Kreativt selvforsvar mot sykkelhatende løshunder?

Er det noen som har tips til hvordan man forsvarer seg fra sykkelen mot hunder, eventuelt andre dyr, som kommer løpende etter deg for å angripe?

Jeg har hatt flere tilfeller hvor jeg har møtt på hunder som ikke er særlig begeistret for syklister. I hovedsak i utlandet hvor løse hunder er mer vanlig.
Men det skjer også her hjemme hvor man iblant sykler gjennom gårder hvor hunder går løst. Har som oftest sluppet unna, men har også opplevd å bli bitt i leggen.

Før i tida ville svaret ha vært en velo-dog, men det har vi (heldigvis) slutta med. Et kompressorhorn ville kanskje gjøre nytten, men det er mye drass, da.

Trikset, som det kostet meg noen sting å lære meg, er at man skal stoppe og så skal man ikke utfordre hunden ved å prøve å stirre den i senk. Når man stopper så stopper hunden og lurer på hva som skjer. Men hvis man ser den i øynene så klikker den.

Min siste skumle hundopplevelse var på Sicilia i vår. En svær svart sak kom løpende ut fra en sidevei og hørtes fullstendig gal ut. Jeg stoppet og hunden stoppet tjue meter bak meg. Så startet jeg igjen og rullet to meter mens hunden løp fire meter. Jeg stoppet og hunden stoppet. Repeat. Et enkelt overslag fikk meg til å innse at jeg ikke skulle rekke å akselere raskt nok til å komme unna og at hvert forsøk ville korte ned avstanden mellom oss. Så jeg endte med hunden ubehagelig nærme og sto og skreik til den samtidig som eieren bannet og ropte fra huset sitt for å få bikkja hjem.

Jeg stopper alltid og se an hunden. Med sykkel mellom meg og hund. Jeg er dritredd hunder etter bitt som gutt.

Logrer hunden, er den mest sannsynlig glad og nysgjerrig, og da snakker jeg pent til den og spør om den vil hilse til en viss grad, avhengig av humd.

Å sparke, slå eller oppføre seg truende er bare destruktivt, og ikke vare for deg, men alle andre den hunden møter på sykkel senere i livet. Møtt mange hunder som er blitt ødelagt av hissige syklister som truer/bruker vold når de føler seg truet (ofte helt uten grunn).

Har klart å bli kvitt et par som har løpt etter ved enkelt å sprute vann etter dem fra flaska. Selv om de er lengre bak enn at de blir truffet har det vært nok til å forvirre dem litt, og at de har stoppet for å se på flekkene av vann på asfalt.

Men disse har trolig ikke vært de mest hissige, bare noen som har løpt etter for moros skyld..

Å sprute vann er både effektivt og harmløst.

En hundeeier går neppe bananas fordi du har sprutet vann på bikkja, mens de færreste viser forståelse for sparking (samma hvor rabiat du synes bikkja er).

På mere øde steder kan pepperspray være et alternativ, men her risikerer man reaksjoner både fra hundeeier og myndighetene...

Det er få hunder som i utgangspunktet ønsker å bite, men misforståelser mellom hund og menneske resulterer ofte i fryktbasert biting (det som begynte som lek eller forsøk på å dominere ble plutselig "farlig" i hundens øyne).
Så lenge man er rolig og fremstår som den dominante (ikke lar seg skremme og har et tydelig kroppsspråk) skal det mye til for at hunden biter.
Går man av sykkelen kan man med fordel plassere den mot hunden, da blir man "større" i hundens øyne og har samtidig er godt vern ved utfall eller forsøk på biting.

Hunder i Norge - der bare sykler jeg videre og snakker med hyggelig tone og sier hei og er ikke redd.

Utlandet - livredd!!!!!!!!!
Siste løsbikkje møtt på Kreta i mai-2014. Jeg sykler rolig oppover en passe bratt bakke, skal bare 800 meter til så får jeg akkurat rundet x antall mil på denne turen før jeg stikker hjem. 100 meter etterpå tusler det en bikkje ut i veien og kikker på meg. Et par hundre meters avstand fra meg.... JEG SNUR!

Bakgrunn - 4 dager tidligere:
Sykler oppover, ikke så veldig bratt,(hvorfor i helvete må det alltid være OPPOVER?!?!) i rolig tempo.
Plutselig et helvtes knelder og bjeffing og to bikkjer - JA TO!!! legger på sprang etter meg og bjeffer som faen. Jeg sprinter det jeg er mann om. Den ene gir seg ganske raskt, men ikke det siste sta hundejævelen! Neida, det kommer opp på siden av meg. Det kjøttetende jævla beistet (ikke så fysisk stor egentlig). Jeg skriker og bikkja bjeffer. Den skjønner jeg faen ikke norsk eller engelsk denne greske bikkja!! Når det så begynner å følge bevegelsen beinet mitt gjør med hodet sitt så tenker jeg at nå er det faen like før denne bikkja biter.
Klikker ut og gir meg klar til å sparke. Ja den var nærme nok til å klare å treffe midt i knollen på den kjøttglade drittbikkja!
Puh... plutselig roper eier på han oppe i lia og bikkja gir seg. Jeg har makspuls fortsatt når jeg kommer tilbake fra turen et par timer etterpå.
Var liksom ikke langs hovedveien og blant masse folk heller dette, neida, langt innpå en liten vei med knapt beboelse, så for meg å blø i hjel der og da.

Råd?
Ja, jeg søkte råd hos to lokale greske sykliser
Råd 1) Sykle som faen og lat som du ikke ser bikkja.
Råd 2) Stopp og gå av sykkelen.

Jeg ble ikke klok.
Følge råd 2? I norge joa. I utlandet? Ikke faen om jeg tørr.

Det er nok antageligvis individuelt fra bikkje til bikkje, men ikke faen om jeg klarer å avvende bikkja mi med å klikke fullstendig når jeg setter meg på sykkelen på tunet. Jeg tror jeg har isolert det ned til at det er den tikkelyden fra bakhjulet som trigger ett eller annet urinnstinkt i bikkja. Bikkja mi (dachs) er åtte år, og like jævlig bajas den dag i dag når jeg begynner å sykle.

Det tar minst 30 sek før han roer seg, og etter det er alt greit.

Har bare møtt "løsbikkjer" i Norge, og det jeg gjør er å stoppe opp, og ignorere bikkja fullstendig ved å ha ryggen vendt mot dyret. Jeg går vanligvis ikke av sykkelen, men det hender jeg gjør det dersom hunden er helt rabiat.

Tåregass på spray? Forutsatt at det er lov i landet man befinner seg i.

Prøv så godt du kan å ignorere bikkja, ikke se på den, eller snakk til den. Lat som den er luft og sykle rolig videre. Det hender jeg har med bikkja mi på sykkeltur, da har den alltid 20 meter med line bak seg så jeg uansett hva klarer å dra den inn. Pleier å holde i lina når jeg passerer gående. Møter jeg syklende bryr han seg stort sett ikke, men fortsetter etter meg, en halvmeter bak. Hvis en hundeeier har en hund løs som ikke kan oppføre seg, eller eier ikke klarer å få inn på kommando er det eierens problem uansett om hunden bare vil leke eller hilse. Den kan være så snill og ufarlig som bare det, det hjelper ikke hvis man har hundeangst vil jeg tro. Om det kommer en løk av en hund som ikke gir seg hadde jeg gitt den et par doser vann.

Jeg snakker til hunden i en streng tone som om jeg er dens selfølgelige eier. Gjør som regel susen

Hva med å sette seg ned, prate rolig til bikkja og evt kose med den?

Det gjør jeg i 99% av tilfellene jeg møter bikkjer.

Skal sies at jeg er godt over gjennomsnittet glad i hunder.

Komme og kose da! Kosekosekose!

Møtte en sånn en på lørdag. Har veldig sjeldent problemer med hunder og de plager meg ikke, men når den står sånn forran deg på stien og bjeffer blir det jo litt intenst. Jeg stoppet rolig opp og lot den stå der å tøffe seg. Eieren som kom løpende og fikk den til å slutte å bjeffe og flekke tenner, beklaget seg spurte meg om det gikk bra. Forklaringen på hundens oppførsel kom deretter: "den liker ikke syklister". Unnlot å spørre om hvorfor hunden ble sluppet løs i ett turområde når man tydligvis ikke har kontroll over den, men bet meg i det og syklet videre.

stygt mot bikkja, men ha en liten pose pepper av type du få på mækkærn så fremst du sykler foran bikkja så kan du åpne den og blåse det ut bakover, da hunder ikke er spess glad i pepper i snøftemanget, dog er dette vel "skadelig" for hunden, men heller litt sår snute på ei rabiat rabies befengt rotte, enn rabies i leggen...

om det virker veit jeg ikke, men verdt ett forsøk husker bare fra min barndom i oppdrett og hundeutstillings verden att bikkjene ikke likte pepper spess godt og att vi jævel unga likte å tøyse med disse hunde eierne ved å lage pepper "porter" inn i utstillings ringen les: 22 år siden nå

Det er flere sånne, og de liker ofte ikke syklister fordi noen av redsel, uvitenhet eller jævelskap har skremt fletta av hundene i tidlig alder. Det er i hvert fall det jeg får som svar når jeg stopper og snakker med hundeeiere som har hunder som reagerer på meg på sykkel. Synes det er alles ansvar å unngå å skremme hunder på tur hvis det lar seg unngå. (type, ikke slå eller sparke etter dem, sneie fort forbi etc.)

Jeg hadde aldri turt å slippe løs en sånn bikkje hvis jeg var eieren........

Det er en annen sak.

Oftest har jeg møtt på ikkesykkelvennlige hunder i bånd, da jeg ofte bremser ned og ser an hunder når jeg møter noen på stien (fortsatt sitter redselen litt i bunn), så det er sagt.

Jeg kom oppover langs akerselva i fjor sommer og der var det ei lita bikkje som gikk laus og la på sprang. Jeg roa ned litt, men med Hope2pro-nav, så bråker bosset bittelitt, så bikkja ble helt rabiat, så jeg tok av og den hoppa etter bakhjulet og prøvde så godt den kunne å bite. Teite dyr.

Teite rabiate småhunder løper ette rmeg når jeg sykler oppover, uten klikkelyd, så det er nok ikke bare frihjul som gjør det.

Jeg ser en klar sammenheng mellom oppførselen til hunder og sinte bilførere. Begge klikker når de ser syklister, og begge liker å henge ut av vinduet på bilen.

Dette er det beste tipset.
Dersom det ikke funker, så stans. Det avbryter du hundens jaktinstinkt.
Å sykle som faen er en trigger av jaktinstinktet, så med mindre du er helt sikker på at du greier å sykle fra den vil jeg ikke anbefale det.

De fleste bikkjer er territorielle og vil beskytte sitt/eller flokkens territorium mot inntrengere. Dette er typisk for bikkja som løper langs gjerdet mens den bjeffer og er helt bananas. Den vet at gjerdet er en grense, samtidig som den vet at gjerdet er en beskyttelse.
Dersom du treffer bikkje på tur som bjeffer, så er den mest sannsynlig nervøs og bjeffer for å advare deg mot å komme nærmere. Unngå blikkontakt og sykle videre.

OG: Tenk: Jeg er ikke for. Jeg er ikke for. Jeg er ikke for. :-)

Hehe... Dette er jo en invitasjon til kos.
Kan jo nevnes at jeg har ei lang liste over hvor jeg har blitt bitt/merket av bikkjer fordi jeg enten har gått imellom slåsskamper eller lekt/tøyset med de firbeinte. Men slutter jo ikke av den grunn ( og nei, dette er IKKE et spark mot de som har blitt bitt tidligere og er skeptiske til hunder. Har ei søster som er livredd hunder pga skambiting, så jeg har stor forståelse for de som er redde for de firbeinte. Er bare ikke helt der selv!!)

Dessverre er det noen som slipper bikkjene løse, selv om de har angrepet andre firbeinte og/eller tobeinte. Disse burde få en smekk!!

Jeg har ved en anledning stoppet, løftet sykkelen over hodet og vært klar til å kline tennene på storklinga så lang inn i kroppen på den som bare mulig dersom den hadde angrepet.

Er det rart mange hunder er redde for (og dermed truende overfor) syklister?

Håper dette ikke er en strategi du har overfor hunder generelt. I såfall ca det dummeste du kan gjøre for å unngå å stresse en fremmed hund (gjøre seg stor og dominant).

Ja, ansvaret for at hunden er der i utgangspunktet er eierens, og dette kan med rette ofte kritiseres, men samtidig er det å møte på hunder såpass vanlig at de fleste kan ha godt av å vite litt om hunders måter å oppfatte mennesker på.

Det er også mange typer hunder som går i gærningmodus over roterende hjul, men er snille som lam når en stopper. Så rådene lengre opp om å stoppe kan være en grei strategi for å ivareta egen sikkerhet, selv om det kan sies at eier har ansvar for å hilde slike hunder unna konfliktsituasjoner.

Rart nei. Men er det rart mange mennesker er redd rabiate bikkjer som løper etter syklister og bjeffer som gale og gir inntrykk av at de skal angripe når som helst?

Nei.
Skal man unnlate å gjøre det man føler der og da er riktig for å forsvare seg?

Du mener at mange hunder er REDDE for syklister? Hvorfor løper de etter meg hvis de er redde?

Når du har svart på det, ønsker jeg at du forklarer hvordan du konkluderer med at mange hunder er redde for syklister fordi jeg har gjort dette én gang

Dette er den eneste løsningen jeg ser når jeg som er redd for hunder møter en hund som står foran meg på stien og knurrer.

Hunder er redde for syklister, ergo de angriper. det ligger i deres natur. Ikke alltid angriper de, men noen med redsel for hunder feiltolker det og "forsvarer" seg på en måte som hunden føler truende. Trusselen forbindes med sykkelen. Mange hundeeiere jeg har snakket med forteller at sparking og slag fra syklister når en nysgjerrig hund vil hilse på har gjort hundene redde for syklister.

At du nesten har gjort noe sånt en gang handler mer om tankegang hos deg og flere andre. På mange måter irrasjonell. Noen ganger kan en god løsning være å rasjonalisere. Det kan faktisk gjøres noe med (hilsen (fortsatt) redd hunder, men med med opparbeidede kunnskaper som overvinner verste den frykten.)

Jeg er fortsatt ganske skeptisk til løse hunder, men jeg har lært meg til å stoppe og avvente situasjonen og spotte en eier, evt. bare stå helt i ro til hunden finner på noe annet. Har hittil aldri blitt angrepet av hunder, men de har bjeffet og markert seg. Bjeffingen kommer ofte akkompagnert av logring, og det er ganske befriende. Hunder som er glade logrer, katter som er på jaktern/angripern logrer. Er det rart hunder og katter sjelden kommer overens? Det handler ofte om å forstå hverandre.

GeirK: jeg utfordrer deg til å jobbe med hunderedselen din, for det høres rett og slett ikke veldig behagelig ut. (jeg ble bitt da jeg var 7, måtte gå til skolen daglig i flere år, ofte alene i område med mye løshunder - ofte var jeg redd daglig. Nå går det lang tid mellom hver gang jeg lar det gå utover meg.

Hvis mange hundeiere opplever spark og slag fra syklister fordi hundene deres "hilser på" syklister, så må disse mange hundeierne begynne å følge hundeloven.

Det å bli kvitt hunderedselen tror jeg er en større investering i tidsbruk til at jeg ønsker å prioritere det. Antallet hunder som springer etter meg om vinteren, har gått ned veldig i de neste årene. De fleste av dem er heller ikke større enn at jeg hadde klart å uskadeliggjort dem om jeg hadde måttet.