Aksjer mm.

Noen flinke folk med peiling på aksjer/askjehandel som kan si noe om Mayforestcapital.com , Montcastel Invest AB. Noen som klarer å knytte en av disse på en eller annen måte til Essimer AS eller Sangrale Medical AS?

Og kan noen forklare meg hva 'selgeopsjoner på index' (blir brukt i sammenheng med forsikringer mot tap i askjehandel) er/betyr. (Muligens at dette er oversatt fra svensk eller engels)

Selskapene har samme styreleder. Det er ikke opplyst om aksjonærer, men det forundrer meg ikke om styrelederen eier samtlige aksjer.

En salgsopsjon er en rett til å selge en aksje, eller en i dette tilfellet en andel av et indeksfond, til et en gitt pris. For dette betaler du en premie for opsjonen. Dette kan benyttes som en forsikring dersom du kjøper en andel av indeksfondet, samtidig som du kjøper en salgsopsjon på samme fond. Dersom kursen på fondet synker har du kjøpt en rettighet til å selge til en på forhånd gitt pris.

Akkurat ja, det heter en salgsopsjon, ante dårlig oversettelse her.

Når du skriver om selskapene, er det samtlige fire du mener?

De tre utenom Mayforestcapital.com. Sistnevnte er registrert i Belize, så lite info å finne om de.
Hvordan har du kommet på sporet av disse selskapene, om du ikke har noe i mot at jeg spør?

Jeg hadde bare Mayforest og Montcastel men googlet meg videre til de andre to. Lurte på om det er / var noen som klarte å lenke en eller flere selskap på en annen måte. Jeg stusset over telefonnummeret på Essimer AS i Norgeskatalogen som består av for mange siffer: fire seks 703151515

Svenske MontCastel og norske Essimer og Sangrale har samme styreleder.
Er du sikker på at det er den samme, født i 1954 og 1968?

Edit: Eller står 1954 ikke for fødselsåret kanskje? Bråtman er fra 54 ifølge svenke opplysninger.

Prøver på et par timer å tilegne meg noe kunskap om aksjer (sikkert dødfødt men pytt pytt). Kan salgsopsjoner brukes om en slags forsikring for at man ikke taper penger på høyrisikoinvesteringer. 'Ikke' finnes vel ikke her så det burde være minimaliserer risikoen slikt at (høyrisko?)investeringen blir til en lavrisikoinvestering. Leser noe om premier for opsjonene men klarer ikke helt å skjønne hvordan dette fungerer. Er det som en bilforsikring? Og om dette fungerer så bra, hvorfor er det da ikke vanlig å gjøre, eller er det det?

Hvordan skape lav risiko på aksjer.
Det naturlige å tenke er å få my$e informasjon, helst få direkte kontakt med ledelsen i aktuelle$ selskaper. Aksje analytikere som xxxxx har det. Samt at han jobber sammen med$ noen andre analytikere. De tjener ikke noe direkte av samarbeidet, men de bytter info$ med hverandre. Slik kan de investere i hverandres tip sede selskaper$.


Man kan faktisk$ forsikre seg mot tap og til og med mot tap av forventet$ avkastning. Dette bruker han aktivt, da han har mye fokus på trygg$het for å kunne holde seg i det laveste nivået av lav$risiko$segmentet.

Jeg har endret teksten lite gran for å gjøre det mindre lett å google den, strekningen er dog den samme.

Aksje markedet og ergo opsjonsmarkedet = myyyye papirpenger, er i sum et nullsum spill - noen må selge billig/tape for at noen kan vinne - uten å ha googlet disse så er det relativt usannsynlig at noen glupe firmaer skal ha funnet opp noe genialt uten å bli geniforklart - "There is no such thing as a free lunch".

Du kan begrense et eventuelt tap på en investering ved å kjøpe en salgsopsjon på samme objekt du investerer i.
Si at du kjøper en aksje A til 100 kroner. Samtidig kjøper du en salgsopsjon på A med strike (innløsingskurs) på 100 kroner. Du har da kjøpt en rett til å selge A til 90 kroner. For denne opsjonen betaler du en premie på 5 kroner. Premie er altså prisen på opsjonen. Dersom kursen på A faller til 90 kroner, vil du tape 5 kroner i stedet for 10 kroner. Hvis kursen stiger til 110 kroner vil du derimot kun tjene 5 kroner, siden du har betalt 5 kroner for forsikringen opsjonen gir deg.

Hva legger du i dette? at summene er så store a man bruker sedler og ikke mynter ved innløsning? Slik jeg forstår det representerer aksjer eierandeler i et selskap; opsjoner en forsikringsløsning på disse aksjene. Markedet (for begge) er der kjøpere og selgere møtes, avtaler pris og eierskap bytter.
Da underliggende verdier kan være svært store, (tenk på all den infrastrukturen, og kundegrunnlaget til selskaper som Statoil og Telenor, er det ikke rart at det er store beløp inne i bildet; faktisk så store at ingen enkelt person har råd til å eie det hele.



Kan du forklare dette også?

Aksjeopsjoner er ikke like vanlig og mye brukt som valutaopsjoner, men går på samme prinsipp. Siden valutaopsjoner er enklere å forstå for menigmann, holder jeg meg til dem her. Mange store selskaper har inntekter og utgifter i forskjellige valuta. Statoil er igjen et godt eksempel her. De selger olje og gass i dollar, men har utgifter i bl.a. Norske Kroner. Olje selges også en stund før den blir produsert, og da før utgiften påløper. Da Statoil ikke skal tjene penger på valutasvingninger, bruker de valutaopsjoner for å sikre inntekt til det som reflekterer valutaen utgiftene kommer i. Så Statoil «tapte» stort da dollarprisen føk i været i fjor; men har tilsvarende tjent godt når den har falt. Da Statoil har ønsket seg, og hatt stabile inntekter som resultat av disse opsjonene, blir det det merkelig å si at de har tapt på handelen.

Dette er altså like mye en Zero-Sum-Game som all annen forsikring er.

Dette stemmer, men brukes også for å sikre evt. gevinst på et gitt nivå.

Her tror du bommet litt på utregningen.
I første eksempel, med en 5 kr. Opsjon til salg på 90; vil du ha tapt 15 kr. Om kursen faller til 90. 10 kroner på kursfall, og 5 kr. i premie. Det er først når kursen faller under 85 at det vil ha lønt seg, for du kan ikke tape mer enn 15 kr.

Det var mer en skrivefeil enn regnefeil Mitt eksempel hadde en innløsningskurs på 100, men jeg ser jeg også skrev 90 lengre ut i setningen. Med innløsningskurs på 100 får du jo solgt A til 100.

Så obsjoner er for å forsikre seg mot store/større tap?

Men kan den forsikre en mot tap i det hele tatt?
Man kjøper aksjer til 100 kroner per aksje og tar da en opsjon til salg på 105 kroner som koster deg 5 kroner i premie per aksje. Da vil man ikke kunne tape i det hele tatt. Jeg regner egentlig med at det ikke er mulig, men må spørre allikevel. Hvor går grensen? Kan man kjøpe opsjoner for et høyere beløp en det man betaler for aksjen evt. mot skyhøy premie? Eller er kjøpesummen den absolute grensen for opsjonen?

Skjønte den med 90 kroner isf. 100, ingen fare.

Så har jeg to spørsmål til.
Lukter noe av det jeg quotet lenger opp innsidehandel?

Og klarer noe å linke noe av det overnevnte til
følgende adresse:

Bahnhofstrasse 52
CH-8001 Zurich

Ser ikke nødvendigvis ut som innsidehandel, mer som ren svindel. Jeg ville aldri anbefalt noen å investere i noe slikt. Om dette er noe humbug har du ingen mulighet til å få pengene tilbake.

Det er ganske vanlig med slik svindel i en del land, og en del nordmenn blir også lurt med på dette. Hvis noe er for gått til å være sant så er det ofte svindel. Hvorfor i all verden vil du bruke sparepengene dine på noe slikt som du ikke kan og ikke vil ha mulighet til å angre på?

Bare som informasjon; jeg har ikke tenkt å investere en krone her. Men det gjør saken ikke mindre interessant for meg personlig.

Det er ingen grenser; men kjøper og selger av opsjonene må bli enige om prisen. Finner du noen som er vilige til å selge deg en opsjon i eksempelet over til 4 kr. er det om å gjøre å kjøpe mest mulig, da du kan tjene 1kr. pr opsjon du kjøper pr. def.

Da opsjonsselgere er svært proffe og ønsker å tjene penger ved å påta seg risiko, er det relativt vanskelig å tjene på kjøp og salg av opsjoner. (Men unntak finnes) Opsjoner er i all hovedsak brukt som forsikring.

Ja, noen bruker opsjoner til det, andre bruker det som ren spekulasjon.



Verdien på en opsjon regnes ut fra "strike price", dvs den avtalte kjøps/salgspris på det underliggende aktivum, og forfall, dvs datoen opsjonens verdi utløper.

I eksempelet du nevner hvor man kjøper en aksje til 100kr og så kjøper en salgsopsjon på 105 kroner, har man det man kaller en "in the money" opsjon. Dette betyr at opsjonen har en "intrisic value" på 5 kroner, dette er fordi man kan tjene 5 kroner på opsjonen ved å umiddelbart benytte seg av den etter man har anskaffet den (siden opsjonen har en salgsverdi på 105kr på en aksje som er verdt 100kr). Av denne grunn vil opsjonen i eksempelet på 105 kroner være 5 kroner dyrere enn en opsjon som utløper på samme tidspunkt, men som har en "strike price" på 100kr.

Av samme grunn vil altså opsjonen i eksempelet måtte koste mer enn 5 kroner, siden man ved 5 kroner da vil få opsjonen gratis.

Disclaimer: jeg har ikke satt meg inn I dette, utover å se på nettsiden til Mayforestcapital.com kjapt. Det blir interessant å vite til hvilken grad det jeg har å si under vil passe med saken.

Fra det jeg så på Mayforestcapital.com er jeg helt enig med Yoeddy; dette er svindel, ikke innsidehandel. Grunnen jeg sier dette er fordi faktisk innsidehandel holdes så stille at man ikke kan finne ut av det på nett. Det straffes hardt, børsene og politiet etterforsker ivrig. Ergo, er det innsidehandel, averteres det ikke på nett.

Jeg syns også svindel er et fascinerende tema, da det er et skjæringspunkt mellom finans og psykologi. Bladet Kapital har lenge tatt sport i å rapportere om nye forsøk. Det finnes en ganske vanlig mal for hvordan gå frem.

Først beskriver man en investeringsmulighet som er litt på siden av det vanlige, men som kan fungere, bare man løser et sentralt problem. Et eksempel kan være gårdsdrift på Balkan, der vekstvilkårene er svært gode, men de mangler teknologi og kompetanse. Gjør man litt research, ser man at dette stemmer. De som tilbyr investeringsmuligheten har laget en løsning på det sentrale problemet. For å se at dette fungerer må du gjøre litt mer research. Det brukes også ofte relativt avanserte finansielle verktøy for å redusere risiko, som du må sette deg litt inn i for å forstå. [Dette med egen research er litt viktig, for da bekrefter du svindlers påstander med egen vurdering av egenfunnet informasjon. Du føler deg kompetent og smart, som gjør det mye lettere å få deg på kroken]
Du har kommet i kontakt med svindler via en bekjent, og kanskje også sett at svindler kjenner en profilert person / bjellesau. Du kjenner deg litt spesiell fordi du har en slik fortreffelig og verdifull bekjentskapskrets.

Du investerer i GullMulighet AS, lener deg tilbake og venter på at pengene skal strømme inn.

Bytt ut gården på Balkan, med gruver i Afrika, plantasjer i Afrika, Gummi i Sør Øst Asia, Tankbåter på Filipinene etc. om du heller vil.

Det som nå skjer er at Daglig Leder i GullMulighet AS, som er en stråmann, kjøper tjenester, underleveranser, kjøper eierdeler e.l. i Selskapene B1 ltd, B2 ltd og B3 ltd (altså eid fra UK) disse er ofte eid av stråmenn, som tidligere ikke er straffedømt. Disse gjør noe tilsvarende, men til et selskap i et land som tilbyr eierformer der faktiske eier ikke trenger å fremkomme fra register. Det som er viktig i dette steget er at etterforskere (både myndigheter og private) ikke skal kunne følge pengene videre. Derfra går pengene til en ny konto der svindler oppholder seg, og pengene brukes gjerne over en lav sko, til en viss grad til å opprettholde en livsstil som viser de har hatt stor suksess innen business, som da gir troverdighet når de beskriver investeringsmuligheten nevnt i andre avsnitt, til nytt offer.
Dette fortsetter frem til offerere blir utålmodige og krever penger eller innsyn. Da stenges det tomme skallet GullMulighet AS har blitt, blir slått konkurs. Bostyrer jakter penger, finner ingen, og melder det til politiet. Ståmannen som var daglig leder, får karantene fra å starte noe nytt på noen år.
Bakmennene finner en ny stråmann, og starter med et nytt prospekt, nye nettsider og ny energi. For flere av de mest drevene, er det faktisk gleden av å overbevise andre / lure andre som er drivkraften, ikke selve pengene.

For å lese om et eksempels om rullet opp her i fjor, så er det svindler Geir Bråten, med Auto-Forum AS, hvor han brukte kjendiser som Tommy Steine, Madcon m.fl.
http://www.dn.no/privat/dnBil/2013/04/13/luksusbilfellen
Spørsmålet mitt nå er: til hvilken grad tror du eksempelet du ser på, passer inn?

Fin tråd dette her, Detektiv Tange. Har et familiemedlem eller bekjent blitt svindlet kanskje? Jeg skulle ønske jeg hadde overskudd og knøw-how til å bidra, for jeg synes dette er den mest interessante tråden på lang tid.

Har aldri tenkt på svindel slik som MuddyBear skriver, men det høres kjent ut det der.

Ved siden av å lære noe basics om aksjer, prøver jeg å finne ut hvor grensen mellom svindlerne og offerne går. Jeg kjenner en del ledd i kjeden men det er ikke lett å si ennå hvem som er hva.
Jeg har vel stoppet noen 'investeringer' slik det ser ut nå, synes det stinket fra første sekund men alltid greit å komme med noe mer håndfast.
Fremgangsmåten som MuddyBear beskriver stemmer godt overens med denne saken. Revolusjonerende teknisk utvikling som alle har behov for og som nesten garanterer høy avkastning i mange år fremover (yepp, selv om ingen navn ble nevnt fant jeg noe som passet beskrivelsen til den revolusjonerende tekniske utviklingen det er snakk om ) Mye av dette er 'vennetjenester' selvfølgelig. Men når noen 'venner' påstår at de faktisk har fått penger ut av dette så begynner man å lure på hvem som er svindler og hvem er ikke det. Eller om det er andre ting som pågår her; hvitvasking, 'investeringer' i ting som faktisk gir høy avkastning; knark, menneskehandel osv.?

Som noen også har skrevet over "det finnes ingen gratis lunsj". Ingen leverer høyere avkastning enn risikoen de tar (høy avkastning = høy risiko). Man kan si at det er risikoen man tar, man får betalt for.

Hvis noen lover høy avkastning og lav risiko, så er det grunn til å være skeptisk.

Kanskje du misforstår, kanskje ikke, kanskje jeg misforstår deg.
Men jeg skal uttrykke meg en gang til så klart og tydelig som mulig. Jeg har ikke investert i 'dette prosjektet, har aldri tenkt å gjøre det og kommer heller ikke til å gjøre det i fremtiden.

Hadde dette kommet som epost eller lignende hadde jeg gitt det like mye oppmerksommhet som et nigeriabrev; ca. 1 sekund.
Men det har det ikke, dette er mye nærmere og derfor ble jeg pirret og er interessert i hvordan de forskjellige leddene som jeg kjenner til henger sammen. Det er min motivasjon bak tråden.

Det meste du sier stemmer dessverre ikke, men det kan likevel være til hjelp. For eksempel kan det skremme amatører vekk fra ting de ikke skjønner noe av. Videre kan jeg være enig i at det er risiko er noe som bør tas i betraktning ved investering.

Men faktum er nok likevel at det er fullt mulig å få høyere avkastning enn risikoen man tar. Historien viser at man kan ta lite risiko og tjene fryktelig mye. Det finnes så mange investeringsmuligheter som det finnes sandkorn på stranden. Generalisering til _alle_ investeringer fremstår da tynt. Risiko kan også defineres på mange forskjellige vis, det er ikke slik at et eple bare er et eple her.

Eksempelvis: Hva er mest risikabelt: 100 kroner "investert" i Lotto, eller 1 million investert i et varelager som skal selges på en allerede signert kontrakt?

Eksempel 2: Du jobber i et hvilket som helst børsnotert selskap og siden du jobber der får du kjøpe aksjer til 50% rabatt. Dagen etter at du har fått aksjene selger du dem til markedspris, ca 100% mer enn du kjøpte dem for. Er dette en risikabel investering?

Slike muligheter er nok likevel færre enn alle de andre elendige investeringsmuligheter som finnes der ute, der risiko er enormt mye høyere enn mulig avkastning og sannsynligheten for tap er svært stor. Problemet er altså ikke at det "ingen leverer høyere avkastning enn risiko tilsier", derimot at de fleste ikke klarer å vurdere risikoen i et prosjekt og derfor gjerne gjør store feil, typisk at de investerer i ting uten å skjønne at de tar skyhøy risiko.

Jeg anbefaler alle å lese en bok av Robert Cialdini (eller en av de tusenvis av oppsummeringene som finnes på nett). http://www.amazon.com/Influence-Psychology-Persuasion-Revised-Edition/dp/006124189X
Her tar han for seg syv prinsipper som bidrar til å overbevise andre. Som han sier i innledningen, dessverre kan dette også brukes med onde hensikter og kortsiktige mål, men i lengden vil det slå tilbake på deg. Dessverre er det slik at svindlere bryr seg lite om langsiktighet.
Kapitlene i boken inkluderer:
- Reciprocation: The old Give and take…and take
- Commitment and consistency
- Social Proof
- Liking
- Authority
- Scarcity
Et god svindler broker alle sammen. I boken bruker Cialdini Hare Krishna som eksempel. De står gjerne på flyplasser og gir deg en papirblomst, du sannsynligvis prøver å la være å ta imot. Men ved å ha fått noe, ønsker du å gi noe igjen. Dette bruker de. (Hare Krishna har egne team som går rundt til søppelbøttene og henter tilbake alle blomstene som blir kastet, så de VET at ingen vil ha dem ;)) Med finansielle svindel, husker svindleren på «Commitment and consistency», så på første investerte sum, gir de den lovte avkastningen. Offer føler da bekreftelse, og vil være «consistent» med tidligere valg, og går gjerne inn med MYE mer. DET beløpet ser de aldri igjen.

Men slik utbetaling gis primært til de som kan gi troverdighet, altså «Authority», og som vil fortelle andre om dette. Disse ønsker da også at andre skal investere, for det gir dem bekreftelse på at de har gjort rett.
«Scarcity» nevnte jeg i forrige post, som handler om at nye offer er en av de heldige utvalgte som kan være med på dette.
En ting som jeg tror går under «social proof» (husker ikke, men jeg har opplevd det som en sikker vinner) er når man tar andres anbefaling. Det vil si: Jeg gir deg en anbefaling, du sier at du tok den og takker for det. Det er lite som gjør meg mer glad og gir følelsen av at jeg har rett og er flink. Noen blir så ivrige på dette, at de virkelig pusher på med sine anbefalinger, og vise til egen suksess.

Ser man på saken med Mad Con og Tommy Steine, ser du masse av disse faktorene.



Igjen, gitt at Interpol m.m.fl. har som sitt mandat å etterforske nettopp dette, er det en sikker indikasjon på at det man finner åpent på nett ikke faller inn i disse gruppene.

Ser MtbManic har svart mens jeg skrev mitt, så her følger mye av det samme.. men med mine ord



“Det finnes ingen gratis lunsj” har to elementer som gjør at det sies mye, og mange tror på den:
- Det stemmer på et makro nivå, med svært lang tidshorisont.
- Den er lett å huske

Dessverre er det tilnærmet ingen av oss som har en investeringshorisont på 100 år, og et budsjett som er nærmest utømmelig. (Oljefondet investerer på en helt spesiell måte, nettopp fordi de har disse to elementene)
Det mer korrekte å si er at reel risiko har en logaritme formet sammenheng med forventet avkasting når man ser på hele aktiva klasser.
Dessverre er dette litt vanskeligere for den gjengse drosjesjåfør å huske, enn dette med gratis lunsj.

Risiko er svært vanskelig å regne på, og man har forskjellige typer. For eksempel, man kan skille på politisk, marked, drift og teknologisk risiko.
Hydro sitt engasjement i Qatar er politisk og marked, da de KAN drift av aluminiumsverk, og har ledende teknologi. Markedet kan de til en viss grad gardere seg mot, med finansielle muskler og opsjoner / futures. Men blir det revolusjon i Qatar, kan alt være tapt. Se også Telenor i Russland.

Driftsrisiko er om de som driver selskapet er gode nok. Har en kamerat i Private Equity, som har som jobb å vurdere ledelsen i selskaper de vurderer å investere i.

Teknologisk, my oppstart går nettopp på om teknologien vil fungere. Pharma og IT oppstart trenger gjerne mye penger for å utvikle nye produkter, som de ikke vet om vil funke.

Dette med risikoevaluering handler da også om å klare å se når risikoen endrer seg, som når teknologien går fra potensielt, til å fungere. De som ser dette først, får stor avkastning på lav risiko.

Jeg nevnte kameraten min over, for han er en sylskarp fyr, med alle ressurser han ønsker seg tilgjengelig. Men hans mandat er eksklusivt der det kun er driftsrisiko; finner han et fantastisk prosjekt, men som har noe teknologisk risiko, sender han den videre til et konkurrerende PE selskap, for han kan ikke røre den. Som han sa, jeg kan evaluere EN risiko, ikke på flere domener, særlig ikke når jeg skal lage en portefølje.

Alt for å si: risiko er komplisert og veldig få klarer å evaluere den korrekt. Dette gir muligheter for de som klarer det, eller som er heldige, å få høy avkastning på relativt lav risiko.

There is no free lunch in learning to evaluate risk.

Dessverre brukes nettopp eksempler på dette til å legitimere svindlerens prospekt. «Dette er risikoen, men vi har en løsning på det». Så når det kommer til å forklare hvorfor det ikke ble noe av, kommer et en variant av: «det var politisk risiko INGEN kunne forutse»

Mulig vi snakker forbi hverandre, men jeg skjønner ikke hvordan dette motstrider det jeg skrev.

Selvfølgelig så kan man minimere risiko ved å gjøre grundig forarbeid. Men du kan ikke eliminere den (uavhengig av hvilken form den har). Da hadde "alle" gjort det.

Når det gjelder PE fond så bommer de stort sett på flere investeringer enn de treffer. Så lenge alle handler etter offentlig tilgjengelig informasjon, så vil det "alltid" være 1000 vis av mennesker som er smartere enn det som gjør bedre analyser enn deg (litt flåsete sagt).

Hva forventer du å betale for varelageret? Hvis det er avtalt en fortjeneste på 20%? Hvorfor skal noen selge det til deg og ikke til en som byr 1 kr mer enn deg?
Hva hvis kjøperen av varelageret går konk eller varelageret er møllspist eller ukurant osv?

Når det gjelder aksjene i arbeidsforhold, så inngår dette i en form for kompensasjonspakke, og blir litt på siden av dette.

Det finnes selvfølgelig gode og dårlige investeringer, men det er ingen som selger 100 lapper for 10 kr.

Det blir litt for overfladisk.

Gode investorer reduserer selv risiko, ved bruk av kjente verktøy, egen kompetanse/erfaring, og timing.



Joda, mange selger 100 lapper for 10. Eksempel: i 2009 var Ford verdt 1/10 av 3 år senere, enda selskapet hadde solid finansiering og det var konkurrentene Chrysler og GM som var nær ved å gå under. Ford gikk stort sett greit og trengte ingen bailout.

http://www.bbc.com/news/business-28087325



http://www.forbes.com/sites/joannmuller/...mly-in-control/

Takk Kull og MuddyBear for innføringen i opsjonens grunnprinsipper.

Den er grei og gjennomskuet, men spørsmålet her er hvorfor bruke en hai som agn for å fiske på makrell (det var riktig ja, ikke omvendt). Det er en av grunnene hvorfor jeg ennå ikke klarer å plassere alle leddene.