke effektmåling/laktat/o2/sykkeltilpasning, dårlig vintersesong, og kom inn på topp 100 i Nordsjørittet. Det er MANGE av de 8000 som deltok som trener MYE mer enn meg, og noe må de bomme enda mer på enn meg. Mange muligheter her, men enten tar de seg ikke skikkelig ut, er lite nyanserte i valg av utstyr, trener enda mer feil enn jeg gjør og restituerer seg enda dårligere enn meg.

En annen ting er at det har gått endel kapital og sponsorkroner inn i lag som er befolket av godt voksne syklister som kjemper for seire i Birken og andre maratonritt.
I en sport hvor det er begrenset med penger burde kanskje det gått til unge lovende syklister istedet.

Interessant. Jeg tror mye ligger i kultur. Vi er litt vinglete her i landet. Prøver først en sport litt halvhjertet, får det ikke til, prøver en annen.

Jeg har trua på at for å bli best, så må man naturligvis ofre det meste, men man må også virkelig elske det man holder på med, og tåle mye motgang. Man kan ikke være landeveissyklist eller langrennsløper i hjertet, og vinne VM i terreng rundbane eller utfor (joda, det finnes noen unntak til alle regler, men...)

Hvis jeg ser på de som hevder seg her i Østfold f.eks, så er det største problemet at treningen gjøres på egenhånd - det finnes ingen å bryne seg på når det går på O2 med knastedekk. Isåfall kun gamle ringrever, som kanskje holder et høyt nasjonalt nivå, men burde være easy match for ungdom med proffdrømmer. Man blir ikke best av solo-turer i skogen.

Om det en dag skulle være to ungdommer som begge har talent og brennende ønske om å bli best, klarer å markedsføre seg selv, og de får litt tilrettelegging/blir oppdaget tidlig, så tror jeg det er mulig hvis de konkurrerer mot hverandre på alle fronter. Mer skal ikke til.

Ønsker du å kjøre sti/enduro/utfor er det mange små miljøer som er med på å løfte talentene frem helt automatisk - noe jeg føler ikke finnes for XC.
Gleder meg til å se utviklingen til Brage Vestavik videre nå som han har fått velfortjent proff-backing, han har grunnlaget jeg mener er riktig på så mange måter.

Ond sirkel....de "voksne" lagene bygges på kontakter og tjenestebytting, og selv om det ser veldig fjongt ut i fine drakter er det neppe mye støtteapparat og coaching i forhold til det en ungdom trenger. De jeg kjenner til betaler mesteparten fra egen lomme selv om de kjører i voksen-lag.

Og hvem vil investere penger i en 16-åring som mister interessen plutselig midt i sesongen? Hvor det ikke er kosher å putte selvportrett på Insta en gang fordi kompisene jekker deg ned? Kjenner litt til utfordringene de møter.

De som virkelig satser alt blir oppdaget (ref mitt forrige innlegg om Brage).

Ja, miljøet i Drammen var veldig bra og god maching genererte mange gode utøvere.

Tror også mye har med det å være sulten nok å gjøre. Man kan ikke forvente at andre stiller opp med støtteapparat, penger o.l. Hadde jo vært fint med støtte, men får man ikke det må man reise ut for egne penger. Det overrasker meg at ikke flere flytter til utlandet for bedre maching og treningsmuligheter. Folk får det fort for godt og komfortabelt i Norge. Mange er også alt for dårlige på markedsføring og spør seg nok ikke spørsmålet om hva en eventuell sponsor skal får igjen for å sponse utøveren. Utøveren skal i utgangspunktet være der for sponsoren, ikke motsatt.