Som et ledd i en gryende førtiårskrise har undertegnede og Jostein Erlandsen (Jos på forumet) meldt seg på SwissEpic. Jos er allerede førti, men det kommer vi tilbake til. For de uinvidde: SwissEpic er et etapperitt i Sveits over seks dager, hvor du sykler med en partner.
Det er latterlig mange høydemeter hver dag. Sånn rundt 3000. Løypeprofilen kan generelt beskrives med følgende scenario. Gå ut på terrassen, helst midt på natten – men sørg for at det er skyfritt. Finn en stjerne rett over deg. Se opp. Sånn ser profilen ut. Hver dag.
Jeg og Jostein har forberedt oss ganske godt til småbarnspappaer/amatørsyklister å være. Vi har sittet på rulla hele vinteren, gjerne seint på kvelden – og mørnet lange intervaller. Begge har perset til Tryvann, og jeg personlig har nok ikke vært i god form siden jeg slutten med langrenn. Jeg har til og med tatt av meg 10kg i år, mest pga nevnte løypeprofil. Så vi har konkludert med at frykt er en sterk motivator.
Vi (Jeg) valgte et skikkelig harry teamnavn. Czar Nation. Vi kjører begge Turner Czar. Jeg syntes det var fett i det jeg trykket på knappen, men innser at det høres skikkelig kleint ut. Nesten litt overklassepreg. Antakeligvis er det ingen som tar «linken» til syklene heller.
Men over til syklene. Hva bruker man på et ritt hvor du i snitt skal klatre 3000 høydemeter hver dag, for så å dunke ned like mange? Løypa går primært på sti og kjerrevei, så her er det rom for å bruke altfor mye tid på ting som sikkert ikke gjør utslag på tida. Men det er vel heller ikke poenget.
Vi har falt ned på følgende: - Heve/senk pinne er et must. - Vi kjører Fast Trak 2.2, med enten Control eller Grid sidevegger. Selv om det er sti så er det ikke så drøyt som i Nordmarka. Det er mindre røtter og stein, og mer tilrettelagt. Jeg har vært i Leukerbad flere ganger tidligere, og kjørt flere partier – så her har vi i hvert fall litt erfaring. Gummiblanding er mindre vesentlig.
- God bredde på styret. 72-74cm. - Jeg har gått for Specialized Contour XC grep, da armene mine daua på Ultrabirken. - Vi kjører slangeløst, og har med latexslanger underveis. - Det deles ut rikelig med mat og drikke underveis, så en flaske bør holde. Evt en halvliter i baklomma.
Vi har med skrekk sett startlista, og trodde raskt at her hadde det skjedd noe feil. Vi er lag 16. Rett bak Alban Lakata, Näf og et par andre proffer liksom. Jøjemeg. Og Jarand (som også skal sykle!), han stiller i Masters. Så da var nervene på MED EN GANG. Her MÅTTE det jo være noe feil. Ydmykelsen blir totalt! Men det viser seg at jeg for en gangs skyld trekker ned snittet, men mine 39 år. Vi unngår Mastersklassen med 1 år, selv om Jostein er gamlis.
Så var det selve reisa da. Vi reiser ned søndag morgen. Oslo-Geneve. Så tog til Verbier. Innlosjering og sykkelmekk søndag kveld. På mandag starter rittet, og ser slik ut: - Prolog: Verbier. 13km, 850 høydemeter. Parstart med et minutts mellomrom mellom lagene. - Etappe 1: Verbier til Leukerbad. 95km, 3100 høydemeter. - Etappe 2: Rundttur i Leukerbad. 63km, 3000 høydemeter. - Etappe 3: Leukerbad til Grächen. 93km, 3100 høydemeter. - Etappe 4: Rundtur i Grächen. 88km, 3300 høydemeter - Etappe 5: Græachen til Zermatt. 60km, 2400 høydemeter.
15 000 høydemeter er jo helt innafor på en snau uke. Fortjener en kudos eller to det. Jeg kommer til å rapportere dag for dag, så fremt kroppen lever, og internettet fungerer.
Da er vi i gang! De første startet 09:30 i dag, men jeg og Jos starta ikke får 12:28 – i seeda gruppe. Jeg har aldri hatt så god tid før et ritt før, og det var kanskje like greit. Lang og god frokost, full kontroll. Vi sto opp åtte på morran. Været har vært flott hele dagen, men noen små regnskyll, uten at det satt noe preg på løpet. Vi rakk å treffe mange som var ferdige allerede før vi skulle starte.
Det var litt trøbbel før start i dag. 1) Jostein poffa bakdemperen, så han har ingen plattform lenger. Heldigvis har han en svært tråkkeffektiv sykkel, og merka egentlig ikke stort til det. Men vi brukte litt tid i Fox-teltet før start. 2) Det som kanskje var mer krise, var at BOA-festet på skoen min røyk av på oppvarmingen. For de som ikke vet hva BOA er, så er det erstatningen for en vanlig skolisse. Vi var langt oppi lia, når det skjedde, så vi måtte hjem og mekke. Heldigvis hadde jeg med meg flere slike fester. Men litt ekstra varm blir man når slikt skjer 25 minutter før start.
brukket BOA
Så starta vi da. Vi var enige om å ligge i høy sone tre, og at det ikke var noen krise med sone 4. Prologen er bare en drøy time. Vi fikk gleden av å se Cadel Evans starte, og det var det vi så av han.
Jos leder an
Vi fant raskt ut at i dag så hadde jeg ganske gode bein, Jostein not so much. Han pusta tungt, muligens fordi han ikke har sittet på en sykkel siden ultrabirken. Så vi lot han sette tempoet. Vi ble tatt igjen ganske raskt av mellomeuropeere på 37kg som tilsynelatende har null problemer med 600-700 høydemetere i et jafs. Men vi fant vår tempo, og det var bra! Så sykla vi feil. Jostein var litt kokt, og jeg tok rett og slett feil vei. Jeg hadde sett noen karer oppi lia der vi kjørte, og tenkte at det var veien. Etter litt så vi noen oransje bånd også, som er merkebåndene de bruker. Men i det vi så de, så kom Team Oslo Sportslager (Sven Kilander) i en avsindig fart ovenifra og da var det bare å snu. Vi tapte 2 minutter på dette, så heller ingen krise.
Litt mer krise ble det lenger oppi lia, da jeg fant ut at GoProen min hadde ramlet av!! Vi hadde ingen anelse om hvor det hadde skjedd, og ble enige om å fortsette – og heller lete etter rittet. Når vi først kom inn på en utrolig fet sti, så ble vi liggende bak Ralph Näf fra Team BMC. Og vi holdt han på stien! I hvert fall en liten stund. Der skulle jeg hatt den GoPro’en altså!
Nedoverbakkene (det tok en stund før de kom) var helt magiske. Vi kjørte utforstiene ned, med doserte svinger og høy fart. Skikkelig kult!
Vi endte i mål på 42/91 lag, på 1:09:ish. Det er vi fornøyde med! I mål spurte jeg om de hadde funnet en GoPro i løypa, og det tok bare fem minutter å bekrefte at det hadde de! Fantastisk!
I morgen er det 3100 høydemeter, og vi skal sykle fra Verbier til Leukerbad. Stay tuned!
Jarand spiste mye pasta, så i morra blir det fart! Vi slo Cyklon med noen minutter, og de mener at det var valg av ryggsekk som utgjorde forskjellen
Team Foss. Bengt (han som lukker øya og puster) og Frode Idar kjørte inn til en sterk 6. plass i Swiss Flow i dag!
Lykke til, tipper alpefolket skal få kjørt seg nedover og at dere får kjørt dere på vei opp! Skal bli moro å følge dere. Post mest mulig her og legg ut sport på strava!
I dag har vi ankommet Verbier! Det gikk faktisk ganske smertefritt. Jos henta meg 05:05, og vi dunka inn til Gardermoen og på 07:25 flyet til Geneve. Halve flyet skulle jo sykle SwissEpic! Veldig moro. Der fant vi syklister vi hadde syklet med (uten å vite det selvsagt) på UB, og lignende. I tillegg en rekke karer jeg kjente fra før som Jarand, og Fredrikl her forumet. MagnusC var også tilstede, og kult å treffe han også. Når vi leverte syklene i dag tidlig så var det en grei slump «penger» vi ga til en ganske avslappa ansatt på Gardermoen. Ingen av syklene ble sjekka inn mens vi så på, ettersom det var så mange. Så vi var ganske spente.
Turen ned gikk lett og raskt. Så fant vi et tog som skulle ta oss til Verbier. Alt vel. Nå viste det seg at det var arbeid/vedlikehold på banen i Martigny, så derfra måtte vi ta buss. Buss for tog. Da tenker man at det er en litt stor buss. Folk på tog har jo ofte med seg litt. I hvert fall i Norge. Og Sveitserne er jo i hvert fall rå på å planlegge. Når det i tillegg er 600 syklister på vei så er det ingen grunn til panikk.
Trodde vi.
Rutebuss. MAKS stappa av sykkelkofferter, og en svært perpleks bussjåfør som mente at alt vi klarte å stappe inn skulle han ta med. Jeg ble stående helt klemt fremst i bussen, ved siden av en svært sint eldre dame som mente at det var helt uhørt at vi pressa oss inn. Skikkelig kjeft fikk vi. «Just get out». «It would not be allowed in your country». “just wait for the next one, it’s only one hour”. “Shameless”. Vi valgte å bli på bussen, og godt var det. MagnusC kom ikke på, og han venta en time, og den bussen var enda mer stappa og enda flere syklister som ikke kom med.
Vel fremme så var det 25 grader og sol. Langt ifra regnet som var meldt. Vi ble tatt gjennom et svært gjennomført opplegg med innsjekk, bikecheck, innlosjering, egen bag å pakke i som vil bli transportert hver dag osv. Skikkelig proft. Ettersom jeg og Jos har havna i UCI-kategorien så ble vi i tillegg ekspressinnsjekket. Nice! Og litt flaut.
Vi har komfortpakka. Altså tre-stjerners hotell. Men langt over forventningen. Stort og fint. Og frokost og middag inkludert hvert dag.
Skikkelig god kylling/ris middag i kveld, og vi delte bord med et lag som var satt sammen av en Belgier ved navn Peter, og en Sør-Afrikaner ved navn Freddie. Skikkelig bra karer. Peter bor i området, og er sykkelguide – samt jobbet som frivillig på SwissEpic i fjor. I år skal han delta.
Briefiengen vi fikk i kveld var relativt omfattende, masse detaljer, men også god stemning. Thomas Frisscshcsdhfsdfschnecht var tilstede selvsagt, og i tillegg dukka Cadel Evans opp. Han er gjesterytter i morgen, og mener han er i dårlig form. Tviler på det.
Jeg kan se en person til som ikke var helt happy med at dere pressa dere inn:)
(Eller så måtte han faktisk klø seg i panna akkurat når du tok selfie, og langfingeren var den eneste han hadde ledig. Kan selvsagt hende..)
Sitat: Trond Vidar
Reisedagen ... Rutebuss. MAKS stappa av sykkelkofferter, og en svært perpleks bussjåfør som mente at alt vi klarte å stappe inn skulle han ta med. Jeg ble stående helt klemt fremst i bussen, ved siden av en svært sint eldre dame som mente at det var helt uhørt at vi pressa oss inn. Skikkelig kjeft fikk vi. «Just get out». «It would not be allowed in your country». “just wait for the next one, it’s only one hour”. “Shameless”. Vi valgte å bli på bussen, og godt var det. MagnusC kom ikke på, og han venta en time, og den bussen var enda mer stappa og enda flere syklister som ikke kom med.
Jeg kan se en person til som ikke var helt happy med at dere pressa dere inn:)
(Eller så måtte han faktisk klø seg i panna akkurat når du tok selfie, og langfingeren var den eneste han hadde ledig. Kan selvsagt hende..)
Sitat: Trond Vidar
Reisedagen ... Rutebuss. MAKS stappa av sykkelkofferter, og en svært perpleks bussjåfør som mente at alt vi klarte å stappe inn skulle han ta med. Jeg ble stående helt klemt fremst i bussen, ved siden av en svært sint eldre dame som mente at det var helt uhørt at vi pressa oss inn. Skikkelig kjeft fikk vi. «Just get out». «It would not be allowed in your country». “just wait for the next one, it’s only one hour”. “Shameless”. Vi valgte å bli på bussen, og godt var det. MagnusC kom ikke på, og han venta en time, og den bussen var enda mer stappa og enda flere syklister som ikke kom med.
Ha ha. Nei, hun skal også sykle. Hun var med i fjor også
Vi er i mål! Rapport kommer i kveld. Stikkord: Dødsfett underveis, masse trøbbel før start, feilkjøring på vei opp, en mistet GoPro og latterlig kul nedkjøring på slutten.
Da er vi i gang! De første startet 09:30 i dag, men jeg og Jos starta ikke får 12:28 – i seeda gruppe. Jeg har aldri hatt så god tid før et ritt før, og det var kanskje like greit. Lang og god frokost, full kontroll. Vi sto opp åtte på morran. Været har vært flott hele dagen, men noen små regnskyll, uten at det satt noe preg på løpet. Vi rakk å treffe mange som var ferdige allerede før vi skulle starte.
Det var litt trøbbel før start i dag. 1) Jostein poffa bakdemperen, så han har ingen plattform lenger. Heldigvis har han en svært tråkkeffektiv sykkel, og merka egentlig ikke stort til det. Men vi brukte litt tid i Fox-teltet før start. 2) Det som kanskje var mer krise, var at BOA-festet på skoen min røyk av på oppvarmingen. For de som ikke vet hva BOA er, så er det erstatningen for en vanlig skolisse. Vi var langt oppi lia, når det skjedde, så vi måtte hjem og mekke. Heldigvis hadde jeg med meg flere slike fester. Men litt ekstra varm blir man når slikt skjer 25 minutter før start.
brukket BOA
Så starta vi da. Vi var enige om å ligge i høy sone tre, og at det ikke var noen krise med sone 4. Prologen er bare en drøy time. Vi fikk gleden av å se Cadel Evans starte, og det var det vi så av han.
Jos leder an
Vi fant raskt ut at i dag så hadde jeg ganske gode bein, Jostein not so much. Han pusta tungt, muligens fordi han ikke har sittet på en sykkel siden ultrabirken. Så vi lot han sette tempoet. Vi ble tatt igjen ganske raskt av mellomeuropeere på 37kg som tilsynelatende har null problemer med 600-700 høydemetere i et jafs. Men vi fant vår tempo, og det var bra! Så sykla vi feil. Jostein var litt kokt, og jeg tok rett og slett feil vei. Jeg hadde sett noen karer oppi lia der vi kjørte, og tenkte at det var veien. Etter litt så vi noen oransje bånd også, som er merkebåndene de bruker. Men i det vi så de, så kom Team Oslo Sportslager (Sven Kilander) i en avsindig fart ovenifra og da var det bare å snu. Vi tapte 2 minutter på dette, så heller ingen krise.
Litt mer krise ble det lenger oppi lia, da jeg fant ut at GoProen min hadde ramlet av!! Vi hadde ingen anelse om hvor det hadde skjedd, og ble enige om å fortsette – og heller lete etter rittet. Når vi først kom inn på en utrolig fet sti, så ble vi liggende bak Ralph Näf fra Team BMC. Og vi holdt han på stien! I hvert fall en liten stund. Der skulle jeg hatt den GoPro’en altså!
Nedoverbakkene (det tok en stund før de kom) var helt magiske. Vi kjørte utforstiene ned, med doserte svinger og høy fart. Skikkelig kult!
Vi endte i mål på 42/91 lag, på 1:09:ish. Det er vi fornøyde med! I mål spurte jeg om de hadde funnet en GoPro i løypa, og det tok bare fem minutter å bekrefte at det hadde de! Fantastisk!
I morgen er det 3100 høydemeter, og vi skal sykle fra Verbier til Leukerbad. Stay tuned!
Jarand spiste mye pasta, så i morra blir det fart! Vi slo Cyklon med noen minutter, og de mener at det var valg av ryggsekk som utgjorde forskjellen
Team Foss. Bengt (han som lukker øya og puster) og Frode Idar kjørte inn til en sterk 6. plass i Swiss Flow i dag!
![[Linket bilde fra veloviewer.com]](http://veloviewer.com/SigImage.php?a=33b04&r=2&c=4&u=M&g=n&f=bacoghlhij&z=a.png)
Og veldig morsomt å lese slike blogger med ulike statusrapporter 
