Aksjefond nå?

Jeg har hatt noen kroner på "høyrente"-konto en del år og har jo sett at renteinntektene stadig går nedover.

Tidligere i år bestemte jeg meg for å flytte en del over til aksjefond men somlet meg aldri til å gjøre det (heldigvis...).

Spørsmålet er om tiden er moden nå? Og hvordan finne frem i jungelen av fond?

Det er snakk om en horisont på 10+ år her. Kanskje lengre.

En interessant ratio er rente/inflasjon. Akkurat nå er vel den ganske elendig, dvs større del av avkastningen forsvinner.

Det er bedre når renten er 10% og inflasjon 5%, enn når renten er 1.5% og inflasjonen 2%, ellerhva?

Veksten i aksjepris på lang sikt henger sammen med avkastningen selskapene skaper. Selskapene burde klare høyere avkastning enn den nåværende renten !

Er du bekymret for å "ikke treffe bunn", så kunne du spre innskuddet over tid, feks sette inn 25% hvert kvartal ett år fremover, da får du en pris som henger imellom, istedenfor på en topp eller bunn.

Takk for tips og info!

Å spre innskuddene er et godt råd. Med lang horisont er det ikke så viktig å "treffe bunnen" men det er jo hyggeligere å handle ett eller annet sted i en dal i stedet for nær en topp.

Hva med type fond, hvilke selvskaper osv? Noen tips her?

Du kan også kjøpe enkeltaksjer og spare de pengene fondsforvalterne tar for jobben. Noen tar et par prosent når du kjøper, en prosent eller mer i året, og gjerne en prosent den dagen du selger også.
Aksjehandel er ikke vanskelig og du kan gjøre alt selv. Sjekk sidene til Nordnet og de andre som tilbyr aksjehandel. Mulig banken din kan gi deg et godt tilbud også.
Utvelgelse av aksjer er vanskelig, men der kan du kikke på sammensetningen til kjente forvaltere og kjøpe en tilsvarende portefølje. Du kan i tillegg tilpasse til din situasjon. Hvis du feks jobber i oljeindustrien og ønsker å sikre deg kan du unngå oljeaksjer. Skulle oljeindustrien gå dårlig mister du ikke både inntekt og sparepenger.

Fond har svært høye administrasjonskostnader. Dette reduserer avkastningen fortløpende. Hensikten med forvaltning er ikke å gi deg høyest avkastning, men å "skatte" avkastningen / kundene fortløpende. Totalt sett mister man svært mye.

Vil man starte enklere og billigere, likevel få bra avkastning, og faktisk lære noe undeveis, kan man enkelt begynne med å kjøpe et utvalg aksjer på egenhånd, uten å gjøre det gjennom fond.

ETF (exchange traded funds) gir eksponering til en portefølje aksjer, og har langt lavere administasjonskostnader. Det er som en aksje som man kan handle som en hvilken som helst annen aksje, men som følger en portefølje med aksjer eller andre verdibrev.

Et eksempel er QQQ, som følger de 100 til enhver tid største selskapene på NASDAQ. Man kjøper da QQQ, og får utbytte og verdistigning og fall ettersom økonomien i praksis vokser.

Dette er en tech-tung indeks, som inneholder selskaper som Facebook, Microsoft og Google.

Store selskaper har generelt ganske effektiv virksomhet, pga størrelsen. Kan se på det motsatt også, at årsaken til at de har blitt store er at de har bra virksomhet. Dermed har de gjerne bedre resultater enn mange andre selskaper. I bullmarkedet mellom 2009 og 2014 ga QQQ (igjen, de 100 største) annualisert avkstning på 25.3%, mot 2.9% for hele Nasdaq-børsen (i andre perioder kunne Nasdaq totalt gjort det bedre).

Tilsvarende kan man handle en ETF som speiler S&P 500 (som speiler aksjeprisen til 500 store selskaper). Her er noen resultater:

2014 12.93
2013 30.50
2012 13.91
2011 -0.87
2010 13.14
2009 23.75
2008 -37.28
2007 1.34
2006 12.87
2005 1.33
2004 7.33
2003 26.35

Jan 1 2005 to Dec 31 2014
"Average" return:7.16%
Annualized return (= True CAGR):5.41%
Standard Deviation:17.53%
$1.00 grew to:$1.69

...og det med forholdsvis liten sansynlighet for å tape alle pengene. Går alle disse selskapene under, så går kanskje også resten av verden under?

prøvde tilsvarende for følgende 10-års perioder:

Jan 1 1995 to Dec 31 2005
"Average" return:11.4%
Annualized return(= True CAGR): 9.46%
Standard Deviation:19.84%
$1.00 grew to:$2.47

Jan 1 1985 to Dec 31 1994
"Average" return:11.26%
Annualized return(= True CAGR): 10.58%
Standard Deviation:12.28%
$1.00 grew to: $2.73

Jan 1 1975 to Dec 31 1984
Calculate "Average" return:7.89%
Annualized return (= True CAGR):6.97%
Standard Deviation:13.87%
$1.00 grew to: $1.96

Jan 1 1965 to Dec 31 1974
Calculate "Average" return:-2.27%
Annualized return (= True CAGR):-3.91%
Standard Deviation:17.18 %
$1.00 grew to:$0.67

Jan 1 1955 to Dec 31 1964
"Average" return:12.15%
Annualized return(= True CAGR):10.90%
Standard Deviation: 16.65%
$1.00 grew to: $2.81

(Forutsatt at kalkulatoren jeg hentet fra gir riktige resultat).

og bare for morro skyld,

Jan 1 1955 to Dec 31 2014
"Average" return:7.93%
Annualized return (= True CAGR):6.45%
Standard Deviation:17.14%
$1.00 grew to: $42.42

Altså, 1 million kroner investert i 1955 ble til 42.42 millioner kroner i 2014. Ganske bra gitt at risiko for 100% tap er forholdsvis lav.

Man vet aldri når tiden er moden for å selge og kjøpe, det er kun i ettertid man kan slå fast dette. Fond har generelt ganske høye kostnader, men med en lang horisont og liten kunnskap/interesse kan det være trøblete å plukke enkeltaksjer.
Jeg sparer litt i indeksfond hver måned, dette gir en spredning på tidspunkt og det er lave kostnader knytta til fondene.
Jeg har ikke akkurat noe stort overskudd hver måned, men synes aksjer/fond er en fin sparemetode fordi pengene er mindre tilgjengelig og det kan gi noe (og bør gi over lang tid) høyere avkastning.

Jeg prøver å gjøre det enklest mulig og følger prinsippet "den enkleste måten å skape en liten formue er å starte med en stor". Har du mye penger ville jeg søkt profesjonell rådgivning flere steder og vært kritisk til høy risiko om dette er sparepenger som du ikke ønsker å miste.

En enkel og grei investering med moderat til lav risiko i et langsiktig perspektiv er XACTDERIVAT BULL som omsettes som enn vanlig aksje med 2x gearing. Derivatet følger hovedindeksen på Oslo børs som statistisk øker med 10-15% i året over en 5-20-årsperiod nesten uansett start og sluttdato.

Jeg synes ikke man kan klassifisere XACT Derivat Bull, et fond med 2x gearing, som noe med «moderat til lav risiko». I produktets eget faktaark heter det: «Dette fondet tilhører kategori 7, som innebærer veldig høy risiko for stigninger og fall i fondets verdi.» Kategori 7 tilsier høyest mulig risikoprofil.

I mine øyne kan XACT Derivat Bull være egnet for trading, men ikke som langsiktig plassering. Les eventuelt mer her og her.

Skulle jeg plassert egne penger ville jeg sett etter et indeksfond knyttet til en bred indeks. Disse fondene har ofte vesentlig lavere forvaltningskostnader. Et indeksfond kjøper de aksjene som inngår i en bestemt aksjeindeks, for eksempel hovedindeksen i Oslo. Noe forsøk på å skape høyere avkastning enn indeksen gjør man ikke, derav lavere kostnader. Ønsker du lavere risiko kan det være en idé å spre pengene geografisk, så ikke utviklingen i Norge har alt å si for avkastningen.

Litt forenklet, hvis markedet som et 2x bullderivat følger stiger 50%, så vil den gi 100% avkastning. Tilsvarende, faller markedet 50%, så har du et problem.

XACTDERIVAT BULL og BEAR er HÅPLØSE som langsiktige investeringer. Når børsen svinger vil utstederen måtte kjøpe nye underliggende derivater for å opprettholde gearingen ved ny opp- eller nedgang. Dette tapper fondet langsomt for verdi, og selv om du skulle treffe klokkerent på en langsiktig trend er det høyst tvilsomt om du ville sitte igjen med medrerdi framfor et enkelt indeksfond uten giring. Kursen på disse papirene holdes bare oppe med spleis.
For kortsiktig trading er de bedre egnet, men da skal man både følge godt med og ha et svært bevisst forhold til risiko.

Gearede fond som Xact Bull bør etter min mening aldri, aldri, ALDRI brukes til noe annet enn kortsiktig trading. Kikk litt på hvordan det faktisk fungerer, så skjønner du fort hvorfor.

For å ta et ekstremt teoretisk eksempel: Dersom børsen dobler seg i dag og halverer seg igjen i morgen, vil du ved å velge et "vanlig" indeksfond sitte igjen med det samme som du startet med, mens Xact Bull vil tredoble seg den første dagen, og så vil du miste alt den neste dagen, så du sitter igjen med ingenting.

Eller du kan kikke på den faktiske avkastningen. De siste 5 år har Oslo Børs steget fra 382 til 571; en økning på 50%. Den samme tiden har Obx Bull steget fra 61,25 til 88,45, altså mindre enn 50%. Så selv med en langt høyere risiko enn et vanlig indeksfond, sitter du faktisk igjen med mindre.

Sitter selv med halvparten i obligasjonsfond og resten i indeksfond (KLP AksjeGlobal (valutasikret) og KLP AksjeVerden (ikke valutasikret))

Kjøp indeksfond, ikke "kvasi-aktivt" forvaltede dyre fond:

http://e24.no/privat/ekspert-om-boersnoterte-fond-dette-er-billigveien-inn-i-aksjemarkedet/23494222

Ellers enig i at det er bare å styre unna gearede produkter for langsiktig sparing, men det finnes jo mange indeksfond som ikke er det.

Skulle jeg satset på fond nå, ville jeg gått for et globalt fond med eksponering mot bl.a India, som har potensiale til å bli det nye Kina. Oslo børs ville jeg styrt unna, tviler på at olje er fremtiden på lang sikt.

Xact bull/bear er et dårlig tips. Hvis du ønsker dobbel eksponering, hvorfor ikke kjøpe/selge dobbelt så mye av det du ønsker å eksponere deg for?

Og hvor finner man slike fond?

Sannsynligvis samme sted som du finner andre aksjefond. Selv har jeg handlet disse via Skandiabanken, men vil tro at de fleste forvaltere kan skaffe disse.

ok, takk

En oversikt nederst i denne artikkelen:http://www.dn.no/privat/2015/05/20/1627/Skagen-Fondene/to-av-ti-kroner-gr-til-billigfond

Så har du Superfondet til Nordnet, som faktisk er helt gratis. Indeksfond som tracker OBX (25 største selskapene på Oslo Børs). https://www.nordnet.no/superfondet

Går an det, men antar at de fleste som velger gearede produkter ikke har likvider tilgjengelig for å oppnå ønsket eksponering.

Her var det mye fram og tilbake for en stakkars lagmann. Hvor skal jeg putte pengene mine når ideen er å sette av noen hundrelapper i måneden til litt ekstra pensjon 35 år fra nå? Ser jo at fondet jeg setter penger på i dag har en del omkostninger som spiser av avkastningen, så gode tips er alltid velkomne.

Her var det mye fram og tilbake for en stakkars lagmann. Hvor skal jeg putte pengene mine når ideen er å sette av noen hundrelapper i måneden til litt ekstra pensjon 35 år fra nå? Ser jo at fondet jeg setter penger på i dag har en del omkostninger som spiser av avkastningen, så gode tips er alltid velkomne.

Er vel ikke så mye frem og tilbake her? Kort oppsummert: Kjøp indeksfond og styr unna gearede produkter.

Konkret hvilke indeksfond man skal velge er litt verrre å svare på, avhenger bl.a. av risikoprofil. Ønsker man eksponering mot Oslo Børs hadde jeg valgt Superfondet til Nordnet, men ville ikke hatt det som eneste egget i kurven.

Tradisjonelt har forvaltning kostet 1 % p.a. En høyere pris enn 1 % bør tilsi at forvalter sitter på en ekstrem kompetanse.

Og hvis man er så trygg på oppgang som man bør være når man velger et slikt type fond - hvorfor låner man da ikke penger? Det er lett å få likviditet av banken.

Er helt enig i at lånefinansiering er mye bedre enn gearede produkter for langsiktig investering, hvis man har muligheten.

Tenkte mer på det store flertall som handler disse produktene og bruker de til det de bør brukes til, nemlig kortsiktig trading. Har inntrykk av at de fleste sitter alt fra noe få timer til noen få dager. Et evt. fall i verdien på produktet pga svingninger vil være ubetydelig (og hvis kursen beveger seg riktig, kan det jo også bli mer enn 2x, 5x elller 15x). Med et slikt perspektiv er er det ingen grunn til å låne, selv om man har mulighet.

Jeg er uenig at det er _ingen_ grunn til å låne. Å låne penger til aksjekjøp er kjempeenkelt og behandles automatisk i mange banker. Når det attpåtil er billigere så sliter jeg litt.

Kortsiktig trading har jeg forøvrig lite tro på. Da må man besitte informasjon som ikke andre besitter, hvilket som privatperson er sjeldent. Det fremstår for meg som gambling. Riktignok med bedre forventet "avkastning" enn Norsk Tipping.

Nå vet jeg ikke hvor effektiv handelen er med derivater på oslo børs, da det ikke interesserer meg sånn voldsomt. Det må likevel være naturlig å anta at derivathandelen er mindre aktiv enn handelen av ordinære aksjer. Hvilket vil si at derivatene er mindre likvide. Prisen for manglende likviditet er det aktørene i derivathandelen som må betale når man går ut og inn av posisjoner. Er det ikke det som skjer i XACT-fondene? Antar at det er skrevet noen masteroppgaver om disse fondene som måler hvor mye mindre effektive disse fondene er sammenlignet med indeksen de er ment å følge.

[syrlig]
Min personlige konklusjon er at om du liker kortsiktig gambling med negativ forventet og risikojustert avkastning så kjør på.
[/syrlig]

Om jeg tar feil så setter jeg stor pris på bli korrigert. Inntil videre så er mine penger i indeksfond. Gambling foretar jeg evt. på enkeltaksjer over tid ;-)

Tror du har rett i det Micah.

Lett å se at feks Tesla kan bli ganske stort. Volumene de selger idag er småtterier, og videre har de allerede fortalt verden klart hva de har tenkt å gjøre for å vokse fremover, hvilke modeller som skal lanseres og at det skal bygges stor batterifabrikk.

En liten utfordring med verdsettelse, at det kan være høyt, men om man fordeler innskudd over tid (feks månedlig eller kvartals over de neste 5 årene), så er det mer sannsynlig at snittet ikke blir på noen topp.