Psykolog i Trondheim

Er det ikke litt synd at man "må" være anonym for å fortelle at man sliter med angst og depresjoner, noe som er helt normalt.
Synd at slike lidelser forverres pga skam.

Vet ikke om det er så mye relatert til "skam" lenger, var nok dessverre slik tidligere.
Jeg tror kanskje mange velger å ikke snakke åpent om dette fordi en del av "oss" rundt er skrudd sammen slik at man trekker seg litt unna, når det blir et møte med noe som er ukjent. Enkelte venner og enkelte i familien blir kanskje mer på avstand når man er åpen, og dette ønsker man kanskje ikke som et tillegg når man "sliter". Litt på samme måte som folk takler bortfall av nære og kjære, enkelte vet rett og slett ikke hvordan de skal forsøke å være - og ender feilaktig opp med å trekke seg unna (ofte for en kortere periode)

Sånn sett så kan det komme mye godt ut av slike tråder som dette.

Sånn i farten kommer jeg på 3 fordeler og 1 ulempe ved å gå privat. Ulempen er åpenbar, det koster vesentlig mer. Fordelene slik jeg ser det:

1) Slipper å vente, og å gå gjennom "prosesssen" før du kommer til psykolog.

2) Det offentlige har en relativt strikt form med mye skjematur. Private står mer fritt til å velge form.

3) Ved bruk av psykolog gjennom det offentlige, kommer dette på ditt "rulleblad". Ved for eksempel fosikringsordninger gjennom arbeidsgiver vil forsikringsselskap anledning (med din aksept) be om journal fra legen din. Litt usikker på hvor mye forsikringsselskapet får utlevert, men nok til at dem kan sette begrensinger på hvilke lidelser som inngår i forsikringen.

Om økonomi ikke står i veien, vil jeg foreslå å starte privat. Om det viser seg å være behov for langvarig terapi, kan man søke via det offentlige.

Jeg antar at flere ser terrengsykkel.no som et litt privat og trygt sted. Men, selv om det er et flott forum, er det i høyeste grad offentlig. Å ikke ønske å legge ut i det offentlige rom vanskelige ting fra privatlivet sitt, ser jeg som fornuftig, rasjonelt og sunt, snarere enn det motsatte. Dette om det så gjelder skakkjørt økonomi, romantiske forhold som har krasjet, problemer på jobb, fysiske eller psykiske problemer. Det bør være helt opp til den enkelte hva man er komfortable med å legge ut for verdens nettbrukere å lese. Å forvirre det valget med "skam" er uheldig.

Ad spørsmålet: Fastlege eller dirkete til privat psykolog, så vil jeg foreslå begge deler. Her er det neppe noen grunn til ikke kjøre et parallelt løp, gitt at du har økonomi til det. Snarer tvert om; det er vel ikke noe du har som er mer verdifullt enn hodet: invester i det!

Takk igjen for alle innspill.

Jeg er selv litt overraska over at jeg har valgt å være anonym i denne tråden. Akkurat nå kan eller gidder jeg ikke formulere hvorfor det ble sånn. I virkeligheten er jeg et relativt åpent menneske og har som oftest ikke noe problem med å innrømme at jeg sliter psykisk.

Videre: Jeg er overbevist om at personkjemi i mange tilfeller har betydning for effekten av psykologbehandling. Dette er et slikt tilfelle. Det er ingenting patologisk over denne overbevisninga. Tvert imot.