Fast løype i Ultrabirken?

Mitt forslag er å lage en mer eller mindre fast UB-trasé fra Rena til Lillehammer eller evt. fra et annet startsted. En fast trasé kan godt starte på Hafjell eller Lillehammer selv om jeg synes start på fredag fra Rena er best. Som utgangspunkt ville jeg brukt partier fra rittene 2013, 2014 og 2015.

Fordeler:
1. De som melder seg på vet omtrent hva en går til
2. I år med ekstreme føreforhold vil en kunne ha faste alternativer med B-løyper på visse partier på samme måte som det er foreslått å gjøre på Terrengsykkelrittet.
3. Det blir enklere å planlegge optimal bemanning på matstasjonene og andre støttefunksjoner og dessuten kunne angi realistiske sperretider
4. Ikke så krevende å planlegge løypearbeid på forhånd - resurser kunne heller brukes til å preparere de mest sårbare partiene

Ulemper:
1. Hjemmebanefordel for syklister som bor i nærheten.
2. Fare for at trening i løypa kan skade underlaget.

Som dere forstår legger jeg mindre vekt på de to siste punktene,men vil likevel diskutere dem.

Hjemmebanefordelen er irrelevant siden det uansett blir litt hjemmebanefordel for lokale ryttere på samme måte som de som bor i Nord-Gudbrandsdalen har hjemmebanefordeler på Furusjøen rundt. Også i dag sykler vel en del ryttere fra Lillehammer og Hedmark i Ultraland.

Det andre argumentet vil jeg gå litt mer inn på:
Stiene har alltid unngått naturreservatene i området (Hemmedalen og Stålseterlia). Stiene i Ultraland er faktisk ikke spesielt sårbare. Over tregrensen er stiene spesielt robuste og terrenget drenerer regn svært godt. De siste 12 månedene før UB2015 var nedbøren 50% over gjennomsnittet og det hadde kommet rikelig med nedbør månedene før rittet. Torsdagen og natta før rittet regnet det også. Stort sett var det likevel umulig å se at det i hele tatt hadde vært syklet i løypa etter at faktisk mer enn 400 ryttere hadde passert. Under tregrensen var det noe mer sølete, men jeg kunne faktisk ikke heller her se at det var snakk om skader på stiene. De mest sårbare partiene kan man prøve å unngå. I en fast løype kunne en koste på seg å forsterke svake partier. I verste fall ved å beskytte med klopper selv om jeg ikke kan fordra klopper, i hvert fall ikke når de består av to altfor smale langsgående planker som gjerne er såpeglatte, særlig for ryttere litt bak i feltet. Slike klopper er OK for vandrere. Et bedre og miljøvennlig alternativ er å steinsette visse partier. Da er det ikke snakk om pukk og heller ikke tekniske «stone gardens», men å steinsette ved å forsterke stien med 10 til 30 cm store steiner på samme måte som mange gamle seterstier i fjellet som sannsynligvis ble laget for at det skulle gå an å trekke fram en kjerre med store hjul. Det burde være lett å få tillatelse til fra grunneier til dette og sannsynligvis vil også hyttefolk og turgåere være positive. De er dessuten nesten vedlikeholdsfrie.

Eksempel på forsterket sti. Ikke akkurat flytsti, men slitesterk sti med grei fremkommelighet:

Uenig av flere grunner, men mest fordi det som lokker mest med Ultra er at det er nye stier og varianter hvert år. Samme løypa hvert år gjør rittet mer forutsigbart og kjedeligere. Det samme gjelder TSR, så håper at de også vil fortsette med nye traséer hvert år, selv om det har vært antydet noe annet. Skulle gjerne sett at Furusjøen også gjorde noen endringer årlig, men ikke så lett å gjøre det der, pluss at løypa er så vill at det tar tid å bli lei av den.

Enig med runermm her, liker det slik som det er nå. Når det er sagt så er det bra innspill fra trådstarter, og gode vettuge tanker.

Det jeg er redd for er at utviklingen til UB vil gå mer i retning av en mer og mer utbedret løyprtrasse for massene og et økt fokus på tidsaspektet. Jeg liker at løypen er ukjent og de som melder seg på nå vet jo allerde sånn omtrent hva de går til.

Dersom de skulle gjort noe, så kunne jeg faktisk tenkt meg at de flyttet hele greia ut av Birken-opplegget og arrangerte dette som et rent høst-ritt med start og stopp i Lillehammer og la Birken være Birken.

Eller hva med Enduro-Birken?

Det jeg ville prioritert er å identifisere problematiske partier og missing links i stinettet. Så ville jeg invitert til lokal dugnad for å fikse disse strekkene slik at hele nettverket framstod som enda mer attraktivt. Jeg tipper at både grunneiere og driverne av Hafjell blir temmelig lydhøre for den slags aktiviteter når de begynner å forstå hva tryslingene egentlig holder på med.

Ja, jeg kan si meg enig i at opplevelsen hadde vært bedre dersom de små avbrekkene med ytterst ulendt terreng, kun egnet for bæring, hadde vært utbredt.

Hvor store overraskelser er det egentlig? Som Aksel Selmer sier: "Men det er disse stiene vi har tilgjengelige, og de vi kommer til å bruke". Dersom man har vært med noen ganger så har man kjørt de fleste stiene den ene eller andre veien.. Hjemtur over Lunkefjell og Nybu med eller uten Nevelfjell? Dette er ganske gitt. Skal vi oppom Hornsjø eller rett til Snultra? Årets stier var vel 90% likt med 2013. Den største overraskelsen i år var at måtte oppom Skramstad. Wow! Den største overraskelsen i 2014 var at fikk et par hundremeter utforløype på Hafjell. Gjesp. Jeg kan ikke si att jeg holder pusten den siste mandagen i august når løypa blir offentliggjort. Det blir bra uansett.

Dersom starten legges til Hafjell, vil det også bli de samme stiene som skal tråkles sammen.

Hva sier Aksel til forslagene dine?

Så vidt jeg husker, er det en avtale med grunneiere om at løypa ikke skal offentliggjøres før samme uka og at løypa skal endres litt hvert år. Dette var noe de måtte gjøre for å i det hele tatt få lov til å bruke en del av områdene.

Ingenting varer evig. Naturen forandres på grunn av bruk.
Enkelte brukere ønsker å «korrigere» naturen fordi den på grunn av bruk har endret seg eller fordi den ikke «passer dem» helt.
Enkelte «type» terrengsyklister varer ikke evig. Det var, og er fortsatt de som likte det slik naturen var. Det var utfordrende, en måtte sykle de svingete stiene, over tekniske partier istedenfor å sykle rundt. Det kan man fortsatt gjøre, men stiene er blitt bredere, rettere, brune partier, våte partier sykles bare større og større. Noen terrengsyklister ser seg faktisk rundt og er på tur i naturen, ikke bare en forbruker av den.

Utstyret har blitt bedre. Det sykles fortere. Kan det tenkes at en også kan oppnå flyt selv om man bare hadde HT med 26 hjul og 80 gaffel?
Jeg som har syklet i Ultraland i mange år, har sett utviklingen. Noen av terrengsyklistene har muligens aldri vært av den gamle «typen» terrengsyklist, mens andre varer ikke evig som den «typen». Noen vil gjøre stiene mer attraktive, noen mener at rittarrangør må gjøre stiene «bedre», mer flyt. Forandre naturen slik at det passer den «type» terrengsyklist. En «type» som nærmest forlanger flyt i et noe så ubetydelig i naturens verden som et sykkelritt, eller på søndagsturen.
En annen type som mener at ett ritt ikke skaper sår i naturen. Det er ikke så lett å unngå sårbare partier. Terrengsyklisten vil sykle «flyt» og moro, men det er sånn at mellom disse er det sårbare partier. Jeg har kjent «hver stein» i Ultraland siden før UB. Jeg har sett hva økt bruk kan ha av konsekvenser. Sårbare steder som var OK, mens det i ettertid har blitt til en «kronisk» gjørmepytt. Klimaet forandrer seg, det er blitt våtere enn det var for noen år siden. Det må brukeren ta hensyn til og aldri bruke som en årsak til at det blir som det blir. Brukeren må tilpasse seg naturen.

Med et GPX-spor i gode kart, med et ritt, med et attraktivt rykte så blir det flere og flere brukere. Mennesket er flokkdyr som samler seg på de beste «beiteområdene». Det er bruken over tid som forandrer, ikke nødvendigvis Rittet. Det er brukerne som tar «uskylden» på stiene.

Spørsmålet er hvordan og i hvilket omfang terrengsyklistene skal tilpasse seg den smale stien, de krappe svingene, den store steinen midt i stien, de våte partiene.
Tenk selv når søndagsturen planlegges. Velg tid, sted og omfang for turen med hensyn på flere faktorer som f. eks tørt/vått, mye folk/få folk. Kanskje det ikke skal sykles «der» de dagene. Når det sykles: ta utfordringen med å sykle de krappe svingene, over steinen, midt gjennom vannpytten. Tenk at du alltid skal yte maksimalt for at klopping, steinbygging og annen utbedring ikke blir nødvendig etter at du har brukt naturen.
Ingenting varer evig, men vi kan søke å ta vare på det med de ressurser og evner vi selv har. De som vil endre naturen uten selv å endre egen atferd, får heller sykle der naturen har tilrettelagt det slik dem vil ha det.

Enorm variasjon fra år til år kan det ikke bli, men nok til at det blir mer interessant. Ved å kikke litt på Mtbmap.no så virker det dessuten som det fremdeles er mange ubrukte muligheter. Med litt målrettet stiarbeid kan antagelig enda større potensial utløses.

Fra en som har sett denne problemstillingen med arrangørøyne et antall år;
Den enkleste måten å få horder til å gå som blinde lemen frem og tilbake over de samme bløthullene i vårløsninga er å arrangere et sykkrlritt som bruker denne traseen fast. Til arrangør og grunneieres forvilelse legger gjerne klubber og kompisgjenger sine organiserte treninger til rittløypa. Kjempelurt.
I tillegg blir det gjerne mer sykling i "rittfart" når det trenes i ei rittløype. ikke akkurat konfliktdempende det heller...

Den vanligste avslagsårsaken jeg har fått fra grunneiere er omtrent som "selve rittet er helt greit, men all den hodeløse treningssyklingen i traseen i forkant gjør at vi sier nei i år"...

Som hytteier i området og medlem av Sjusjøen Vel vet jeg at den problemstillingen er høyst reell i UB-land også. Med ukjent løype får vi en langt større spreding av slitasjen og mindre brukerkonflikter

Som førstereis synes jeg noe av sjarmen og spenningen var at løypa var ukjent for alle inntil samme uke. Ultra er litt anderledes sammenlignet med tradisjonelle ritt som gjør at det var interessant å være med.

Jeg hadde ikke blitt med på Ultra flere ganger om det var samme løype hvert år. Det er fint terreng, fine stier og alt det der, men ting som er fast fra år til år får likevel et "been there, done that"-preg. Det unngår man med Ultra med varierende løype. Synes jeg kjente igjen veldig mange av stiene fra i fjor, men noen ble kjørt andre veien, og det var uansett en helt annen opplevelse nå sist.

Det du snakker om er vel sikkert relevant for en som gjennomfører en søndagstur, men det vi snakker om her er å arrangere et sykkelritt for 600 deltakere hvert år. Da er det ikke du, men arrangøren som velger løype og derfor har ansvaret. Er du helt mot å beskytte sårbare partier med klopper, bruer og evt. steinsetting? Hensikten med mitt forslag var ikke å lage mer flyt, men å beskytte naturen.

En annen måte å beskytte naturen er å sette langsgående bånd på begge sider av stien enkelte steder for å sikre at alle kjører i hovedsporet. Det har blitt gjort enkelte ganger på et terrengpartiet over fjellet på Sykkelener'n (Oppdal) som går gjennom et naturreservat. Dette har gått svært bra med ca 1500 deltakere hvert år. Det oppfordres til ikke å trene i dette partiet og det fungerer, så vidt jeg forstår, også bra.

Deltagerne har konkludert med overveldende flertall for at traseen varierer fra år til år. Ca 85% synes dette er bra, mens 7-8% synes trassen bør vær den samme hvert år.


Kilde

Sammen med de gode argumentene for å spre slitasjen i resten av sesongen tror jeg den saken er avgjort. Selv til hører jeg de som synes at det er bra med variasjon. Og bra at Birken ikke setter alle kluter til med forbedringer slik de har gjort i den andre løypa

LarsB

[/quote]Det du snakker om er vel sikkert relevant for en som gjennomfører en søndagstur, men det vi snakker om her er å arrangere et sykkelritt for 600 deltakere hvert år. Da er det ikke du, men arrangøren som velger løype og derfor har ansvaret. Er du helt mot å beskytte sårbare partier med klopper, bruer og evt. steinsetting? Hensikten med mitt forslag var ikke å lage mer flyt, men å beskytte naturen.

En annen måte å beskytte naturen er å sette langsgående bånd på begge sider av stien enkelte steder for å sikre at alle kjører i hovedsporet. Det har blitt gjort enkelte ganger på et terrengpartiet over fjellet på Sykkelener'n (Oppdal) som går gjennom et naturreservat. Dette har gått svært bra med ca 1500 deltakere hvert år. Det oppfordres til ikke å trene i dette partiet og det fungerer, så vidt jeg forstår, også bra.[/quote]

Jeg er noe usikker på om du har lest alt jeg skrev like nøye. Alle har et ansvar, både arrangør og den enkelte syklist, under ritt og under all annen bruk, om de kun "leder" seg selv, noen få eller mange. Syklistene bør først og fremst ha et fokus på hva de kan gjøre. Jeg synes derfor det er ganske merksnodig at syklisten mener at noen skal skal sette bånd i naturen som en høyre og venstre begrensning slik at syklisten kan fraskrive seg ansvar innenfor båndene.

Det vil ikke forundre meg om Ultrabirken vil utvikle seg i en retning som er en middelvei mellom det som er diskutert her. Jeg tenker på følgende:
- Starten flyttes vestover slik at det det ikke blir 2 timer grus først
- Mange av de samme traseene gjenbrukes, men med noe variasjon fra år til år
- Enkelte stistrekk forsterkes slik at de blir mer bærekraftige gjennom f.eks omlegging utenfor våtområder, steinsetting o.l.

Ved å flytte starten vestover er det mulig å benytte enda flere "fjell" i rittet som vil spre trykket i både trening og ritt mere. Enkle utbedringer vil være til det gode for både terrengsyklister og fotturister.

Tar stisyklingen av i Trysil vil det heller ikke overraske meg om turistnæringen i området rundt Lillehammer vil fronte at enkelte stistrekk i fjellet forenkles for å nå større brukergrupper.

Hva slags brukergrupper tenker du på mhp å forenkle stistrekk (relatert til utenforveisykling)?
Litt annen vinkling: hvem skal det forenkles for?
Tenker du på litt det samme som har skjedd med pengemaskinen Birkebeinerrittet? (det var en gang et terrengsykkelritt for syklister hvor andre større grupper av mosjonister ikke deltok før det var tilpasset dem).

Jeg er fullstendig klar over at dette er en tråd om et ritt. Jeg stiller spørsmål ved bruken, hva den enkelte utenforveisyklist selv kan gjøre. Hva slags brukergruppe hører du/dere lesere til?

Synes Ultrabirken skal holde på konseptet sitt jeg. Har syklet alle 6 til nå og synes det er like gøy/slitsomt hvert år. Ultrabirken bør inneholde alle elementer og det gjør det nå. Det ligger i navnet. Jeg trives helt klart mest på sti, men synes Ultran skal «suge». Så blandingen av grus/sti er helt innafor. Det at mann ikke vet helt hvordan løypa blir er kult.

Det er jo lang tradisjon i sykkelsporten for endring av løype årlig. Klassikere som Flandern Rundt og Paris - Roubaix har forskjellige løyper hvert år, til tross for at mye også er likt. Disse rittene går litt sikk-sakk og hit og dit, og det ene året sykles et brosteinsparti en vei, før det kan sykles motsatt vei neste år.

Vel, noe forandring blir det: NY START PÅ ULTRABIRKEN