Hostet blod - noen som har opplevd det samme?

Bare så det er sagt: Å kontakte lege står på programmet for morgendagen, men dersom det jeg har opplevd slett ikke er så uvanlig, er det ikke sikkert det er nødvendig å belaste helsevesenet. Sjekker derfor med forumet først.

Som forberedelse til et par triatlon i sommer (jeg er debutant) hadde jeg planlagt å gjennomføre et treningstriatlon ved hytta til foreldrene mine i helga. Dette var også første gang jeg skulle svømme utendørs med våtdrakt. Våtdrakt var strengt nødvendig, ettersom vannet i innsjøen holdt 12 grader.

Hoppet uti, og kjente det var kjølig. Det gikk likevel veldig greit å svømme 500 meter (med unntak av at det var såpass kaldt for hodet at jeg valgte å svømme med hodet over vann (jepp, jeg svømmer bryst, crawl har vist seg for vrient)). De siste 100 meterne før land kjente jeg det begynte å "surkle" litt i brystet, og jeg hostet noen ganger. Det var likevel ikke noen annen følelse enn når du har en ansamlig av slim ved forkjølelse.

Kom meg på land, skiftet til sykkeltøy, og trillet i gang på raceren - uten å fryse. Etter et par-tre rolige minutter begynte jeg å tråkke litt hardere. Følte raskt at jeg slet med pusten, måtte hoste, og fikk blodsmak i munnen. I det jeg spyttet, og så spyttklysa fly gjennom lufta, tenkte jeg at den så lyserød ut. Hostet en gang til, og harket denne gangen slimet på hånda (sorry om noen av dere spiser akkurat nå). Det var lett å se at slimet var iblandet blod.

Ble litt satt ut, ettersom jeg aldri har opplevd noe lignende. Bestemte meg for å tråkke rolig. Kuttet den planlagte 45-kilometersturen til under halvparten (løpeturen ble skrinlagt), og hver gang jeg kom opp på 137-138 i puls (høy sone 1 for meg) kjente jeg at det ble tyngre å puste, samtidig som jeg følte for å hoste. Følelsen var nesten litt sånn lungebetennelse-aktig.

Jeg fortsatt å hoste lett utover ettermiddagen og kvelden, og det var blodig slim hele veien. I dag er blodet borte, og jeg føler meg grei. Har tatt det veldig rolig i dag, men føler meg litt sår/øm nedover i halsen/svelget. Merker også at jeg ikke tåler mer enn rask gange før jeg "peser" (jeg er ingen toppatlet, men heller ikke så dårlig trent at jeg skal få særlig økt puls av å gå opp en kort motbakke).

En jeg snakket med hadde vært borti at det kunne komme blod i spyttet dersom du kastet deg ut i en tøff økt uten oppvarming, men svømminga mi var rolig. Jeg antar derfor at det kan ha noe med det kalde vannet å gjøre, men klarer likevel ikke å skjønne hva som har skjedd (så er jeg ingen lege eller helseekspert heller).

Er veldig nysgjerrig på hva dette kan være. Er selvsagt mest redd for at det kan være noe alvorlig, eller noe som gjør at jeg ikke kan trene på flere uker - men ettersom jeg var fysisk aktiv dagen før, uten å merke noe, håper og tror jeg at det var noe kjapt forbigående. Noen som har opplevd/hørt om noe lignende?

Når en får mulige alvorlige problemer med luftveiene er det et veldig godt tips å ringe legevakt eller 113 med EN gang. Oftest er det ikke noe som er verken alvorlig eller kritisk, men flere tilstander knyttet til luftveiene kan utvikle seg raskt og gi respirasjonsstans. Og siden de fleste av oss klarer ikke å holde pusten særlig lenge, bør en ta en rask avsjekk med legevakt (ev. 113) i forhold til de mest kritiske diagnosene. Det er ikke umulig at du hadde blitt dimitert over telefon med beskjed om å oppsøke fastlegen din så raskt som mulig, men det kan også være at det kom en gul bil med blå lys.

Hva dette kan være i ditt tilfelle er umulig å mene noe om uten å vite mer om deg med bakgrunn og mulig sykehistorikk samt undersøke deg fysisk og utspørring av denne aktuelle hendelsen. Listen over mulige årsaker er veldig lang, og med svært ulik alvorlighetsgrader.

Om du hoster blod og det blir tyngre å puste når du nærmer deg I2 så tror jeg det er lurt å tenke på føre var prinsippet. Avslutt aktiviteten umiddelbar og kontakt legevakt eller ambulanse omgående.

Takk for tilbakemeldinger! Jeg oppfattet det aldri som noen "blålys"-situasjon, men ser at jeg nok burde kontaktet lege straks. Må vel innrømme at jeg for egen del ikke er så glad i å kontakte lege i tide og utide, men er heldigvis flinkere til å ta en ekstra telefon når det gjelder ungene

Vel, ringte legen i morges, og har fått time torsdag ettermiddag. Kjenner ikke noe spesielt nå, bortsett fra litt halsbrann-lignende følelse. Kan være helt uavhengig av hva jeg opplevde søndag. Blir ingen ordentlige treningsøkter/anstrengelser før legebesøket. Mulig jeg tar en kort, halvlett gåtur i morgen, bare for å sjekke om pulsen/pusten virker mer normal.

Ulempen med å ikke være så glad i å ringe legen i tide og utide, er at man ofte ikke ringer legen i tide. 113 er relativt gode til å sile, så de sender ikke en ambulanse om de ikke mener du trenger det. "Hoste blod" er for meg helt der oppe sammen med "plutselige smerter i brystet" på bare-å-ringe-med-en-gang lista.

Notert. Lover skjerpings.

Hva sa legen når du bestilte time da? Hvis "hoster blod" er i kategorien "ring 113 asap" burde kanskje legen ha bedt deg komme litt før?

Snakket kun med sekretær. Forklarte henne hendelsesforløpet, men også at jeg følte meg i fin form da jeg ringte. Vi ble enige om at time torsdag var greit. Skulle ta kontakt straks dersom jeg merket noe unormalt/galt.

Han overlevde jo ;-)

Poenget med å ringe når noe slikt oppstår, er jo at de veldig ofte kan stille deg noen viktige detaljspørsmål.

"Hoster blod, javel ja. Kribler det i magen? Hvis, nei ta en paracet og en tidlig kveld. Hvis ja, skriv testamente. "

Som alltid ligger djevelen i detaljene.

Jeg _vet_ jo ikke om hoste blod er noe for 113, men for meg er det såpass utenfor normaltilstand at jeg ville ringe dem, slik at _de_ kan mene om det noe for dem eller ei. De er mye mer kvalifisert til det enn meg.

Ingen kritikk, jeg ville anbefalt en telefon til 113 selv. Har ringt dit et par anledninger selv og vet at de er gode på å stille spørsmål for å finne ut om det virkelig er så alvorlig som det bør/må være når man ringer det nummeret.

For å avslutte det jeg selv startet: Besøket hos legen ble av det udramatiske slaget. Ut fra hva jeg fortalte følte han seg trygg på at jeg har hatt en blødning i luftveiene (rift, som et lite kutt i fingeren), og at blod fra dette lille såret har funnet veien opp og ut sammen med slim og spytt. Dette forklarte også sårheten jeg følte i etterkant. Han lyttet til lungene, og konkluderte med "absolutt ingen ulyder, åpne veier inn til lungene, og jeg kan høre at du er godt trent". For en som fortsatt har BMI over 30 var det en hyggelig tilbakemelding

Ikke for å skremme deg, men jeg opplevde det samme. Sliten så fort jeg belastet litt. Hostet blod en par dager senere og følte meg andpusten når pulsen gikk opp litt. Legevakta sendte meg hjem med beskjed om at de ikke kunne finne noe spesielt. Fire dager senere endte jeg på sykehuset med blodpropper i lungene!

Følg med de neste dagene. Om du fortsatt blir sliten og kortpustet ville jeg tatt en ny runde med legen - samme dag!

Grei info å ta med seg. Takk! Og som lovet tidligere: Neste gang drøyer jeg ikke med å ringe legen