ULTRABIRKEN 2016

Syntes de ruller bra. Har hatt de i rulletest mot Fast Track 2.2 Grid. Minimale forskjeller. Alt i alt virker Barzo som er veldig bra allround konkurranse dekk. Å ha det foran på Ultra var helt rått. Det beit seg fast i bakken.

Ikke uventet.

https://www.nrk.no/ho/_-det-er-ikke-mulig-a-reparere-slike-skader-1.13111072

Å neeeeei, sykkelspor i en sti! What to doooo....

Men fra spøk til alvor. Et par skikkelige regnskyll eller en vinter, og ingen vil se at det har vært syklet (ritt) her. Er det ikke ritt på disse stiene på et par år, så har gresset overtaket igjen. Skulle ikke tro disse menneskene hadde vært ute i naturen før?

Jeg skjønner godt at folk reagerer på slitasjen dagene etter et slikt ritt. Men skadene leges fort. Ref. TSR 2015.

Jeg tror det er smart å legge UB mest mulig så høyt i fjellet som mulig. Der er stiene mer sanddekte og ikke så påvirket av regnet. Ref. Hitfjellet i år. Når vi kommer godt under tregrensen så blir det mye jordekt bunn på stiene, som fort blir sårbare ved regnvær.

Og vips, dermed var vi også på landsdekkende radio.
Dvs. klageren var på landsdekkende radio.

Jeg synes det er besynderlig hvordan en samlet presse i nær sagt alle saker åpner døren for klager på sykling på vidt gap og så får sykkelsporten lov til å svare, men da er førsteinntrykket av at sykkel er noe herk allerede godt stemplet i folks hode.

Jeg har hytte på Elgåsen og har syklet og gått et rimelig antall turer på stiene i Sjusjøområdet og det er en ting jeg stadig blir overrasket over - det finnes knappast folk i fjellet der der oppe så lenge man holder seg unna Lunkefjell på sørsinden og Nevelfjell generelt. Jeg kan dra på 5-6 timer lange sykkelturer på stiene og møte mindre enn 20 turgåere og syklister tilsammen i løpet av dagen. Ultrabirken traseen var jeg delvis igjennom 3 ganger tidligere i sommer og i de nordlige områdene er fjellet så tomt for folk at det er direkte uansvarlig ikke å ha med seg en fulladet meobiltelefon.
Kort sagt er Sjusjøen/Øyer området så sinnsykt stort i forhold til antall brukere at det er imponerende at noen klarer å grave frem konflikter mellom turgåere og syklister.

Disse stiene leges i løpet av et år og det bør den forsvinnende lille mengden turgåere som bruker dem leve godt med.

Jeg er takknemlig for at vi som er hardt rammet også har et Birkebeinerritt... Jeg tror også at "skadene" vil leges fort. Jeg tror også at mange av stiene har hatt godt av slitasjen, kanskje flere vil begynne å bruke dem.

Utgangspunktet mitt er nesten likt (hytta er på Sjusjøen, og jeg tar vel så mange fjellturer til fots som på sykkel), og jeg deler oppfatningen fullstendig. Den eneste (varige) raseringen jeg ser i disse områdene er gravemaskinbasert tilrettelegging for gigantiske løypemaskiner

Noen burde jo svare alle motstanderne med å vise til hvor raskt det ble bra etter TSR igjen! Ser på FB-sida til NRK at dette vil "ta mange tiår" å reparere, men det er jo bare bambus. Jeg har ingen slike bilder og kan derfor ikke svare, men de som har burde kunne vise dem fram.

Syklet vi ikke en sånn gravemaskinbasert sti på vei mot Hitråket?
Går vel bokstavelig ann å legge ut kilometer med bilder av ødeleggelsene

Enig i at Øyerfjellet er tilnærmest folketomt. Jeg var der en uke i fjor midt i høysesongen. Det sørligeste jeg kom var Sjøsætra, hvor jeg møtte en håndfull grussyklister. Ingen tegn til stisykling (alle bilene jeg så med sykler var type XC pro). Nord for Vedemslia møtte jeg ingen, ingen turgåere og ingen syklister. Hverken da jeg var på tur til fots eller på sykkel. Bortsett ffra et par vi møtte på vei ned fra Åstkyrkja til Djupslia (jeg har en mistanke at Åstkyrkja er det mest populære turmålet i området.

Jeg pratet meg noen som hadde kontakt med Reiselivsrådet i Øyer om hva som må til for å utvikle Øyerfjellet til mer antraktivt for fjell/stisykling fordi de så det som et utviklingspotensial.. Vi var også innom UB. Det vil da alltid bli en avveieng mellom det å kunne føle seg første man på stien og å måtte sykle i kø på 'E&'-en.
Personlig trur jeg at fravææret av et 'Sjusjøen' på Øyerfjellet uansett vil komme til å begrense mengeden av besøkende, om det er turgåere eller syklister. Men å åpne opp stiene slik det i sammneheng med UB er gjort etter Djupen (som er 100% sykkelbart nå, og det var det så absolutt ikke i fjor sommer) var et av tingen vi kom frem til. Man trenger ikke mye bredde. Og det gjørmehulet fra reportasjen som antgelig skal være fra UB. Det ligger en 100m lang klopp over myra for å komme ditt.

Dette burde ikke komme som noen overraskelse på noen. Men det er vanskelig å forstå at oppegående folk tror det er mulig å "ødelegge" naturen, med mindre vi snakker om bulldozere og dynamitt. I det lange løp er det alltid naturen som vinner kampen mellom natur og menneske.

Jeg må gi medhold i såpass at på veldig kort sikt (typ: høsten 2016) med mindre det kommer en ny periode med mye sol og varme utover. - så kan man godt kalle stiene ødelagte. Helt ærlig - jeg syklet langt bak i gruppa på UB og jeg synes også det så helt jævlig ut! Selv som syklist var ikke dette særlig nais å sykle i. Å sykle på disse stiene var som å gå med støvler i myra. Dekkene "slurpet" seg igjennom gjørma.

Neste vår, derimot etter litt varme og vekst, er jeg villig til å vedde mye på at det man har igjen er de samme flotte stiene - muligens litt tydeligere - til glede for alle. Og ingen vil snakke om UB.

Som mange her har nevnt før: Det er et mye større problem at stier gror igjen, fordi uteaktiviteten i skog og mark avtar. Folk er for opptatt med å finne Pokemons nede i byen. Gikk Tur-O i går. Det som var markert som tydelig sti på kartet var nesten ikke til å finne igjen. Min tanke var at jeg håper de legger det årlige mosjonsløpet i denne traseen slik at stien blir åpnet opp igjen.

Men jeg tror kanskje ikke at å bruke rødmerkede "T"-stier til sykkelritt på flere hundre deltakere, er det mest "taktiske" sykkelfolket kan gjør.

Jeg ser av forumet her at UB løypene er veldig populære - og jo mere knot-sti jo høyere jubel. For meg så får jeg litt følelsen av at man er like programforpliktet til å hylle UB, som å digge mikrobryggeri-øl uansett om det så smaker våt hund. Personlig synes jeg kilometervis med steinete fjellstier ble veldig ensformig i lengden, og selv om jeg ikke er vilt begeistret for å sykle på grusvei heller, så synes jeg grusveiene ble et herlig avbrekk. Men jeg tar ad nota at både jeg og 26" sykkelen min er utdatert ift denne type ritt. Gøy å ha gjennomført det og bittelitt stolt av meg selv for det. Dyp respekt for de som klarer å sykler UB fort.

Men skal UB ha 600 deltakere eller fler, tror jeg det tvinger fram valg av trasse som tåler dette antallet vesentlig bedre enn årets stier. Kanskje noen synes rittet blir kjedeligere av det, for egen del kan teknisk terrengsykling bestå av flere kopmonenter enn det årets UB tilbød. Mer variasjon ville vært morsommere, synes jeg personlig.

Skal rittet være slik det er, eller mer knot-sti, bør man vurdere et deltaker-tak på langt under 600. Det er muligens like greit (?)

Jag tycker väl det mest intressanta är att bilderna i artikeln ju inte ens visar något som ser spesiellt dårligt ut. Den översta bilden ser ju väldigt många stiar ut om man syklar dem når det är blöt. Om några hade gått dem så hade det sett sån ca lika dant ut fast med fotspår. Det där tror jag torkar upp snabbt.

Den nedre bilden ser lite värre ut men där är det väl mest fotspår efter syklister? Det lär väl också torka upp snabbt.

600 syklister sliter sjävklart endel på naturen men den typen spår i bilderna tror jag försvinner fort.

Skulle vara interessant med före och efter bilder så att man kan se hur ödelagt det är om några veckor eller månader.

Jeg tror (ut fra hvordan jeg selv tenkte tidligere) at "ødeleggelse" er det når det ikke er slik man selv ønsker at det skal være. Derfor ser man på gjørmete stier som ødeleggelse, fordi det ikke er pent.
Jeg forventer ikke at folk flest (som denne klageren) har et så veldig bredt perspektiv på slike ting. De fleste tenker mest på seg, sine og sine egne preferanser og om han synes dette er stygt så argumenterer han mot det, uten å tenke lengre enn det han ser akkurat foran sin egen nese der og da. Som de fleste av oss.

Noen kunne ha grillet ham litt for å finne ut hva hans egentlige problem med dette er. Petter Syverund burde som hytteeier i området skjønne at hans bidrag til ødeleggelse (i et kortsiktig perspektiv) av naturen der oppe langt overgår det som samtlige Ultrabirkebeinere har fått til på stiene i alle år det har vært arrangert.

Naturen blir ikke ødelagt av dette. Det utrydder ingen planter eller dyr, eller dreper noe som har følelser, det fjerner ikke grunnfjellet og om et år eller to er dette en fin gresslagt sti man kan gå etter. Det verste som kan skje er om dette skaper en liten bekk, men det vil ikke være noen forskjell på denne bekken og tusentalls andre i fjellet. Og det paradoksale er at om 300 år så kan dette være verneverdig kulturminne.

Jeg har vel endret min syn til dette:
Naturen i seg selv har ingen følelser, og hva som er ødeleggelse av den vil derfor kun være definert ut fra hva vi mennesker mener. Selv andre pattedyr bryr seg ikke om en vei eller en hytte, eller en dam for den saks skyld, så lenge det ikke påfører de lidelse eller forstyrrelse. De har ikke noe estetisk perspektiv på slik saker.

Hva som er ødeleggelse av naturen kommer derfor an på det menneskelige perspektivet. For en person som der og da ser sykkelspor på en sti hvor han helst vil slippe å tenke på annet enn urørt natur så er noe slikt et problem. Går man over på et 1-2 års perspektiv så vil ikke dette være ødeleggelse, med mindre man ser på alle stier på fjellet som ødeleggelse. I et slikt perspektiv vil man måtte over på grusing eller mindre utjevning av løsmasser i terrenget for å kalle det ødeleggelse. Går man enda lengre ut i tid (noen tiår) så er heller ikke det ødelegglese fordi det vil ha grodd til og erosjonen har begynt å jevne det til.
Etter noen hundre år snakker vi om kulturminner, og etter noen tusen år arkeologisk interessante saker. Etter noen titusen år har kanskje isen og erosjonen fjernet alt.

2011 var visst et ille år i følge en link i artikkelen. Kan noen si noe om hvordan det ser ut der nå?

1. Siden norsk presse helt mangler kritisk sans og lar alle klagere slipper til, håper jeg på snarlig fjerning av momsfritak, så vi kan få enda litt mer fortgang i aviskutt.

2. Hytteiere bør helt generelt ikke få uttale seg om noe i nærheten av hytta si.

Ikke jeg heller enda jeg uttaler at folk må sykle og gå tur så mye de orker rundt hytta?

Mener at jeg så bilder fra de varige ødelagte stiene fra TSR 2015 som viser at skadene langt på vei er reparert året etter. Jeg som husker feil ? Dere som sykler i Østmarka, hva er status ?

Er det noen som tar på seg å ta noen bilder på samme tid neste år ? Efaringer fra tidligere UB i regn ?

Hvorfor må egentlig stier fremstå som pene og "ubrukte"?

Jeg var vel en av de siste i løypa, og mener jeg kan uttale meg litt. Terrengslitasje i skogen og på traktorvei rettes i løpet av kort tid. Over tregrensa så kan jeg ikke skjønne noe annet en det ble litt gjørme. Syntes det var lite utvidelse av løypa. Dette hadde vært klin uansett denne dagen. Skal jeg være kritisk til noe, så var det vel mye gel poser i terrenget. Men det fikset vel løypesopere.
Dette ordner seg greit ☺

Jeg synes forøvrig at DNTs leder på Lillehammer bør gå litt i seg selv. Om han er kritisk til dette bør han vel også være kritisk til egen virksomhet. Stier merket av turistforeningene kan jo mange steder være gedigne gjørmebad i flere meters bredde.

Jeg hadde heller ikke spesielt mange bak meg, og selv om det var til tider veldig gjørmete, så hadde jeg ikke inntrykk av at stiene var blitt utvidet.

Syns ellers løypa var riktig bra, men ergret meg stort sett konstant over været. Stiformen viste seg nemlig å være altfor dårlig til å håndtere det våte føret som det ble, så det ble mye trilling. Klarte ikke å la være å ergre meg over hvor mye morsommere det hadde vært hadde det vært tørt.

Men det er bare en ting å gjøre, øve mer til neste år

Sjettereis på ultrabirken her! Og gud bedre så moro det var i år! Tidligere år har jeg aldri hatt helt dagen. Og med en 26" sliten hardtail har det blitt mye gåing, men kom meg da i mål på et vis, men med mye hating underveis. Hadde en ganske god dag i fjor, men da rakk jeg ikke sperrefristen på Pellastova. Var vel ikke alene om det. Var så misfornøyd at jeg hadde lyst til å boikotte hele ultrabirken for resten av livet. Meldte meg på Offroad Finnmark 300 som en revansje, og for å bevise for meg selv at jeg var god nok. OF300 gikk som en lek. Jeg trodde jeg skulle være fornøyd med sykling for i år etter OF, men den gang ei. Og UB-løypa i år så jo morsom ut, logistikken var plutselig på stell, ordna barnepass pluss feriedag på jobben, og så meldte jeg meg plutselig på og tenkte jeg skulle gi UB en sjanse til. Og jeg angrer ikke på det! Jeg svømte meg gjennom finnmarksvidda også, så gjørmesykling var ikke akkurat noe nytt. Hadde jeg bare huska på å smøre kjedet før start (I know... amatørfeil!!) så hadde jeg vel sluppet å skylle drev og gir oppi hver eneste bekk og mase om kjedeolje på hver eneste matstasjon. Hadde jeg starta med riktig dekktrykk så hadde jeg sluppet å kløne de første 4 mila før jeg stoppet for å slippe ut. 20 foran og 25 bak er for mye. Note to self der altså. Stiene var morsomme, og jeg sykla mye mer enn jeg har gjort i tildeligere UB'er. Jeg digger den nye 22-lilleskiva mi! Mye bedre å sykle sakte enn å gå.

Grusinnslagene var kjærkomne og det var godt med litt avbrekk. Rakk liksom aldri å gå lei i år. Aldri noen uendelig lange stistrekker. Hata ikke en eneste gang jeg. Jeg syntes Hitfjell var langt, men her hadde jeg det meste av ekstremværet med sidelengs regn og haggel og torden og tett tett tåke. Blåste jo av stia! Tryna og kløna masse. Veggen av motvind fra siste stiparti og inn var jo kjip (siste stiparti var også kjipt for å si det sånn), men her hadde jeg hyggelig selskap frem til Elgåsen. Hadde jeg vært 5 meter raskere hadde jeg fått et telt i huet nærmere Sjusjøen eller hvor det var. Fikk det i beina så hadde ikkeno å gå på i bakkene og det var rett ned i krabbegiret så fort tyngdekraften jobbet i mot meg siste par mila. Men det å komme ned til fredagsbirkerne og suse forbi dem, og suse ned mot ballettbakken, og ned ballettbakken.. det er bare episk. Fikk kribling i kroppen jeg, så utrolig moro. Hoppa nedover langs parkeringsjordet og kjørte over målstreken med et stoooort glis. YES! Bare å glede seg til neste år!

Og jeg vil avslutte med en ting: Jeg må nevne at dere som passerte meg bakfra i terrenget var utrolig greie. Jeg hadde gruet meg til singletrack-partiene for jeg fryktet at det ville bli mye mas med forbikjøringer og at folk skulle ligge oppi bakhjulet på meg. Tidligere har folk stressa seg forbi meg, og jeg har kjørt av stia får å slippe folk forbi, ødelagt min egen rytme uten å få antydning til takk. Men i år var samtlige så greie og vennlige. Ikke no stressing forbi, men de spurte pent og takket og bukket så mye på sin vei forbi. Sånt synes vi i baktroppen er skikkelig ålreit. God stemning fra ende til annen. Så tusen takk, og fortsett med det

I mål på 8:06 og er helt sinnsykt fornøyd med det.

det er vel ingen som har påstått det heller,
kan utmerket godt skjønne at enkelte blir grinete hvis favorittstien er forvandlet til ett sammenhengende gjørmehøl som følge av ett sykkelritt

ser jo det samme selv lokalt, enkelte stipartier er fullstendig ødelagt som følge av sykling om høsten

NOTS Lillehammer og omegn har svart både her og der i løpet av dagen:

"Petter Syverud kommer i GD 29. august med en bekymring rundt hvilke konsekvenser det har på naturen når arrangementer som Ultrabirken avvikles. Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) stiftet i vår lokallag på Lillehammer. Vi er en ikke-kommersiell organisasjon som har fokus på holdningsarbeid, ferdselsrettigheter, og tilrettelegging/vedlikehold av sykkelstier. Vi deler Syveruds bekymring over slitasje og skader på stinettet i området, samtidig vil vi få komme med noen nyanserende tilføyelser.
Tidligere i sommer har Øyer Turskiløyper, Hafjell Bike Park, Hafjell Freeride Klubb og NOTS gjort en stor jobb med klopping av stier mellom Pellestova, Malmtjørnet, Reinsfjell, Hitfjell og en del av Hitråket. Dette kom i gang etter at Øyer Turskiløyper søkte Sparebankstiftelsen om midler til sti-vedlikehold. Vi har gjennom flere dugnader utbedret stinettet betydelig, slik at det tåler flere fotgjengere og syklister, også i dårlig vær. Dette arbeidet kommer vi til å fortsette med videre, og alle som ønsker det er veldig velkomne til å bidra!
På seinsommeren har Lars Ragnar Manengen og andre, delvis på oppdrag fra Birken, gjennomført klopping også lengre nord på Øyerfjellet. I tillegg til kloppingen har mange delvis gjengrodde stier og råk blitt åpnet ved forsiktig klipping og rydding. Dette vil bidra til bedre fremkommelighet og kan også være med på å spre trafikken i fremtiden.
Tiltakene som er gjennomført har minst like stor verdi for gående som for syklende – det er en generell utbedring av stiene, slik at alle brukergrupper kan få en bedre opplevelse. Som Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har påpekt, sliter ikke syklister mer på underlaget enn fotgjengere (i noen tilfeller heller motsatt); det er underlag, føreforhold og atferd som betyr mest for hvordan en sti utvikler seg. Terrengsykling vil, som all annen markabruk, medføre slitasje dersom man ikke tar tilstrekkelig hensyn til vær, underlag og andre faktorer som spiller inn på slitasjegraden. Følger man NOTS sine stivettregler, og i tillegg holder seg unna de bratteste, mest trafikkerte stiene - spesielt når det er vått- er det lite som tyder på at stisykling gir særlig slitasje på terrenget.
Ultrabirken 2016 ble gjennomført under ugunstige forhold hva stislitasje angår. Kombinasjonen av regnvær og 600 syklister kan helt klart være uheldig, og i fremtiden bør man vurdere om man skal ha alternative traseer i tilfelle dårlig vær. Erfaring (fra f.eks. Østmarka etter Terrengsykkelrittet) viser imidlertid at stiene har en forbløffende evne til å reparere seg selv. Nå er situasjonen rett i etterkant av rittet dokumentert med bilder, og vi i NOTS kommer til å følge med på stiene for å se hvordan de utvikler seg det neste året. Vi takker Syverud for et saklig og konstruktivt innspill, og håper at alle interessegrupper i området vil være med i arbeidet for å bevare og utvikle det fantastiske stinettet vi har rundt oss."

Sykler i Østmarka ukentlig og alle skadene fra TSR 15 er helt borte. Noen av stiene har riktignok blitt noe bredere, men det må være innafor. Strengt tatt var det allerede fint i august samme år. Nå gror det nok noe fortere i Oslomarka enn på høyfjellet, men er rimelig sikker på at det kommer til å se mye bedre ut på kort tid. Interessant hvordan noen alltid har kompetanse nok til å forklare hvordan slitasje fra syklister er evigvarende.

Jeg har forstått det slik at Ultrabirken i år var mer flyt og mindre knot. Vinneren syklet vel også på HT. Er dette en ny standard på løypene? Og kan i så fall menigmann få en god opplevelse i UB på HT (Scale 710).

Jeg ble ferdig med grusbirken i helgen, men Ultraen frister slik den ryktes å ha vært i år.

Trenger noe å trene/øve mot.

Nissen kjørte på en Stevens 29", mer egnet enn 27,5" For de fleste er nok en lett fulldemper klart å foretrekke, selv på enkle stier. Men for all del, Scale 710 har egnet geometri, og Tange viste jo at UB går på 26" fra Biltema også - særlig hvis man skifter bremsene

Jeg bruker jobbpendleren min, Nakamura Grade 5.27 på sti nå og da. En alu 27,5" som er meget kort og bratt og med en ganske dårlig stigeometri sammenliknet med din Scale. Jeg sykler da på Nordmarkastier, som er steinete og røttede og langt fra flyten på fjellet og UB. Det går saktere og det er tyngre, men det går det også. Bra trening på alle måter, blir straffet for alle feil

Det må sies at Manengen kanskje har en artig plan i ermet. Ett år eller to med fin flytløype, for å få stadig flere til å tenke at de kan sykle UB istedenfor Birken. Og så, når han ser at mange av ledertypene melder seg på UB, serveres et helvetes knot for å bryte ned selvtilliten til hele røkla. Blir gøy.

Du klarer det helt sikkert, men det var ikke såå "lett" og så flyt som enkelte sier, i mine øyne.
Løypa var knallhard for de aller fleste. Jeg har ca 3.10 i Birken i 2014 og 2015, har litt dårligere form enn det, men ville trolig syklet på under 3.20 på en normal dag utifra form i år.
Syklet UB i år på 7.14. Det var en lang og knallhard tur for min del. Følte jeg fikk mye juling av stiene underveis. Syklet på rittfulldemper.

Årets utgave var nok den letteste mht knot/gåing. Til tross for vær/føre gikk jeg mindre i år en tidligere år, så flere har nok mulighet til å gjennomføre en slik trase. Så er selvsagt spørsmålet om vi ønsker at UB skal bli så "lett" at de fleste kan gjennomføre. Men skal ikke kaste meg inn i den diskusjonen nå, men vil som flere savne fjellstiene hvor en må gå/knote litt, men som også gir følelsen av å være på tur og ikke at det bare er et ritt. Skal sies at været vi hadde gjorde at en ikke så mer 50 meter, og det var helt greit å slippe å svinge til høyre på Storåsen og innover Lunkefjell på fredag he he.

Men årets løype hadde også den utfordring at den var lett teknisk så går det fort, dvs er lett å sykle fort, det er letter å henge med de som er bedre form/teknisk, og dermed er lettere å gå på en smell (fordi det er lettere å kjøre for hardt). Mao, kan den kreve litt mer selvinnsikt. Den som ofte forsvinner i konkurranse he he. Og husk, selv med årets "lette" løype må en påregne en tid som er mellom 2 og 3 ganger så lang vanlig birken. Så den krever at en er i bra form, og lagt ned bra trening i forkant. Både mentalt og fysisk, det førstnevnte må en bare erfare, vet mange førsteårs deltagere har gått på en smell der, de tenker at dette blir moro, masse stisykling osv, men er ikke vant til å være sliten inn på sti, med høy puls etc. Dermed blir det ikke moro, selvtillit faller og det blir litt mørkt. Kjenner noen som har vært ivrig på sti som knapt har sittet på stisykkel etter UB pga dette. Det er jo dumt da vi har den beste tiden til det nå etter UB. Mao, tenk deg godt om før en blir med.

Halvdemper går fint, men heldempa er bedre. Har syklet Halvdemper siste to årene. Tenker jeg selv er god til å sykle på sti med ritthalvdemper. Men på UB blir jeg frasyklet i terrenget så det holder. Mener at årets trase var så bra som UB kan være i forhold til halvdemper, men når det ble så vått/gjørmete som det ble så jeg klasseforskjellen på meg på halvdemper og andre på heldempa. Det handlet selvsagt om teknikk og fysisk kapasitet, men også det å sitte mest mulig på sykkelen. Og utelukkende oppover/flatt jeg opplevde dette, nedover hang jeg greit med og til og med kjørte i fra uten at jeg kjørte over evne. I fjor på tørre stier var det motsatt, jeg tråkket fra opp og hang ikke med nedover. Da var det tøffere utforkjøringer, i år var det ikke noe teknisk utfor utenom siste delen av Hitfjell. Da snakker vi 100 meter eller noe. Nissen skal ha masse kudos, men han er i verdenstoppen, og jeg er ikke en gang best i klubben he he. Det ironiske var jo det en stund så ut som en heldempa skulle vinne Lørdagsbirken. Eller mulig det ironiske var at en 26er fra 2007 vant (det har fått lite oppmerksomhet synes jeg, er vel ikke så kult for bransjen kanskje he he).

Kort fortalt Raskall; lyst på et eventyr så meld deg på, men skal du fullføre så vit at dette er mye mye hardere en vanlig birken, både mentalt og fysisk. 27.5 ht går bra bra, men heldempa er bedre.

Tenkte jeg skulle kommentere det med skade på stier også, men lar være, får respektere at de som har hytter/brukere i nærområdet får ha lov til å klage i media, om de tar aldri så feil. NOTS har en forsonende tilnærming, og tipper det er lurest. Men de nissene (ikke Søren) tar feil da, for stiene her kommer til å bli bedre en før om en stund, for både vandrere og sykelister.

Var det forresten noen som tok "den j**la steinen forran treet" i år?

Sporet går jo nå mer rundt enn over, så var halvis ute på siden av steinen før jeg oppdaget fadesen....