Selge bil trygt?

Høres kanskje rart ut.
Men jeg planlegger å selge min Qashqai. Det er en ok bil, men den har gått 250.000km og er fra 2007, så jeg tenker det er ganske rimelig å anta at det vil være behov for reparasjoner og vedlikehold på den framover.

Prisen må jo bli litt deretter.

Men jeg har ikke lyst til å gå rundt og være bekymret for at kjøper kommer tilbake og har en "sak" på meg på grunn av feil på bilen.

Kjøper mener jeg må være inneforstått med realitetene.

Noen som har greie på dette?

Holder det ikke med en kontrakt som sier "selges som den er"?

Selger har opplysningsplikt, og kjøper har undersøkelsesplikt. Og jo eldre og mer "oppbrukt" bilen er, jo viktigere at kjøper undersøker.

Ca det jeg fikk beskjed fra NAF om da en kar kjøpte min 14 år gamle Saab, og etter å ha kjørt den hjem klaga over at styringa var litt lite presis. Servicer fulgt og nylig EU-godkjent var den, så ifølge NAF skulle det være relativt store feil før han kunne kreve noe penger tilbake...

Nei. Det holder ikke.

Prisen du selger bilen for må gjenspeile hva kjøper kan forvente seg. Om han betaler 10 000 så ligger det i korta at man må forvente reparasjoner. Selges den for 200 000 og girkassa ryker etter 2 turer blir saken en annen. Her spiller både år og km stand inn også i vurderingen.

Det beste her er antageligvis å være så ærlig som mulig i annonsen og ikke prøve å overprise bilen. Med en bil som er 9 år og gått 250 000 km vil det være naturlig å forvente seg noen reparasjoner, så tror det skal gå fint.

Kjøpsloven gjelder. Merk særlig http://lovdata.no/lov/1988-05-13-27/§19 :
§ 19.Ting solgt «som den er». Auksjonssalg.

(1) Selv om tingen er solgt «som den er» eller med liknende alminnelig forbehold, foreligger mangel når
(a) tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet,
(b) selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller
(c) tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Det kan f.eks. være en god ide å ta en NAF-test.

Ja. Tror kanskje en NAF test er lurt.

Sikreste er vel å la bilen være innbytte hos forhandler. Litt lavere pris da, men ikke noe kluss i ettertid...

Prisen er langt lavere; forhandler skal bruke noen timer på sjekk av bilen, utbedre feil eller mangler (EU-kontrollene tilsier at det er mye feil), legge på en liten fortjeneste og mva. på toppen.

Får du 150.000,- i innbyttepris burde forhandler selges den for rett under 200.000,- for å ikke tape på bilen.

Jeg er også skeptisk til å selge bil privat -det kan koste alt for mye i tid og penger hvis kjøper er en "krangefant".

En såpass "utkjørt" bil har vel ikke rare innbytteverdien? Jeg ville sett an de potensielle kjøperne, brukt alle fordommer, og forhåpentligvis solgt til en trivelig, middelaldrende kar som har råd til å ta reparasjonene som naturligvis kan komme, framfor å bruke tida si på å krangle.

To Qashqai på finn.no i denne klassen: 79.500,- og 152.588,-
Tilsier en grei innbyttepris (40-100.000,- alt etter modell, tilstand og hva man kjøper).

En så gammel bil, og med såpass høy km-stand, vil forhandleren for all del unngå å ta inn. Prisen du kan påregne fra en forhandler - om han er villig til å ta bilen i innbytte - betydelig lavere enn hva du kan få ved privat salg.

Hva med å ta en salgstest på NAF? Det koster et par 1000-lapper, men da har du ekstra sikkerhet både for deg og for kjøper.

Det er massevis av Qashqai på finn.no i prisklassen 70-100 000. Absolutt alle av disse er nyere og/eller har gått kortere enn bilen til trådstarter, så jeg vil tippe en salgspris til privatkunde på 55-70 000. Som innbyttebil kanskje halvparten...?

Jeg ser ingen risiko ved privat salg Gjør rede for din inkompetanse ved salg og selgers plikt til undersøkelse. Nevn det gjerne eksplisitt i kontrakten. Nevn gjerne spesifikke punkter under besiktigelse i kontrakten og dokumenter at det har vært diskutert.

Om det skulle bli krangling etterpå så vil du da ha ting på det tørre.

Husk at kjøpsloven gir ikke like sterkt vern til kjøper som forbrukerkjøpsloven. Forbrukerkjøpsloven gjelder kun ved salg fra profesjonell part til en ikke-profesjonell part(forbruker).

Der er fallgruver med salg av bil. Sist jeg lest om slikt, så kom jeg til at det sikreste er å selge bilen som "kjørbar delebil"....

http://www.dinside.no/891616/odelagt-bruktbil-er-selgerens-ansvar

Den overskriften hos dinside er i overkant villedende. Når en leser saken, så ser en jo at deler av avgjørelsesgrunnlaget for selgers ansvar er at det i annonsen opplyses om at bilen er i "god stand". Opptrer en redelig, opplyser om det en vet og ikke smører på med fine lovnader som en er usikker på om en kan stille seg fullstendig bak, så skal en stort sett ha sitt på det rene.

Problemet har vært at selger kjører på med lovnader han vet ikke holder vann og i ettertid fraskriver seg enhver kunnskap eller kjennskap om problemer med bilen. Det er en av grunnene til å lovverket ble forandret.

Jeg er enig at DinSide artikler kan være ganske så aggressive i overskriftene, her er en bedre fra KNA.