Ut over det mest grunnleggende, som mat og varme, trenger mennesker først og fremst menneskelig fellesskap. Alt som hindrer mennesker i å oppleve det, vil være et problem. Men jeg tror det er dumt å blogge om alle problemene man har.
Ja, følelse av tilhørighet, å være verdsatt, likt, merke kjærlighet. Det er sikkert en stor variasjon i hvor sterk denne følelsen er, men den er i gjennomsnitt så sterk at folk vil heller ha lavere lønn, om de kan unngå å ha mindre lønn enn kollegaer i samme posisjon, kontra mer lønn, men mindre lønn sammenliknet.
Det er absurd på grensen til det hysteriske å høre en lektor skrive noe sånt, da en lektor som jobber i skolen (noe man kan anta, dog ikke vite ut ifra valg av nickname) representerer et system hvor folk deles inn i bra og dårlige mennesker etter fagområde, og er med på å forme identiteten til hver og en som tapere, gjennomsnittlige eller vinnere, alt ettersom hvor dårlig og bra de gjør det, og hvor viktig faglig prestasjon er for deres forfengelige selvbilde.
Et system som av rent kombinatoriske årsaker resulterer i reduksjon i måter man kan oppnå en jobb på. Dette har vært et åpent ønske fra det hierarkiske teknokratiet vi bor i, representert i form av økende lovregulering og autorisasjonskrav for yrkesutøvelse og færre muligheter for å oppnå yrker, grunnet statens rolle som tilnærmet monopoltilbyder og derav det nødvendiggjorte samordna opptak, som forhindret at folk skulle holde på mange studieplasser og skape logistiske utfordringer.
Resultatet er økende grad av mennesker som føler seg utenfor fellesskapet, føler nag mot fellesskapet, ikke ser noe fellesskap, osv. Dette er et system du aksepterer, når du velger å jobbe som lærer, dvs du har funnet ut at dine fordeler ved å holde på dette yrket veier opp for ulempene du påfører andre i din rolle som lærer, som i hovedsak går ut på å være dørvakt for innlemmelsen av mennesker i diverse samfunnslag, og i mindre grad å sikre hjernevask med felles fordelaktig kunnskap for å kitte samfunnet sammen, og i aller minst grad, å gi individer kunnskapspåfyll de kan ha fordel av.
Jeg skal unngå at dette degenererer i en avsporing om hvilke ord og vendinger man bruker til å markere kritisk holdning til lærere, men vil bare poengtere at du har helt rett i det du skriver, og at du er nødt til å møte deg selv i døra her.
