Vil du ha målstyring i skolen?

Debatt om målstyring i skolen på fjernsynet i går. Er mål en forutsetning for å vite hvor du er og hvor du skal som elev? Osloskolen viser til gode resultater på prøvene. Eller vil det føre til stress og et system hvor målene i stedet for et "verktøy" blir et mål i seg selv: grønt lys.

I Oslo er undervisningen ganske spisset for å prestere bra på nevnte prøver. Tror kanskje ikke det nødvendigvis er den beste måten å få opp almenkunnskapen i barneskolen

Målstyring er kanskje ikke det riktige begrepet her. Men forskning er tydelig på at tester og prøver for elevene sammen med bl.a. gode tilbakemeldinger gir gode resultater for elevene.

Ikke nødvendigvis nei, men dagens system er i hvert fall ikke den beste måten å få allmenkunnskap spredt blant elevene.

Man blir god i det man øver på. Hva øver man egentlig på i dagens skole?
(Okay. jeg har sett en del forbedringer de siste årene i på skolen mine barn pleier å frekventere).

Jeg syns det blir for mye fokus på prestasjon med denne formen for målstyring.

Skoleelever trenger å oppnå mestringsfølelse og sosial trening (fine ord ja) mer enn de trenger svar som "72 av 110 mulige poeng - grønt lys". Målstyring blir på en måte både for enkelt og et steg i feil retning.

Bjørn

Fordi ....? Mer kos, og la våre barn sakke ytterligere bak i forhold til den internasjonale konkurransen de møter som voksne ?

Er usikker på om "Osloskole"-varianten er veien å gå. Mer tester enn det er i dagens system ser eg ikke heilt meininga med, dog, er eg sikker på at noe må bli gjort med skolesystemet...

Ingen barn er like, så hva som er det beste tiltak er eg usikker på. Eg meiner et viktig tiltak er å lære opp lærerne slik at de ser hver enkel elev. Læreren kjenner barnet bedre en foreldrene på enkelte områder. Eg meiner da at læreren har et stort ansvar for å prøve å tilrettelegge undervisningen best mulig for hver enkel elev.

Eg meiner det er sunt med flære diskusjoner enn det som var vanlig på den skolen eg gikk på (er usikker hvordan det er ellers i Norge). Ved (godt organiserte) diskusjoner blir ungene flinkere til å høre/reflektere over andre sine meininger, diskusjoner fører til mer forståelse ovenfor emnet, det styrker språket, m.m. (Diskusjoner på engelsk har vertfall vært svært bra for min engelskspråklige utvikling...)

Eg er enig med BjornS som skriver; "Skoleelever trenger å oppnå mestringsfølelse og sosial trening...". For å få til dette kan ikke elevene ha opp til fire prøver å lese til hver uke, det blir rett og slett for mye og kvaliteten på hver enkel prøve kan gå ned (da vi jo også mestringsfølelsen gå ned). Eg har trua på kvalitet i forholdt til kvantitet

Jeg er skeptisk til ovedreven måling, men kan heller ikke argumentere mot fakta hvis det viser at det funker.

Du vil få det du måler på. Vil vi miste noe viktig som ikke blir målt? Er det et omfattende "målekrati" som er årsaken til at de beste landene er best?

Den læreren som lærte meg mest i vgs var han som kom inn i klasserommet og fortalte at nå skulle vi ha uforberedt prøve. Prøven inneholdt f.eks stoff vi gikk gjennom i september selv om det nå var April året etter. Alt var tellende for karakteren. Kan ikke huske vedkommende lærer hadde en eneste prøve der man kunne forberede seg, og oppgavene var alltid tatt fra hele pensum. Man spurte hvorfor kun en gang. Svaret var alltid: "Fordi dere skal kunne pensum"... Vedkommende krevde generell kunnskap hele tiden og var opptatt av at vi skulle lese oss til kunnskap og ikke lese oss opp til prøver. I sum selvfølgelig mye mer krevende enn fire dagers pugging mot en prøve med et definert mål.

Om det var riktig pedagogikk og om alle klarte å henge med aner jeg ikke, men jeg er fortsatt relativt oppegående på faget det ble undervist i.