Barnevoldtektsaken

Kjenner jeg blir dårlig av å lese om dette.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/...in-7925219.html

blir også provosert av dette: "Hennes tidligere kjæreste, 32-åringen fra Drammen, sitter og støtter hodet med den ene hånden mens han noterer. Han beskrives som den som arrangerte det hele.

32-åringen har forklart at han legger alle kort på bordet for å legge dette bak seg og komme seg videre i livet."

Det bør ikke være så enkelt

Tror ikke det blir "så enkelt" heller. Hva tror du han legger i utsagnet? Antar at du, eller han, ikke tror han bare får fortelle om det, og så kan han fortsette som om ingenting var skjedd med livet sitt?

Alternativet til "å komme seg videre i livet" er jo å avslutte det hele på egen hånd, og en kan jo tolke det så enkelt som at han ikke vurderer å begå selvmord...

Etter hva man har hørt at teorier og snakk, så ligger vel ikke disse folka så godt an på rangstigen innenfor murene.. med mindre de havner på hardkår isolat..

En grotesk og forferdelig sak.

Vi får bare håpe at rettsystemet gjør jobben sin, og deretter at de tiltalte er så pass oppegående at de må leve med belastningen av sine handlinger resten av livet.

Det er jo også (minst) et tredje alternativ, men det er vel ikke så lurt å bringe frem i retten.

Kjenner at jeg kan ikke lese om denne saken for jeg blir forbanna.

Hadde jeg hatt muligheten til å kveste han alvorlig, så hadde jeg gjort med med et smil om munnen, og sovet godt etterpå.

Uff, jeg håper at ingen seriøst mener at de ville nytt, og følt seg helt vel etter å ha kvestet noen alvorlig.

Synd. Kan man ikke be retten oppfordre til det? Spør du meg så mister du retten til å eksistere sammen med oss andre om du gjør sånt. Du er ikke lengre et menneske og burde strengt tatt avlives på samme måte som man gjør med hunder som biter mennesker.

Ikke en eneste psykolog eller hjernevasker skal kunne klare å overbevise meg om terapi skal få slike folk til å slutte å gjøre det de gjør. Nei, nakkeskudd eller send de til arbeidsleir i Nordre Sibir/Nordkorea.

Hva med steining i offentlighet heller? Vi kan gjøre det utenfor Stortinget. Binde fast disse ikke-menneskene, legge frem kasser med norsk granitt og la alle gode borgere kaste, helt gratis?

Er ikke fremmed for tanken, men steining gir kanskje ikke nok smerte?

jeg vet du sannsynligvis er ironisk, men jeg klarer rett og slett ikke ha gangsyn når jeg snakker om folk som gjør slikt. Det ALLER minste man kan forvente er at de bures inne uten mulighet til å komme ut resten av livet. Livstid i fengsel, ikke bare forvaringsdom, burde vært automatisk i slike saker.

Det er forferdelig å lese om sånne saker. Som en som arbeider med ungdom, fylles jeg av raseri som grenser til hat, overfor kyniske overgripere. Jeg har sett for mange ungdommer som har fått livene sine ødelagt, til å klare å kjenne noe annet.

Samtidig tenker jeg at jeg har en plikt til å lære to ting av dette: Det ene er at så grusomme ting blir faktisk barn og unge utsatt for. Jeg må våge å se det, og jeg må for all del i utgangspunktet tro på mennesker som forteller om overgrep, også om det er overgrep jeg ikke kan forestille meg. Sånne ting skjer, faktisk, og overgriperne virker ikke nødvendigvis som onde mennesker utad. Når offeret møtes med vantro, kan det være selve spikeren i kista. (Det betyr ikke at jegnødvendigvis skal tro alle anklager, men jeg kan ikke nekte å tro et offer fordi jeg nekter å godta at sånne ting kan skje.)

Det andre er at jeg må få reagere med sinne og beskytterinstinkt, men om jeg føler avsky og vemmelse, må jeg prøve å holde det for meg selv. Det er ekstremt vanskelig for offeret når andre blir dårlige at det de har å fortelle. Offeret må leve med det som har skjedd, resten av livet. Da må jeg tåle å høre om det de lever med, uten å gi inntrykk av at det ødelegger min egen livskvalitet.

Enig. Likevel må jeg si jeg av og til har fantasert litt om å få med meg noen kompiser med balltre og gaffateip, når jeg har hatt elever som har levd med trusler fra folk som har begått overgrep mot dem, og som prøver å skremme dem til å trekke anmeldelsen.

Men man gjør jo ikke sånt. Kanskje er det bra, men det føles litt feigt.

Stygg sak det her

det som slår meg i slike saker er at det er veldig mange som snur ryggen til når de ser misbruk eller vanskjøtting av barn.
når det blir en rettsak er mange faen så fort fremme og stiller seg i hylekoret og skriker om steining eller lynsjing

jeg blir kvalm

Det er dessverre en erfaring svært mange overgrepsofre også gjør seg. Det er vanskelig å reagere, for overgriperen har nesten alltid en langt sterkere sosial stilling enn offeret. Virkeligheten er ikke som på TV. Jeg har opplevd å være den eneste som ikke anklager offeret selv, i sånne saker.

Det er verdt å merke seg at svært mange voldtektsforbrytere frikjennes av juryen i lagmannsretten.

Poenget med steining var heller ikke å gi smerte, tvert imot. Så dette skal vel kalles steinkasting, men når vi allikevel er inne på påståtte gammeltestamentiske henrettelsesmetoder, hvorfor ikke håntere noen påståtte gammeltestamentiske rettsprinsipper og sette frem noen kasser med kosteskafter?

Hvis de frikjennes er de vel pr. definisjon ikke voldtektsforbrytere?

...Men det er en kjensgjerning at pga. flere ting, er det vanskelig å føre fellende bevis for voldtektsanklager.

Bukspretting er også effektivt og smertefullt og ganske underholdende for den som liker slikt kan jeg tenke meg.

De frikjennes selv om sakens fakta er åpenbare. Det har vi flere eksempler på. Jeg kan sikkert google fram noen til deg, men det klarer du fint selv, om du vil. Det er for eksempel for utrolig at en helt ung kvinne har frivillig sex med en middelaldrende drosjesjåfør midt på natta, men lagmannsretten trodde drosjesjåføren. Juryer har ikke plikt til å begrunne sine avgjørelser, og de fattes dessverre ofte på grunnlag av fordommer, mer enn fakta. En person som ikke ser ut som eller virker som et offer (sånn TV har lært oss at de ser ut), har problemer med å bli trodd.

Jeg har hørt liknende historier fra jenter som har fått år av livet sitt ødelagt på grunn av overgrep: Personer som kjenner offer og overgriper, legger skylden på offeret. Det er enklest slik.

P.S. Jeg fant et par saker, likevel: 45-åring på dritings 18-åring. Frivillig?!

Den generelle trenden - se statistikk.

Samma dritten i Sverige.

Av og til blir det så grovt at dommerne stopper gærne juryer.

Om poenget er å tilføre mest mulig smerte så er det nok å finne på. Men det er kanskje ikke poenget.

Ah, den obligatoriske fantaseringen om å utøve vold mot forbrytere.

Selv om noen fortjener smerte og eventuelt død, hva er det som automatisk gjør at vi andre fortjener å utøve det?

Og det som desverre gjør det enda mer tragisk er tat denne strutsepolitikken ofte forekommer innen for familie og / eller vennekrets. Ikke sjeldent argumenteres det for at om de ikke hadde stått så nært offeret eller overgriper så hadde det stilt seg annerledes.

Det triste er at trangen til å bruke vold overfor noen man frykter og forakter, også kan være en drivkraft bak overgrep og voldtekter. Det er offeret vi skal være til stede for. Fengsler er helt greie steder å plassere overgripere.

Er det noe du spør Chippo?

Jeg har til og med opplevd at offerets kjæreste tok overgripers side. Slå den!

Nei, det gikk litt for fort her, jeg skrev innlegget inn via kjappsvar-tekstfeltet.

Et annet argument som holder for å overbevise meg er at med fengsel har man en mye større Undo-mulighet framfor mer endelige straffetyper som praktiseres i land vi ikke bør strebe etter å tilnærme oss på akkurat dette feltet.

En far som tar overgriperens side?

Jeg trodde dette var hele poenget, at overgripere av barn ikke lenger er mennesker, og at vi burde påføre dem smerte og få dem avlivet?

Og forsåvidt videre, at dersom offeret derimot ikke er barn, så er kanskje overgriperen fremdeles menneske og fortjener bare "normal" frihetsberøvelse/bøteleggelse.