Høy IQ, janteloven og jobbsøking?

Jag är osäker på hur bra det är att skriva i CV. Mina första tanke var att det nog ofta inte är det men att det självklart också beror på stillingen och bedriften.

Som andra tagit opp så är det ju lite rart och det är ju ett resultat av en anti-intelligent holdning som helt klart finns i samfundet. Bra karaktärer, kunskap och interesse av matte och liknande anses ju i en del sammanhang som negativt och endel är raska på att dra slutsatser om en massa andra egenskaper.

Det är ju rart om inte IQ bör/får tas med i en cv eller ansökan när dessa ju handlar om att beskriva hur bra man är och vad man kan.

De siste jobbintervjuene(riktignok en stund siden) jeg var på måtte jeg avlegge IQ test, såvidt jeg kan skjønne er det helt normal praksis i jobber som krever logisk tankegang.

Skjønner ikke annet enn at en høy IQ test skulle kunne telle positivt på en CV

Og hvem sier at jeg ikke ga ham råd?

Det er jo egentlig kjernen her. Hvis arbeidsgiver er opptatt av IQ så bruker de en IQ-test ved intervju og hvis man da har høy IQ så scorer man bra. Hvis arbeidsgiver ikke er opptatt av IQ men kanskje heller av sosiale evner eller kreativitet så vil det å fremheve høy IQ bare se snodig ut, enten grunnet janteloven eller kanskje heller på grunn av den vanlige fordommen at høy IQ går på bekostning av sosiale evner.

Word! Og for ordens skyld, jeg takket nei til invitasjonen om å bli medlem, og ville aldri skrevet det på CV-en. Jeg nøyer meg med å nevne det diskret på terrengsykkel-forumet.

Jeg er forsåvidt litt enig, men samtidig: om jeg først skal finne på å bruke IQ-testen for å eksemplifisere mine analytiske evner/læringsevner, så må jeg jo uansett eksemplifisere at jeg har sosiale evner også, for å unngå løse klisjepåstander.

Det kan du godt gjøre . Men hvis du møter en profesjonell rekrutterer, så vær klar over at det vedkommende har et kvantesprang mer innsikt i betydningen av IQ i jobbsammenheng vs hva som kommer til uttrykk i denne tråden ( no offence folkens !)
Myten, eller fordommene, om at jo mer intelligent man er jo mindre sosial er man, er jo nettopp det, fordommer, som en profesjonell ikke vil være opptatt av.
Det betyr ikke at vedkommende ikke vil være opptatt av andre sider av personligheten din, som feks ekstroversjon ( "være sosial" for å forenkle det).
De IQ-testene som en del bruker ved rekruttering, trenger ikke nødvendigvis måle det samme som Mensa-testen. (Det finnes litt ulike typer IQ).

IQ-tester à la Mensa kan en lære seg å mestre med forholdsvis lite øvelse. Alle med bakgrunn i realfag vil ha stor fordel kontra samfunnsfag.

Hvis du søker på forskerjobber så kan det godt hende Mensa gir kred, men da fungerer det sannsynligvis motsatt å ikke ha kommet inn?

Hvis du søker på andre jobber, så er det ekstremt individuelt hva slags resultat du vil få av å brife med å "nesten ha kommet inn i Mensa".

Siden du tydeligvis er opptatt av dette kan du jo prøve å ta det med i noen av søknadene du sender, kanskje du er heldig og treffer en som syns det er kult, eller at det er nok til at du skiller deg ut i bunka og at de blir nysgjerrige og kaller deg inn til intervju. :-)

PS: Jeg hadde ikke dratt paralleler mellom mensa-IQ og jobbutførelse, men jeg hadde husket han som skrev inn IQ i CVen.

Har ikke søkt, men fikk høy nok score på den enkle testen deres. Det sier litt om testen, for jeg er en kronidiot.

Tror vel kunsten er å formidle at man er intelligent uten å si det direkte. Kall det gjerne fordommer men om man må fremheve i klartekst at man er intelligent så synes jeg det vitner om manglende sosial intelligens (EQ). I tillegg sier en IQ test ekstremt lite om en person. Hjelper lite med mensa medlemskap om feks gjennomføringsevnen til personen er lik null. Søker man på mer akademiske og/eller teoretiske jobber der logiske evner er mer relevante så har man sannsynligvis noe mer dokumentasjon på evnene sine enn en IQ test? Har man ikke det kommer man nok sannsynligvis til kort uansett.

Har forøvrig aldri møtt noen som er super smarte som har hatt behov for å fremheve det.

Det er ganske vanlig i mange andre kulturer at man gjør det.

Noe av greia er vel at de fleste som søker jobber på masternivå har noe som slår hardere i bordet enn en IQ test som i tillegg underbygger at man er intelligent? Er IQ testen det man har, er man sannsynligvis ikke kvalifisert for jobben uansett.

Det kan jo hende at jeg ikke er intelligent nok, og at det er derfor jeg aldri har vært i sosiale sammenhenger der det å snakke om hvor intelligent man er, på en måte er greia.

Man kan jo også snu på det: en karakter fra skolen forteller at du klarer å lagre informasjon, men det sier ikke en dritt om hvor lang tid du brukte til å tilegne deg den informasjonen. Jeg har sett eksempler hvor en klassekamerat leste i 3 uker til eksamen, en annen leste kvelden før, og begge fikk samme respektable karakter. Med mindre jobben som skal utføres er ekstremt repeterende, er det for meg ganske åpenbart at man ønsker den som tar informasjon lett kontra en som må bearbeide informasjon over en lengre periode før det sitter. Og karakterer fra skolen sier ingenting om denne egenskapen.

Men hvor vanskelig er det å "nesten ha kommet inn"? Jeg er rimelig sikker på at jeg havner i dette området, evt innafor om jeg prøver (har aldri testet), men jeg har nå vært borti IQ-oppgaver på andre områder, og jeg bruker nå ofte å score ganske så bra. Og det har i grunnen de fleste jeg kjenner med samme bakgrunn som meg sjøl og. Som andre har sagt, er det også endel rutine inne i tankegangen om å f.eks se mønstre, har man gjort lignende går det raskere, samt at realfagbakgrunn ofte er en stor fordel.

Nå vet jeg ikke hva slags bakgrunn trådstarter har, men er det realfaglige jobber man søker på, er det relativt stor sjanse for at store deler av søkerbunken, samt rekruttererne vil bestå av folk som er forholdsvis høyt på IQ-skalaen, og at det dermed heller kan framstå som en smule spesielt å spesifisere at man nesten kom inn. Jeg synes fortsatt at intelligens skal framgå av de øvrige tingene man skriver på CVen, f.eks vise fram en allsidig kompetanseportfolio som viser evner til å ta til seg kunnskap fra et vidt spekter av områder.

Mye mulig. Men står man da å sier hvor smart man er, eller snakker man om det man driver med så alle forstår at en er smart?

Det gjør jo heller ikke IQ testen.

For å ta bakgrunnen: jeg er ingeniørutdannet, og i noe grad administrativt- og kreativt utdannet. Og jeg søker på jobber over hele det spekteret.

Når det gjelder IQ-tester så stemmer det at man kan lære seg opp til å bli god i IQ-tester, og det er også grunnen til at Mensa har noen krav: man har 3 måneders karantene for å ta testen på ny, og man har totalt 3 forsøk. Det riktigste svaret får du om du ikke "øver deg" på nett mer enn nødvendig (jeg har vel kjørt 2 stykk totalt tror jeg, fordelt på mange år). Dette er forsåvidt et godt argument for at en IQ-test ikke nødvendigvis er noe å brife med utad da de er mulige å jukse med.

Jeg er også enig i at i akademiske miljøer så er naturlig nok medianen høyere enn i befolkningen som helhet. Snittet av befolkningen er en IQ på 100, men da regnes jo også folk med psykiske funksjonshemninger med, og de er det få av i akademiske kretser. Men når jeg nå har en IQ som tilsvarer at jeg er blant de 3% "gløggeste" av befolkningen, så skal det likevell litt til om det ikke er en bra score selv i akademiske miljøer.

Jeg er forøvrig enig i mye av det andre du skriver

Litt morsomt at du skulle nevne akkurat dette med bussjåfør og IQ. Den mest intelligente mannen jeg har sett her inne på forumet er faktisk bussjåfør (tror jeg). Han har nicket "dagfink", og fremstår som meget reflektert, analytisk, allsidig og kunnskapsrik. Så hvis du leser dette dagfink; selv om man ikke trenger å være mensa-medlem for å kjøre buss, er jeg sikker på at det finnes kandidater også i den yrkesgruppen.

Helt enig!
En Mensa IQ test er et svært godt mål på hvor flink du er på å ta Mensa IQ tester. Utover det, sier de svært lite.

Gode rekrutteringsbyrå ser på personlighet- og evnetester samt motivasjon test, som er tilpasset som er tilpasset den aktuelle stillingen. Videre ikke så uvanlig med assessment, hvor de ser på hvordan kandidaten klarer å løse konkrete oppgaver relevant til den aktuelle stillingen. Både tekniske og relasjonsmessig utfordringer.
MEN, er man over entry-level, og har arbeidserfaring, så er det mer vanlig å droppe slike tester, og se på hvilke oppgaver du har løst tidligere; hvordan dette har blitt gjort osv.
Dette betyr at du nok vil få mest igjen for å forbedre beskrivelsen av oppgaver og ansvar du har hatt på CV’en, fremfor å kjøre på en IQ test.


Hvordan ser du for deg at Mensa IQ hjelper på forskning generelt? Eller er dette en typisk fordom?



Et økende antall selskaper, inkludert Google, har en cut-off på karakterer på ca. en B, og vurderer kandidaten på alt annet for å finne de som tilbys jobb. Dette fordi marginale forskjeller på karakterer over dette gir ingen forskjell i jobb.
Må du lese intensivt i tre uker til eksamen, er det begrenset hva annet man kan gjøre i studietiden. Klarer man seg med kvelden før, har man kapasitet for annet. Dette ser man på CV’en. Kan man, men gidder ikke; så sier dette også en del om kandidaten; og det viser seg at de beste selskapene søker kandidater som er engasjerte, fremfor de som må engasjeres


Hvor har du det fra at høy IQ er relatert til dette? Det er vel en del personlighetstrekk som er nærmere korrelert med dette. Og så er det greit å huske at det finnes folk på hele intelligensspekteret som lider av ADHD .....

Nøyaktig kilde husker jeg ikke, men jeg mener å ha lest at folk med høy IQ ofte tendensierer til å oppsøke læring i større grad enn de i den andre enden av skalaen. Jeg er fullt klar over at det er flere faktorer som spiller inn, ADHD/ADD er en av de. Jeg er også fullt klar over at mange finner glede av å bruke sin kapasitet på andre arenaer enn i jobbsammenheng, og dermed kan trives i en "enkel" jobb hvor de kan dagdrømme i eller rett og slett løse kryssord på fritiden.



Her er forskerne uenige ser det ut til. link

"Intelligence is a very general mental capability that, among other things, involves the ability to reason, plan, solve problems, think abstractly, comprehend complex ideas, learn quickly and learn from experience. It is not merely book learning, a narrow academic skill, or test-taking smarts. it reflects a broader and deeper capability for comprehending our surroundings-“catching on,” “ making sense” of things, or “figuring out” what to do. "

og

"Intelligence, so defined, can be measured, and intelligence tests measure it well. They are among the most accurate (in technical terms, reliable and valid) of all psychological tests and assessments. They do not measure creativity, character, personality, or other important differences among individuals, nor are they intended to"

Fint hvis du får med deg jeg skriver Sveinaa. IQ er den siden ved personligheten som i sterkest grad kan predikere god jobbutførelse. De med høy IQ leverer gjennomgående bedre jobbresultater enn de med lavere ( for å si det veldig generelt). Derfor vil det å ha scoret høyt på en Mensa-test være interessant for en som skal rekruttere til en stilling hvor dette kan være relevant. Men i tillegg til dette vil/bør man kartlegge andre sider ved personligheten. EQ er, faglig sett, et ganske så utydelig begrep. Populært og lett og bruke fordi alle assosierer noe med det, men vanskelig metodemessig.

At du ikke har møtt noen som fremhever det, har nok mye med norsk kulturå gjøre, som jeg skrev tidligere. I Norge ( jantelov ..) skal man ikke fremheve seg om nesten noe, bortsett fra idrettsresultater . Alt med måte tenker jeg, - men jeg tror mange føler det truende at noen nevner at de er medlem av Mensa ? Skjønner ikke helt hva som er så negativt med det, i forhold til å si at man har syklet Birken på under 3 timer ?

Her tror jeg du misforstår igjen : En IQ test erstatter jo ikke formelle krav til utdanning til en stilling. Men har man 20 søkere som fyller de formeller kravene, så er jo oppgaven for den som skal ansette å finne den beste av de 20. Og da er IQ test et nyttig verktøy, i tillegg til andre verktøy ( personprofil, strukturerte intervju, referansesjekk). IQ veier tungt, men er ikke fasiten.

Det finnes helt sikkert noen få, svørt intelligente i alle yrkesgrupper. Men spørsmålet er om dette med å ha tilstrekkelig intelligens for å utføre jobben bra. Det blir vanskelig å dokumentere, tror jeg, at en bussjåfør med IQ på 180 gjør jobben bedre enn med IQ på 100. Han /hun kan neppe kjøre fortere, f.eks.

interessant det HeavyDude skriver.

Jag tror mycket i denna diskussionen kommer uifrån att det nog inte är så vanligt att folk tar IQ test och diskuterar dem. Då blir det rart om någon skryter om det.

Inom forsknings miljöer som ju borde vara rätt intresserade av intelligens tror jag faktiskt jag aldrig jag hört några diskussioner om folks resultat på IQ tester eller om de ens har testat sig. Hur smarta folk är kommer opp ibland men det verkar inte som att folk är så väldigt intresserade av IQ tester.

Jeg er ikke nødvendigvis uenig med deg. Tror bare de rekruttererne som bruker IQ som parameter kjører den testen selv og ikke bruker oppgitte tall fra cv'en.

Möjligt att jag har fel men jag tror att HeavyDude har mycket mer erfarenhet och kunskap om detta än vad du har.

Som andra har sagt så handlar det ju om att den som rekruterar ska välga ut din CV från en stor bunke med CV:er. Om han då är intresserad av IQ så bör det vara en fördel om ett bra resultat av IQ test redan står i CV:en. Han kommer iallafall inte välga ut 50-100 st och låta alla dem ta en IQ test.

Apropos Mensamedlemmer og yrkesvalg:

For en del år siden var det en artikkel i A-magasinet om Mensamedlemmer (eller var det en annen klubb?) og jobbene de hadde. De som var presentert i artikkelen hadde vanlige og enkle jobber. Grunnen til dette var at verden i stor grad ikke var tilpasset dem, men heller til "vanlige" mennesker. Derfor fikk personene i artikkelen utløp for sin intelligens andre steder (mens de f. eks kjørte lastebil på jobb).

Det norske samfunnet er definitivt ikke organisert for å fange opp de aller smarteste/beste. Ref hvor vanskelig det er for elever som overpresterer å få hoppe over klassetrinn. Alle _skal_ følge samme progresjon. Likhetstankegang er i slik sammenheng meget ødeleggende.

Uten å ha lest hele tråden, blir jeg lettere forbauset av fordommene/mytene om at IQ skal være negativt korrelert med sosiale evner. Det er i beste fall pisspreik. Sosiale interaksjoner er svært kognitivt krevende. Jeg tror at årsaken til at noen svært intelligente personer kan synes det er ok å møte hverandre, ikke skyldes at de mangler sosiale antenner, men at de synes det kan være greit å snakke med noen uten å føle at de må senke nivået på språket sitt eller holde diskusjonen på, for dem, banale nivåer.

Man skal være ganske høy på seg selv for å tenke at man må dumme seg ned for å prate med andre. Det er en ganske god indikasjon på manglende sosiale ferdigheter i mine øyne.