Selge sølvtøy??

Dette kan vel fort bli en av de få trådene jeg har laget og ikke fått et godt råd, men med "kjelleren full" av greier man aldri bruker så er tiden kommet til å kvitte seg med (arve)sølvet.
Er det verdt noe?
Hvor går man for å bli kvitt det?

Jeg leverte inn div dåpskjeer og annet "rask" til http://www.ka-rasmussen.no/ i Oslo sentrum. Fikk ikke store summen. Men siden det er ting som ikke betyr noe for meg, "tar plass" og er gyselige er alt jeg kan få bedre enn å ha det.

Ikke selg til en gullsmed som kun regner i vekt, du får dårlig betalt for sølv. Selg heller til en bruktbutikk, om du har en i nærheten. Jeg tror bruktprisen på en sølvskje er på 3-400,- eller noe der omkring, så du vil muligens få halvparten vil jeg tro, tviler på at bruktforretninger opererer med større kalkyle enn 2x.

Spørsmålet er kanskje om du vil at dette skal smeltes om og gå tapt (tenk på at noen har gjort en jobb med å lage fine bruksting en gang i tida, og alt det blir verdiløst i det øyeblikket det smeltes om til volum-sølv...)
Mitt råd er å ha is i magen og heller gi det til oppvoksende generasjoner, når de fremdeles kan ha glede av det.

Sikkert en fin tanke, men jeg tviler på at oppvoksende generasjon er interessert i gammelt sølvtøy.
Jeg har sagt tydelig i fra til "de gamle" at jeg ikke er int. i gammelt sølvtøy/smykker/poreslen/nips, selv om det er håndlagd av folk i familien. Og arkivere gammelt ræl kun fordi de har en affeksjonsverdi for andre er meningsløst spør du meg.

Enig.

Det har slått meg at mange i etterkrigsgenerasjonen har ganske lav terskel for å tillegge en gjenstand affeksjonsverdi. Jeg tror rett og slett de bare er utrolig materialistiske. De startet livet med ganske lite, og har opplevd en helt ekstrem velstandsøkning, men barndommen med knapphet på leker og ting og drømmen om materielle ting, sitter i. Så minner og ting er vevd sammen til et tett hele, og omtrent alt har da affeksjonsverdi (bare man har somlet lenge nok med å kaste det), enten det er fine nedarvede anitkviteter eller noe tilfeldig souvenirnips fra Hellasferien på åttitallet.

Kanskje jeg burde ha samlet på alt av løpesko og sykkelstasj pga. minnene om alle de flotte turene?

Haha, selv så angrer jeg på at jeg ikke beholdt de første syklene mine (spesielt Tomahawken og den første terrengsykkelen en Nishiki Kodiak med Biopace og bakbrems på kjedestaget) og som et resultat av det har jeg sykler fra de to siste tiår som står og tar mye plass.
Når det gjelder sølvtøyet så kan det godt hende at en av generasjonene etter oss kommer til å hate oss for at vi kvittet oss med det. Jeg tviler feks på at muttern så for seg at Amerikakofferten hun sparte på oppe på loftet skulle bli en kul del av et salongbord 60 år etterpå feks. Jeg har titta litt på sølvtøyet og funnet ut at det er et såkalt "Flat Rose" bestikk, så i første omgang skal jeg prøve å få solgt det til noen som skal bruke det siden det faktisk kan tenkes at det er noen som vil ha et slikt. Syklene sitter litt lengre inne, men de kommer til å bli strippet etterhvert slik at jeg sitter igjen med rammene som kan henges opp på veggen i garasjen.

Vi kjøpte et gammelt småbruk tidlig på nittitallet. Der var det gamle aviser, håndarbeid og stasjon fra tidlig 1900, sent 1800. Skikkelig morsomt å finne, og artig å ha noe historisk og gammelt.

Når det er sagt, så er jeg usikker på om ting fra vår tid vil ha noe verdi om 100 år med tanke på produksjonsvolum? Det er lite som vil være skjeldent nok til å være av annen verdi enn affeksjonsverdi?

At du ikke samlet på Tomahawken din er selvsagt en generaltabbe av dimensjoner.
Men de var det heller aldri mange av.

Å fått tilbake min Tomahawk ville vært mye mer verdt, enn alt annet ræl mine foreldre prøve å dytte på oss av arvesaker. Men Tomahawken har gitt meg to uforglemmelige minner da. En kløyvd overleppe og ett stort arr på det ene kneet.

Haha, ja snakk om livsfarlig transportmiddel.

Når den ble forbudt på 70 tallet, ja da vet man at det ikke var helt trygt. Men man ble herdet og var mye tøffere enn de som bare kunne stille med Apache. Dessverre hadde disse litt færre hjernerystelser og skaffet seg tigirs racer i stedet ganske fort.

Ahhh, Apache med girspak på overrøret Det var tider det. Ganske riktig avløst av en Golden Flash noe senere.

Forbudt ble den vel ikke?
Fra Wikipedia:
"I samråd med Trygg Trafikk tok DBS sykkelen av markedet i 1973.

Hehe ok. Har bare hørt at det var slik. Men uansett en farlig sykkel var det. Ikke mye som skulle til for å tryne i svinger og slå kollbøtte bakover.

Men tilbake til topic så fant jeg mitt sølvtøy liggende å slenge i hanskerommet på en bil jeg hadde. Ante ikke hvor lenge det hadde ligget der, men hadde ett vagt minne om å få det utlevert engang. Hvor det er nå aner jeg ikke. Mulig vi har det for godt i forhold til foreldregenerasjonen. Det er ikke mye jordisk gods jeg kunne tenke meg å arve fra mine bortsett fra penger og bilder fra barndommen.

Solgte arvesølvet for ett par år siden på Finn.no
Priset det til ca 50-60% av nyprisen per da, og det gikk unna på ett par dager.
Hadde en del kniver, og siden håndtaket på disse har stålkjerne var prisen jeg ville fått om jeg solgte det til smelting kansje 1/3 av det jeg faktisk satt igjen med.

Sølvtøy går unna på auksjon. Se f.eks. http://www.skanfil.no/info.aspx?id=73&Shop=False

Du kan se på tidligere priser og regne på hva du sitter igjen med.