Alkohol i jula?

Det er der i hvert fald mindst EN børnepsykolog der er uenig.

http://sondagsavisen.dk/familien/2014-08-22-berusede-foraeldre-skraemmer-bornene/

"Margrethe Brun Hansen mener ikke, at forældre helt skal holde sig fra alkohol, når der er børn til stede. Børnene har tvært om godt af at opleve, at deres forældre sagtens kan nyde et par glas vin og samtidig bevare selvkontrollen. Sådan får de selv et godt og naturligt forhold til alkohol senere i livet."

Tjomlid er ikke et orakel. Dersom vi snakker om 2 alkoholenheter til maten så faller jo argumentasjonen hans sammen. Bakgrunnen for dette er at han faktisk må bevise at de aller fleste blir synlig beruset/fulle av den mengden.

"...føler at...", ja. Her tror jeg du er inne på noe vesentlig. Hva man selv tror når man er litt bedugget, og hva omgivelsene ser, stemmer ofte ikke helt overens.

Jeg synes at sangstemmen blir bedre med noen øl innabords. Og får jeg nok alkohol, så tror jeg til og med at jeg kan å danse. Men sannheten er nok langt unna, dessverre...

Når det er sagt, så sier jeg ikke at du ikke klarer å ta vare på barna dine etter 2 dl vin.

Håper ikke middagen ender med solo-sang og heftige danse mooooves dersom det konsumeres 2 Ringnes til maten

Ingen fare Men jeg tror nok at det kan være litt forskjell på egen og andres oppfattelse av en selv allerede etter et par øl.

Jeg er mer svimmel etter et maratonritt enn etter en øl til maten. Derfor tar jeg alltid inn på hotell eller bor hos en venn etter ritt, så ikke barna mine skal se meg før jeg er fullstendig uthvilt og klar til dyst igjen.
Spesielt etter OF300 har jeg ganske høy promille grunnet utmattelse og søvnmangel. Heldigvis var kone og barn bortreist i år, hadde sikkert 1000 i promille med hjernerystelse og kraniebrudd.
Godt barna har en ansvarlig mor som vet å holde de borte fra meg når jeg ikke er 100% skarp.

Kanskje, men vi snakker jo ikke om å drikke på tom mage. Drikker man 2 øl til maten kan det no merkes men jeg vil tro dealler fleste ikke farlige for sine egne barn.

Nå kom jeg på en episode fra tiden i Bergen hvor jeg hadde jobbet nattevakt på sykehuset og var på vei hjem. Da holdt jeg på å kjøre ned en drita full person som hadde lagt seg i veibanen for å sove en desembernatt på vei hjem fra julebord. Jeg var millimeter fra å bli drapsmann, men endte opp som redningsmann da jeg fikk ham opp og på beina og fikk kjørt ham hjem. Den episoden hadde jeg faktisk helt glemt. Ellers møter jeg i mitt virke som psykolog svært mange fortvilte mennesker som har fått påført mange skader både direkte og indirekte av alkoholens kraft og virkning.

Men jeg er ikke tilhenger av avhold, men måtehold. Nå har det seg sånn at noen tåler alkohol bedre enn andre og forandrer ikke personlighet pga et glass vin eller to. I noen tilfeller er det sånn at folk rett og slett ikke kan drikke alkohol, de er på en måte "allergisk" mot rusen (jeg kunne ha foklart det på mange andre måter, med resptorer i hjernen og nedrytning av enzymer osv, men nøyer meg med en enkel allergi forklaring). Det er disse menneskene som er i faresonen og som forårsaker skade på seg selv og andre. Størsteparten av den voksne befolkning klarer fint å sette grenser for seg selv og tåler alkohol rimelig greit. Det e allikevel greit å minne folk på dette nå i julen og ikke minst der det er barn tilstede. Da er marginene mye mindre og en bør omgås alkohol på en varsom måte.

Hvis man kutter toppene i diskusjonen og ser bort fra worst case-scenariene med mor og far som sloss, spyr og slår ungene helseløse i tung rødvinsrus på julaften, så er det vel ingen som har ment at man blir farling for ungene sine om man drikker et par glass vin til middagen. Poenget er vel heller om barna merker at mor og far blir annerledes (og om dette evt. har noe å si), og om mor og far selv er i stand til å vurdere selv hvor påvirket de er og fremstår for sine barn. Sånn tolker i hvert fall jeg den edruelige (sic!) delen av diskusjonen.

Jeg tror ikke barn tar skade av å se mor og far drikke to glass vin til julemiddagen. Men jeg tror samtidig at hverken mor eller far helt objektivt kan vurdere hvordan de fremstår overfor sine barn når de har drukket disse glassene. Greit nok at man ikke er ravende full, men dette går jo gradvis. Jeg trenger ikke et helt glass engang for å kjenne at jeg påvirkes. Jeg opplever selv at jeg går stødig og snakker normalt, men jeg kan jo umulig vite akkurat hvordan mine barn opplever meg etter et glass vin. Tror ikke jeg får så godt svar heller om jeg spør treåringen...

Dette synes jeg er et mystisk begrep. Hva er et godt og naturlig forhold til alkohol? Selv er jeg avholdsmann og mener jeg har et godt og naturlig forhold til alkohol.

Et naturligt forhold er vel at man er naturlig omkring sin indtagelse og er opmærksom på hvordan det påvirker en. Jeg synes ikke man har et naturligt forhold til alkohol, hvis man mener at folk der drikker et glas vin, ikke er i stand til at passe på deres børn. Og jeg tror ikke børn har gavn af at man spreder irrationelle holdninger som disse.

Og selvfølgelig må alkoholindtag ikke være en del af en god opdragelseskultur. Hvis man ikke drikker så er det da helt greit og ganske fornuftigt, men der er ingen grund til at iværksætte skræmmekampagner der nærmest kriminalisere 80% af befolkningen.

Ja barna mine har sett meg full 1 gang.. Da var de 25 og 27 og hadde aldri sett meg full.. En dag i romjula for noen år sea sjenkte de meg ganske sørpa på juleøl og akkevitt..Trur ikke de tok skade av det..

Jeg velger å stole på egen forskning, og tar èn øl til maten, og én for å døyve smerten over at man som snart 40åring ikke lenger får like mange morsomme gaver som man gjorde i den alderen da man ikke brydde seg nevneverdig over hvorvidt mamma og pappa drakk vin til maten eller ikke, da gavene er altoverskyggende.

Forøvrig:

I sommer havnet vi ved siden to franske besteforeldre som var på tur med barna sine i Cevennene. En karaffel vin og en med vann ble satt på bordet. Glassene ble fylt med 50/50 til alle. Maten ble fortært og alle kjørte lykkelige avgårde (før de kjørte ut første sving...).
Jeg drikker ikke når jeg kjører, og serverer ikke alkohol til barnet. Jeg unngår også helst å kjøre rett rundt lunsj i frankrike. Når det er sagt, så tror jeg ikke disse barna, og de fleste(?) franskmenn har tatt psykisk skade av en mye mer liberal alkoholkultur. [bortsett fra kjøring i fylla]

Så lenge du ikke greier å redegjøre for argumentene dine og istedet bare gjentar dem, eller underbygger dem med irrelevant bakgrunnsmateriale, så vil det føles frustrerende for deg, ja.

Tjomlid sier ingen ting om at man er dårligere skikket til å ta deg av et barn som våkner på natten dersom man har drukket 2dl rødvin - likevel bruker du ham som argumentasjon. Du sier at for deg og mange du kjenner, så taper man denne evnen i en betydelig grad etter 2dl rødvin. Siden dette er en nokså oppsiktsvekkende uttalelse, spør jeg omtrent hvor mange "mange" er i denne sammenhengen? Jeg ser ingen adferdsendring på kona mi om hun har drukket 2dl rødvin og jeg ikke har drukket, og hun skal i teorien påvirkes langt mer enn meg. Det gjelder også alle andre anledninger jeg kan huske der andre personer er involvert.

Du har heller ikke svart på om du synes det er uansvarlig av deg å være alene sammen med ungene et sted du ikke har tilgang på bil.

Da tar jeg en GeirK og ber det bevise hvor jeg har beskyldt deg for dette. Og ta gjerne med hele kontekster i sitatene du klarer å grave frem.

Først må du oppklare hvor jeg har sagt at det er uansvarlig å ikke ha bil. Jeg har jo ikke en gang førerkort, for svarte. Så hvorfor skal jeg hevde at man må ha bil og kunne kjøre den for å være en ansvarlig forelder.

Jeg forstod "komme seg raskt til legevakten" som "kunne kjøre bil dit". Jeg trakk den slutningen fordi min hastighet hjemmefra til legevakt er upåvirket om jeg har drukket tre glass vin dersom jeg er avhengig av å få andre til å kjøre meg dit.

Du snakker ikke om evnen til å kjøre bil her? Hvor full må man være for ikke å klare å få noen andre til å kjøre til legevakta?

Men det er ikke sikkert du handler like klart om du har tre glass vin innabords.

Argumenterer du for en permanent stridsberedskap med barn i huset? Ingen alkohol, ingen medisiner, ikke søvnmangel, lang dag på jobben eller lavt blodsukker?

Nei.. Jeg argumenterer for at alkohol og barn ikke er en god kombinasjon. Det er folket som føler de må forsvare at de drikker med barn til stede som har presset min argumentasjon så langt.

Jeg forstår ikke hvorfor de har behov for å argumentere slik de gjør hvis de mener det er uproblematisk.

Atter en gang prøver jeg å avslutte min deltagelse i diskusjonen. Dere må bare akseptere at noen mener det er uansvarlig å drikke med barn tilstede. På lik linje med at noen faktisk liker å sykle landevei.

Litt uavhengig av trådens tema, men jeg har passert småbarnstilværelsen med god margin og sitter med et inntrykk av at mange ser på det å ha små barn som en slags unntaktilstand. Har dette blitt så veldig mye annerledes de siste årene?
På Arlanda i går var jeg vitne til er mor med to barn i barneskolealder(!) som mente seg berettiget til spesialbehandlig (dvs slippe køen), først i security, deretter ved gate....

Det er større rom for feil, men det er det i alle situasjoner. Etter det argumentet bør man aldri drikke alkohol med mindre man er i en setting der man er garantert ikke kan komme opp i en nødsituasjon.

Dvs. aldri (?)

Du må gjerne mene det, men argumentene du bruker faller på sin egen urimelighet. I morgen planlegger jeg en lang sykkeltur, og jeg kommer til å bli sliten. Det kommer til å påvirke oppførselen min langt mer enn om jeg hadde drukket vin til middagen, eller etter at unga har lagt seg. Hvorfor er sykkeltur greit da?

Ja, men i en nødsituasjon uten dine egne barn til stede har du ikke det juridiske og emosjonelle ansvaret for de som er involvert.

Men det med nødsituasjon var bare en avsporing, egentlig. Mitt hovedpoeng i denne diskusjonen er at barn merker endringer lenge før du tror du endrer deg. Om ungene assosierer disse endringene med noe positivt og trygt så ta for all del et glass vin eller to til middagen.

Fordi ungene kan relatere til det å være sliten. Og denne lange sykkelturen gjør dem stolt og det er noe de kan skryte av til vennene sine. De kan ikke relatere til hvorfor man endrer seg ved å drikke et glass eller tre med vin og det er nok heller ikke noe de skryter av til kompisene.
.

Han skriver jo "vin til middagen". Hvordan blir dette automatisk til en fyllekule?

Jeg slettet det avsnittet. Jeg beklager den slutningen.