Dere over 40, råd til 30-åringer?

Tenker ikke da sykkel-relatert, men hva vet dere nå som dere ikke gjorde da dere var i 30års alderen? Ting dere ville gjort annerledes? Noe utenom pensjon man bør tenke på?

Jeg skulle ønske jeg kunne innsett at jeg som noen og 20 åring burde ha lært meg flere grunnleggende teknikker på sykkel, samt bygget større muskler.... Vanskeligere det nå i slutten av 30åra...

Ellers ser jeg jo nå som det har kommet barn, at jeg kanskje skulle ønske de kom litt tidligere slik at jeg får enda mer tid sammen med de :-)

Angående jobb, så har jeg aldri "angret" på at jeg ikke har offret privatlivet på jobbens alter. Jeg jobber for å ha råd til fritid, og skjemmes ikke over det.
Man blir ikke automatisk et bedre menneske av å jobbe mer en 37.5 timer i uka :-)

Jeg nærmer meg 40, men tenker allerede på at jeg burde ha reist litt mer før jeg fikk barn. Nå må jeg vente til barna er store. På en annen side har jeg da bedre råd og slipper å loffe rundt. Selv om det også hadde sin sjarm.

Har egentlig ikke veldig mye jeg ikke gjorde i 30 årene som jeg nå ser tilbake på at jeg skule ha gjort.
Jeg var 32 når jeg fikk første barn og da forandrer jo mye seg i forhold til fritidsaktiviteter. Å det var først når jeg var 40 at friheten til å velge ble større igjen med tanke på fritidsaktiviteter.

Som sagt av forrige man, greit å stake seg ut en karriere (dersom det er det man ønsker). Kanskje skaffe seg erfaring som ikke så mange andre har innenfor sitt felt. Med andre ord gjøre seg ettertraktet.

For egen del er det vel egentlig kun en ting jeg ønsket jeg skulle ha gjort i type 18-25 årene.
Et år skikjøring.
Reist rundt til de delene av verden som har snø og kun kjørt ski... Den muligheten skal min sønn få dersom han ønsker de.

Svært interessant spørsmål!

Først og fremst tror jeg hver enkelt må finne ut hva han/hun mener er viktigst i livet, og så prioritere akkurat det. Som 30-åring skjønner man vel at man ikke kan sats 100 % på alt, og da er det kanskje greit å tenke over hva man vil velge bort og hva man vil satse på. Kort sagt: Bruk tid og krefter på det som er viktig for deg.

Jeg mener altså at det er nesten umulig å gi generelle råd. Når jeg likevel gjør det, er det derfor i full visshet om at de ikke vil passe for alle. Mine råd blir som følger:

- Ta vare på vennskap og familie. Nære forhold til andre mennesker er viktig for psykisk og fysisk helse. Alt for mange menn over 40 mangler nære venner.

- Ta vare på forholdet til partneren din. Det er nå du bygger grunnmuren for det du skal ha resten av livet.

- Les bøker og reis. Det utvider horisonten din og gjør deg klokere.

- Spis sunt, etabler eller ta vare på gode søvnvaner. Det gir deg energi og overskudd.

- Vær forsiktig med alkohol

- Spar penger. Du kommer til å trenge dem.

Beklager om disse rådene var alt for enkle!

Go east young man. Dvs ikke ferie, permanent flytting for et par år minst. Dessverre er man som 30åring ikke så veldig young lenger, burde begynne å forberede seg på nedoverbakken.

Angrer på at jeg kaset bort tid på golf (det ble jeg ikke bitt av), for mange timer i sofaen, kom for sent i gang med barn, at jeg ikke kjøpe utlieleiligheter (i stedet for hytte... ville doblet verdien) og ikke minst at jeg burde startet "sykkelkarieren" mye mye mye tidligere. Men alt i alt har jeg kommet meg godt igjennom de første 46,5 årene.

...wear sunscreen.

https://www.youtube.com/watch?v=5giWfpANMac

To "regrets":
- burde ha startet for meg selv tidligere
- burde ha fått barn tidligere
(Burde nok også ha vært tøffere på eiendomsmarkedet...)

Angrer meg også for at jeg tok en pause fra windsurfing.

30'årene for meg ble litt "halvetablert", siden min samboer tok et langt studie...

Har en livserfaring og "ballast" mer enn de aller fleste, og her er mine tips:

1. Skaff deg ett yrke. Det er status med lang utdannelse, men ikke alle kan ta en doktorgrad. Skaff deg ett yrke så tidlig som mulig, spe på med etterutdanning hvis lysten og behovet melder seg.

2. Jobb med noe du liker. Ikke kast bort utdannelse og halve livet ditt på noe du ikke er virkelig glad i.

3. Reis! Når du er ung så er ett hostell eller en halv ventedag på en flyplass ikke noe problem. Når du nærmer deg 50, så vil du helst ikke vente, du må ha med deg kjærring og unger, og allt under ett 4-stjerners hotell er dritt. Allt blir minst dobbelt så dyrt.

4. Skaff deg gode venner. Mange. Når du er snart 50, kjærringa har dratt sin vei, ungene kommer innom en gang i måneden, så er blir ting stusselig og ensomt.

5. Lær deg å fikse ting selv. Lærndeg å ta små reprasjoner på bilen selv, lær deg å snekre, male og pusse på ting. Å leie arbeidskraft er dyrt.

6. Sats på kvalitet både i livet og materiellt. Ikke kast bort tid på personer, jobb og andre ting som drar deg ned.

Kjøp seilbåt. Seil jorda rund før du får dame og barn. Nei, jeg gjorde ikke det. Burde gjort det. Tror jeg.

Nå er jeg ikke 35 en gang, men det lureste jeg har gjort hittil i karrierren var å vende ryggen til en usikker tilværelse med x antall vikariater i en usikker bransje, starte for meg selv i stedet og stole på at ekspertisen fikk meg dit jeg ville. Tjener mye bedre, jobber mye mindre. Så får vi se om det går like bra i årene fremover. Jeg har ingenting å falle tilbake på :-)

Det dummeste jeg har gjort, sånt rent økonomisk, var å stifte familie, hadde jeg ikke gjort det ville jeg sittet med vannvittig egenkapital nå. Og sannsynligvis høyere omsetning. Men det finnes andre faktorer enn økonomi.

Jeg etablerte meg med fast samboer i en alder av 20 år.
Jeg er usikker om jeg hadde gjort samme valget på nytt.

I mitt ungdommelige overmot, tillot jeg meg også å glemme at det er viktig å ta vare på fysikken sin. Den feilen hadde jeg ikke gjort igjen.

Å skaffe meg en jobb jeg liker, ikke en jobb der jeg må være for å tjene mest mulig penger, hadde også vært et viktig moment for meg. Jeg tjener godt, men å sitte på jobben hver dag og ikke like det man er satt til å gjøre, er aldri stas.

Bruk tid på ferie. jeg gjorde IKKE det, og angrer mye på det. Å sitte under en palme å glane på en humle som boller seg med en løvetann, mens det er 30 grader ute og ølet står på bordet og blir varmt, er undervurdert. Definitit !

Da jeg var 30-blank bytta jeg bransje da jeg ikke var helt fornøyd med "hvor jeg var". Gikk fra flymekaniker på F16 og tidligere DC9 til IT-bransjen, men da ikke som konsulent som må reise rundt og fakturere, men it i en organisasjon. Er i dag IT-sjef i samme organisasjon og selv om jeg kunne tjent bedre andre steder så har jeg frihet til å forme dagen - dette forsøker jeg og å gi de andre i avdelingen.

Arbeidsplassen er det stedet du tilbringer mye av tiden du er våken, så sørg for å trives med det du gjør, og at de du jobber med trives (En viktig oppgave til IT-sjefen er blant annet å sørge for at avdelingen har god kaffe!).

Du bør begynne å kjøpe ymse verktøy og redskap. En dag er du plutselig huseier og ser at du mangler alt for å kunne drifte hus og eiendom året rundt. Men det kan jo godt hende du eier hus allerede - hva vet jeg.

Diskusjonen om å binde opp kapital i ting du har på lager får du finne ut av selv.

Ikke ta katastrofale valg, dvs valg som du må leve med resten av livet. Ikke lån fire mill til et hus. Ikke ta opp billån for å kjøpe finere bil enn naboen. Ikke skaff unger. ( ) Ikke driv risikosport med stor sannsynlighet for å gi deg kroppslige plager. Ikke drep noen, verken med bilen eller i taxikøen. Alle beslutninger som har en tvunget horisont på over ti år bør unngås. (Bortsett fra et mc-ødelagt kne har jeg klart å unngå alle disse tingene så langt. Jeg har altså ikke drept noen i taxikøen, hvis noen skulle tro at alle eksemplene var av typen "ikke gjør det jeg gjorde". )

Hvis man klarer å unngå denne typen langsiktige beslutninger som potensielt kan kødde til resten av livet så sitter man i slutten av 40-årene med ett eneste fasitsvar: Det er ikke så farlig. Det meste av småtull i tredveårene rekker man fint å rette opp i førtiårene.

Denne støtter jeg fullt ut. Det mest av småtull lar seg rette opp uansett hvor gammel man er. Sørg også for å ha det gøy!

Ja unntatt de ungene da (3 stk pr nå). Ellers gode råd, og merker at det sitter langt inne å låne 4 mill til et hus selv om rekkehuset snart er nedbetalt. Det er liksom ikke måte på hvor mye mer det koster for et kurant hus som kun er marginalt større enn det vi har...

Og så heter det vel "Dere over Førr".

Det er jo litt interessant å se hvordan "det gode liv" er definert nå sammenlignet med før i tiden. Da var man mer stedbunden, og forsåvidt godt fornøyd med det.

Før i tiden var det ikke noe krav om tur til Mallorca en gang i året. Nå er man jo ansett som fattig stakkar om man ikke koster på seg en sydentur i året?

Og hvorfor skal man ikke bruke litt (nå til dags, ganske enormt mye da) penger på å skaffe seg et hjem man er 100% fornøyd med? Man tilbringer jo tross alt enormt mye tid hjemme.

Hvorfor er det "et press" på å skulle posisjonere seg tidlig slik at man kan leke hele livet? Er det ikke OK avfinne seg med et par gode sykler, et trygt hus og muligheten for å sykle i marka? Må man gi avkall på ting slik at man kan bruke tid og penger på eksotiske skiturer og dyre middager i NewYork?

Finn en livsledsager som er kompatibel med egen livsstil både nå og i fremtiden.
Jeg er ikke 40 ennå, men neste år.

Ikke 40 enda, og det hadde kanskje allerede vært for sent da jeg bikka 30, men jeg kjenner mer og mer på at jeg ikke har gjort følgende ting:

1) Bo og studere i utlandet. Om ikke annet så for en forlenget sommerferie; to måneder i København eller Amsterdam, New York eller London.
2) Jeg elsker å være på fjellet, og skulle gjerne kunne mimret om den gang da jeg gikk Norge på langs eller gikk alle topper over 2000 meter, eller bodde en måned i en gapahuk.

Her var det mye fornuftig - jeg har drøye 3 mnd igjen av 30åra, og kjenner meg igjen i mye av det som skrives her. Jeg har valgt(?) en ganske tradisjonell løype igjennom livet så langt, utdanning, jobb, gift, fikk barn i slutten av 20 åra (3 totalt), først leilighet, så rekkehus, så ut av byen og gård på landet.

Mitt overordnede råd er å bekymre seg mindre, i den grad man plages med det. Jeg har brukt alt for mye tid på "hverdagsproblematikk" som betyr diddely-squat i det store og hele. Prøver å legge av meg det nå.

Jeg har også noen punkter som oppsummerer konklusjoner jeg stort sett har trukket ila 30 åra, i uprioritert rekkefølge:

- Ting har en tendens til å gå bra.
- Bruk kroppen mer - ta i.
- Gjør det nå, ikke i morgen.
- Ring, ikke send epost.
- Innrøm feil/blås i stolthet
- Jobben er i hovedsak et sted jeg henter penger.
- Gjør det selv.
- Det er greit å gjøre ingenting.
- Vær sammen med barna.
- Gi kona minst en klem hver dag
- Gi barna en klem så ofte som mulig

Nettopp, enten går det bra eller så går det over!

Jeg har passert 40 med god margin,. Hvis jeg skal driste meg til noen råd: følg hjertet, ikke bare hjernen, pass på å ikke bare leve opp til andres forventninger, men også til dine egne forventninger til ditt liv. Ikke bare husk de beste øyeblikkene, men lær av dem, slik at du kan oppleve flere minnerike øyeblikk. Da jeg var 30 levde jeg nok for mye opp til andres forventninger til jobb, valg v karriere, og hva slags kjæreste som passet seg.

Hvor vanlig er det at kjerringa, som har dratt sing vei, og ungene, som kommer innom en gang i måneden, likevel blir med på ferie? Det hørtes spesielt ut.

Det er ikke så lett siden man kan endre seg ganske mye gjennom livet. Jeg har helt andre interesser og syn på mange ting nå enn da jeg traff kona mi for ganske nøyaktig 28 år siden.

Mitt beste råd er å aldri innta offerrollen når ting ikke går som foventet, men sette seg bak rattet i sitt eget liv og målbevisst styre det dit en vil ha det. Lær deg å bruke absolutt null energi på negative ting du ikke kan endre.

Ellers:
Les "Thinking. Fast and Slow".
Ta vare på deg selv i den grad at du får overskudd til å ta vare på andre
Bygg selvtillit og nye ferdigheter ved å gå ut av komfortsonen ofte og ta tak i ting du er usikker på om du får til.

Å bruke kjæften i samme forhold som antallet ører.

Være løsnings orientert og ikke problem orientert.

Tiden går faktisk fort. Føles ikke lenge siden jeg var 20. Pleide å trekke på smilebåndet av de på 40+ som følte seg så unge.

Gi (enda) mer fan.

Masse bra ovenfor! Jeg tror det viktigste er nevnt.

Jeg tror det er lurt å vurdere og tenke gjennom ting det er lett å akseptere og ta for gitt. Tenk gjennom prioritering, både av tid og penger. De fleste har begrenset med begge deler. Prioriter det som virkelig betyr noe for deg og de du bryr deg om, ikke for andre. Dette er jo ikke noe som endrer seg veldig fra 30 til 40, men det er nok litt modning og erfaring som hjelper til.

For min egen del er det ingen store endringer fra 30 til nå (43), og jeg tror ikke alderen er det viktigste.

Morfar ble 100 år, og ga blant annet dette tipset: "Man skal kose seg mens man har seg".

Når man runder 50 er det viktig med Porsche.