stå å sykle - hvor lurt er det ?

Yte mer som i trø mere watt? Er det noen god forklaring på det? Nysgjerrig, sjø

Jeg blir fort pinnestiv og sur i ritt hvis jeg står for mye når det gårunna i mer en 15 sekunder i oppoverbakker... får mye mer "igjen" for å sitte.

Siden Kristoff aldri står, så gjør ikke jeg det heller!

Men nå har jeg kjøpt ny sykkel, så nå kommer jeg til å fly oppover.

jeg føler at jeg greier å holde større fart ved å sitte. mer styrke i rundtråkket ved sittende posisjon. stående bruker for å risteløs strekke rygg evt slippe en fis. husk det Øyvind til neste tur

Skal holde meg i front ja...

Ser at kjerts ennå ikke har vært innom denne tråden. Kom til å tenke på at han og Åsmund Løvik syklet pittelittegrann fort opp bakken fra Ila til Skistua for en tid tilbake. Og om jeg husker riktig, så står begge to veldig mye i løpet av turen oppover. Kanskje man er nødt til å stå så mye for å kjøre SÅ fort...?

Nei, det tror jeg ikke, at de kanskje har funnet sin vei og får mye ut av det er en sak, men om man tar f.eks. Froome i årets TDF så hadde han en rimelig grei klatring hvor han kjørte de andre sønder og sammen mens han satt og tråkket. Samme med Quintana. Contador på den andre siden har gjort det samme ved å stå relativt mye. Så svaret er nok fortsatt -du blir god på det du trener til å bli god på.

Hadde det udelt lønt seg å stå - så hadde trolig de aller fleste proffene gjort nettopp dette.

Husker jeg spurte kjerts om dette i Ila-Skistua-tråden der videoen ble postet først. Han svarte:

Ble det KOM av det?

Mente å huske at det var noe slikt, ja. Det er nok et resultat av preferanser og trening, vil jeg tro.Jepp, og det ser ut til at den står ennå etter to år.

Under 17 minutter er syk fart opp der altså. Ett minutt raskere enn nestemann på lista, som heller ikke er noen sinke.

Ja, trø mer watt, men som sagt marginalt.
Forklaringen skal være en litt mer optimal bruk av de viktigeste musklene.
Fikk fortalt dette for et par tiår siden, så jeg må lete litt på nettet for å se om det virkelig er hold i denne påstanden.

Jeg trur man ser noe lignende i sprint. I starten går stegene litt ut mot siden for så å havne mer på linje under kroppen når løperne kommer opp i fart..

Jeg står en del og trår. Sitter mye når det skal tråkkes jevnt på terskel, men om det skal kjøres skikkelig fort så tipper jeg at jeg står rundt 50 % av tiden.

Men jeg har sett at konkurrentene mine sitter mer enn hva jeg gjør.

Og det er jo en treningssak som alt annet.

Jeg sto mye på 70- og 80-tallet for da syklet jeg mest singlespeed. Etterat jeg fikk min flørste terrengsykkel forsvant behovet for stående tråkking og det har vært borte helt til for et par år siden. Fikk en ryggskade og fant ut at stående tråkking hadde en veldig bra effekt (myknet opp ryggen). I fjor bygget jeg meg en singlespeed igjen som har vært transportsykkel nr. 1 siden .Som LarsB skriver. Har man singlespeed (i Norge) er man nødt til å tråkke stående til tider.

Nå klarer jeg fint å tråkke stående i flere minuter (4-5 minuter) uten at jeg taper fart eller føler at det koster mer. Eller kanskje flere men det finnes ikke lengre bakker her. Har tatt noen uhøytidelige tester mot brutter'n hvor jeg klarer å holde hans fart uten problemer. Vi er ganske jevne.
Det som blir plusset, for min del, er at jeg trur man bruker litt andre muskler og det betyr at når jeg setter meg igjen så har jeg 'friske' bein som er klar til å skytte fart eller spurte. Eller omvendt, tråkke opp bakken sittende for så å reise seg og ta spurten med like 'friske' bein.

Husker Chris Horner under vuelta'n 2013... Han stod vel å trødde opp en hel stigning... Ganske så lang stigning mene æ å huske.. Mens Nibali satt hele veien..

I tillegg til det rasjonelle : stilpolitiet gir deg bot hvis du harrysykler med knærne utover

Jeg har stått mye helt fra jeg begynte å sykle for et par år siden, liker veldig godt å reise meg på vei inn i en kortere bakke og bare holde drivet, og passer også på å holde farten noen meter over toppen, ulempen med dette er at jeg fort ender opp med å aksellerere i tillegg. Kadensen øker og jeg blir nødt til å legge inn et tyngre gir. Har slitt med kramper i en del ritt, og i starten var det greit å forklare det med grunnlaget, men begynte etterhvert å tenke gjennom det, og innser at hver eneste lille kneik endte som en "spurt". Gikk på krampesmellen i Garborgriket rundt for andre år på rad, og fikk elendig plassering. I Nordsjørittet (som ligner mye på Garborg) en liten måned senere prøvde jeg meg på å sitte mest mulig, og endte opp med å kjøre elitetempo de første par milene, som er veldig kuperte. Kjørte meg (ikke overraskende) tom og mista nærmere femti plasser inn til mål, men krampa holdt seg unna og en slik plassering har jeg aldri vært i nærheten av før. Har kun ett DNF-ritt etterpå, så jeg må fortsette testingen av dette neste år.

Å stå 15-20 sekunder med "Contador-tråkk", altså veldig løst og ledig, kun for å riste løs litt, rette seg opp i ryggen osv., tror jeg er helt fint å gjøre alt etter behov.

Jeg sitter så og si alltid, men dersom det er kupert pleier jeg å bruke farten min til å komme meg over småkneiker i kupert område. Da holder jeg en større gjennomsnittsfart og kan bruke terrenget og farten til min fordel.

Men i lange oppoverbakker, aldri. Heller ikke på flate partier, kun dersom det er endring i stigningen (korte bakker).