Sparing. Hva er det vanlig å betale forvalter?

Jeg grubler litt over hvordan jeg sparer .

Nå registrerer jeg at det i DN pågår en debatt hvor vidt det er noe poeng å betale for aktiv forvaltning, nå vil ikke jeg fortsette den debatten her, men lurer på hva det er normalt at fondene tar seg betalt for å forvalte pengene?

Jeg kan jo skaffe meg et bilde ved å sammenligne ulike fond, men lit usikker på om jeg får med meg alt.

For å si noe mer om sparingen: Det er snakk om ca 200 000 og jeg prøver å spare 2000 kr/mnd. Jeg har planer om å bruke minst halvparten av dem i løpet av de neste 3 årene. Nei, ikke på sykkel…Jeg kan ikke sette mer inn på BSU. Jeg er ute etter liten risiko, men vil gjerne ha igjen mer enn det jeg får på høyrentekonto. I dag har jeg 50/50 fond og indeksfond i Danske Bank. Har vurdert å flytte det hele over til Skagen. Oppi det hele vil jeg også gjerne putte pengen mine i noe som bidrar positivt, altså minst mulig olje, våpen og anna dritt.

Så olje og våpen er likestilt?

For meg så høres det ut som om indeksfond er veien å gå. Lave kostnader og relativ lav risiko.

Våpen brukt for selvforsvar er da helt legitimt. Overforbruk av forurensende petroleumsprodukter er ikke helt legitimt.

Derom er det nok delte meninger.

Forøvrig var betingelsene likestilte i det at de "ikke bidrar positivt". Noe som er greit nok.

Jeg er ingen ekspert, men bruker selv den taktikken at jeg sprer sparingen på flere fond. Jeg bruker stort sett Nordea, og gebyrene ligger mellom 1 og 2 prosent (!).

Min teknikk er ganske enkel: Jeg realiserer de fondene jeg har tjent mest på, og lar resten ligge til de har gitt fortjeneste. Hva jeg gjør med de fondene som aldri gir fortjeneste? Nja... Så langt har det ikke skjedd, men svaret er nok at da går jeg på et tap.

Netfonds har noen indexfond som verken har forvaltningsgebyr eller kurtasje, det er kanskje verdt å se på.

Burde visst bedre enn å bare hive ut noe slikt på dette forumet:) De er ikke likestilt for de utgjør ulike problem, men jeg har ikke lyst til å tjene penger på våpenindustrien. Jeg tror ikke at den industrien har blitt så stor på uskyldig selvforsvar.

Mine midler utgjør sikkert null og niks, men jeg er villig til å ha litt mindre fortjeneste mot at de investeres i løsninger fremfor problemer. Kanskje kan investeringer med fokus på bærekraft, rettferdighet og fredelige løsninger også en dag blir de mest lønnsomme? Jeg mener bare at når man forsøker å leve mer bærekraftig så må en også tenke på det når man velger spareform.

Det høres ut som noe jeg skal sjekke ja. Men hvordan er det egentlig netfonds tjener penger med slikt?

Sjekk ut Nordnet Erik. Ingen gebyr i å kjøpe eller selge fond, og du kan velge mellom svært mange ulike typer fond fra mange tilbydere. De har også noen egne fond helt uten forvaltningskostnader som Netfonds også har. Er brukervennlig og oversiktlig.

Du gjør vel akkurat motsatt av det du skal. Men fungerer det så fungerer det.

Cut your losses and let your winnings run!

Det fungerer veldig fint på kortsiktig sparing, faktisk. Jeg velger ikke fond som jeg ikke tror jeg tjener på i lengden, selvsagt. Men om et fond har steget mye de siste månedene, er det ingen spesiell grunn til å tro at det kommer til å fortsette å stige like mye det kommende året. Dermed realiserer jeg det fondet om jeg trenger penger, og får gevinsten. Trenger jeg ikke penger, realiserer jeg selvsagt ingenting.

Vi kan jo snakkes om 15 år, så får vi se om det faktisk har vært en god taktikk i lengden.

P.S. Om jeg er misfornøyd med avkastningen i et fond over lengre tid, flytter jeg selvsagt pengene til et annet fond, men jeg prøver å unngå å selge når fondet er på bunnen, eller i det hele tatt å selge med tap. Man tjener ikke på å kjøpe dyrt og selge billig.

Jeg er også ganske sikker på at dette ikke er den beste strategien. Sammenligner du med indekser og markedsutvikling. Du vil jo flytte sparinga di fra fond med forvaltere som lykkes til dårligere fond?

Man sparer vel ikke i fond som forvaltes dårlig? Man må skille mellom langsiktig og kortsiktig sparing. Ingen fond stiger hele tiden, men man bør selvsagt holde seg til fond som stiger over tid. Om et fond f eks stiger 20 % i løpet av åtte måneder, sier det kanskje mer om hvordan markedet har vært i denne perioden, enn om hvordan fondet forvaltes. Man kan ikke uten videre forvente 20 % verdistigning de neste åtte månedene, også. Da kan det være greit å realisere akkurat det fondet om man trenger penger, og ikke velge et fond som investerer i et marked som for tiden har svak utvikling.

Et eksempel: Sist jeg undersøke, hadde Nordeas Russlandfond (husker ikke navnet eksakt) hatt en vekst de siste månedene på 36 %. Om jeg hadde penger stående der og samtidig i f eks Nordea Global Etisk, ville jeg antakelig ha solgt Russlandfondet om jeg trengte penger. Det kan jo være jeg tar feil, men jeg ville ikke forvente en tilsvarende vekst i månedene framover. Nordea Global Etisk har også hatt en god utvikling, men jeg ville føle meg tryggere på at den utviklingen fortsetter. Penger i f eks Nordea Norge verdi, ville jeg neppe ha rørt, om jeg ikke hadde veldig mye der. Det fondet har historisk hatt en god utvikling, men det siste året har det naturlig nok steget lite. Liten vits i å realisere tapet når muligheten for langsiktig gevinst er svært til stede.

Men altså: Man må skille mellom kortsiktig og langsiktig sparing. På lang sikt tenker jeg det er lurt å spre investeringene på flere fond som hver for seg har vist stabil vekst.

Dette er altså min strategi. Det er ikke sikkert den er så god; det må jeg bare gi dere rett i. Som sagt: Om femten - tjue år vet jeg mer om det.

Målet på hvordan dette har fungert er ikke hvorvidt du har tjent penger, men hvilken avkastning (justert for risiko) du har fått sammenliknet med alternativer.

Det er vanlig at når det går bra i økonomien, stiger verdien på alle aksjer, men veldig forskjellig. Fra 2009 kunne man knapt ha penger på børsen uten å tjene penger, men det var store forskjeller på hvor mye man tjente.

Så skal du se om strategien din fungerte, må du finne tilbake til fondene du solgte, og se hvordan det har gått med dem i perioden etter salg, sammenliknet med de du beholdt. Jeg er interessert i det svaret

Hva med å kjøpe aksjer i firmaer du har tro på istedenfor å gå omveien via fond?

Det... hadde vært interessant, ja. Svaret mitt blir nok uansett at jeg bare kjøper fond jeg mener det kan være rimelig grunn til å håpe at stiger på lang sikt, og at jeg prøver å minimere risikoen ved å bruke flere fond. Mesteparten av fondene blir jo heller ikke solgt med det første. Poenget er jo å bygge opp en kapital over tid, sånn at jeg slipper å bli alt for fattig pensjonist. Samtidig har det altså vist seg å lønne seg mye mer å spare kortsiktig i fond enn på sparekonto.

Jeg har aldri spart i fond. Jeg har spart en del i aksjer og har et langsiktig perspektiv. Da går jeg for utbytteaksjer i stedet for vekstaksjer. Så langt har det gått fint, og da slipper jeg å betale gebyrer til en forvalter. Jeg arbeider i et finanskonsern, men er ikke spesielt interessert i aksjemarkedet. Det er ikke vanskelig å kjøpe aksjer. De fleste kan nå fikse dette gjennom nettbanken

Gode råd. Har du noen eksempler på typiske utbytteaksjer som historisk sett kunne vært bra å begynne med?

Hvordan går du frem da?

Den "troen" er ingen ting verd med mindre man gjør en svært grundig analyse av selskapet og markedet det opererer i - og det tror jeg krever så mye tid og kunnskap at det er utenfor rekkevidde for de fleste.

Venter.

Mitt inntrykk er at enkelte man ikke forventa det av, har god intuisjon på dette og ofte plukker aksjer for langsiktig gevinst veldig bra. Ofte har disse bakgrunn innen historie, litteratur og pedagogikk heller enn økonomi. Det er ikke hokus pokus å se de store bilder, og det hjelper ofte om man har nøkternt syn på verden og seg selv, ikke noen store ambisjoner om å tjene fryktelig mye veldig fort, og ikke har fått hodet proppet av teoriene som læres på bizschool.

Dette er en bra bok å begynne med:

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Intelligent_Investor
http://www.amazon.com/The-Intelligent-Investor-Definitive-Investing/dp/0060555661

The Wall Street Journal’s Dartboard Contest:

http://www.automaticfinances.com/monkey-stock-picking/

Enig GeirK. Jeg har tapt nok penger på å tro at jeg hadde kapasitet og tid til å følge med på enkelt aksjer. Heldigvis gjorde jeg den leksen da jeg hadde mindre penger, så tapet var egentlig ikke så stort, selv om det virket voldsomt den gangen. Jeg burde for eksempel ha forutsetninger for å handle inne fiskeri og havbruk, men alt jeg kan konkludere med er at jeg ikke forstår hvorfor det går opp og ned. Nei, for meg er det et traust og trygg sparing som gjelder.

Jeg kommer nok til å sjekke ut indeksfond hos Nordnet og Netfonds. Jeg forstår fortsatt ikke helt hvordan for de tjener penger om de ikke tar vederlag for å arrangere investeringen min...

Jeg ser at "Superfondet" til Nordnet har gjort det veldig dårlig. Det er vel begrenset med kvalitet på et gratisprodukt.

Det er vel KLP som er best på indeksforvaltning i Norge?

På hva da?

På at fondet stiger, om det har sunket litt. Går det skikkelig langt ned, må jeg vente ganske lenge. Kanskje taper jeg pengene, for det er tross alt risiko involvert. Jeg setter ikke mer penger i fond enn jeg i verste fall har råd til å tape.

Poenget er at man ikke tjener stort på å selge når det er billig. Alle fond går nedover i perioder, og det er ikke så lurt å selge for mindre enn man kjøpte for, i alle fall om det ikke er grunn til å tro at fondet kommer til å fortsette å synke for all framtid. Mange småsparere (og jeg er definitivt i den kategorien) blir nervøse når fondet deres synker for en periode, og selger for å unngå ytterligere tap. Til nå har det vært en lite lønnsom taktikk.

Nå har jeg gått på bizschool og lurer på hvilke teorier du refererer til.

Men to begreper jeg lærte litt om er risikojustert avkastning og alternativkost/avkastning.

Godt mulig at du tjener gode penger på måten du forvalter pengene dine. Men hvis du måler det mot risikoen du tar og/eller hva du hadde tjent på andre investeringer med samme profil, så kan det være at den relative avkastningen ikke er så god.

En fun fact jeg lærte på bizschool er at de fleste forvaltere klarer ikke å levere bedre enn markedet etter at forvaltningskostnaden er trukket i fra.

Du selger ikke fond som synker i verdi, med mindre det vil synke til bunns.
Hvorfor ikke selge når det har sunket 2% vente til det synker 5% til og reinvestere?

Burde ikke være noe problem siden du har en formening om det vil synke til bunns eller ta seg inn igjen.