Blitt samboer, kjøpe seg inn i hus.

Etter mange år som ungkar og spellemann (nåja) er jeg nå blitt samboer. Bodd sammen en stund nå, og ser at vi bør få det økonomiske inn i litt ordnede forhold. Hun hadde hus fra før av, og vi ønsker at jeg kjøper meg inn i det. Alle navn og tall nevnt herfra er fiktive ;-)

Hus: Innkjøpt for 1.950.000,- i 2009. Restgjeld rundt 1.200.000,- pr. idag som min samboer betjener. Ikke påkostet noe vesentlig siden den gang, men kjøkken++ er på gang nå.

Jeg sitter med en egenkapital rundt 900.000,-

Vi ønsker IKKE å tinglyse, har lest litt rundt dette og det skal ikke være noe problem så lenge begge har ordnede økonomiske forhold.

Hvordan gjør vi dette på en god og ryddig måte? Bør vel kansje ta en verditakst på huset? Ikke noen fordel for meg, men greit med ryddige forhold. Bør vi sitte igjen med hvert vårt lån, eller er et felles lån lurere?

Hva hun betalte er ikke så interessant det er dagens verdi som er utgangspunktet, så dere bør få en eller to meglertakster. Med litt antatt verdistigning ser det ut som dere kommer ut veldig likt med hensyn til egenkapital og det er jo et greit utgangspunkt.

Felles lån er nok greiest da jeg ikke tror du får noe boliglån uten tinglysing, og uansett er vel ikke bankene så glade i to forskjellige lån på samme objektet (renten kan bli høyere på det som blir andreprioritetslån).

Ulempen med felles lån er at det blir problematisk hvis det en dag tar slutt og dere får et dårlig forhold. Begge er solidarisk ansvarlige for lånet, så om den ene parten nekter å betale så går banken på den andre for å innkreve alt.

Dere må få tatt en takst ja, og dere bør absolutt skrive under en avtale som bekrefter fordeling av verdi på hus, egenkapital og lån. Helst bør den også regulere hva som gjelder om dere en dag vil skille lag (hvordan fastsettes verdien på huset, har den ene parten forkjøpsrett).

Vi måtte ha felles lån på huset, som vi fordeler etter egen fordelingsbrøk etter hva vi stilte med av egenkapital slik at vi får 50/50 eierandel. Samboerkontrakt og testamente er lurt uansett, og bl.a. DNB har ferdige maler for dette. Skriv under med 2 vitner dere stoler på og gjør det i 4 eksemplarer (en til hver inkl vitner). Da er det juridiske på plass. I samboerkontrakten vil det stå hvilken fordeling dere er enige om at skal være på boliglån.

Det er vel også noen skatteregler som kan bite dere i ræva dersom du kjøper til det som var prisen på huset da din samboer kjøpte det i sin tid?

Som sagt over så er det nåtidens markedsverdi som skal legges til grunn - få to uavhengige takster og ta gjennomsnittet av disse.

Ellers må jeg, som jurist, understreke viktigheten av baronKanons tips om å få dette avtalefestet i en samboerkontrakt eller liknende.
Ikke for å bringe noen form for ulykke over samboerskapet, men det kan ta slutt, og da er det gull verdt å ha en avtale som bestemmer åssen alt det økonomiske rundt en oppløsning skal gjennomføres. En ting mindre å krangle om!

Men hvilke argumenter foreligger for ikke å tinglyse?

Det lurer jeg også på, i prinsippet kan jo den som eier huset(på papiret)bare si "good riddance" om ting går på trynet?

Jeg var i samme situasjon og vi gikk til advokat.
Vi hadde tenkt å tinglyse, men da kom det jo avgift til staten på 2,5% hvis jeg ikke husker helt feil.
Er jo bombesikkert å stikke til advokat.

Kun at det suger å måtte betale 2.5% til staten for INGENTING.

Jepp, men det er verdt å merke seg at om man ikke går til det skrittet, så kan(såvidt jeg har forstått)eventuelle krav mot henne fra tredjepart som hun ikke betaler føre til at eventuell tredjepart kan søke utpanting av bolig som du da formelt ikke er eier av siden det ikke foreligger en tinglysing. Dette vil være uavhengig av eventuelle avtaler dere imellom, som jo vil være bindende for deres mellomværende.
Kanskje ikke en problemstilling man havner i hver dag ...

Ser selvfølgelig at staten tar seg betalt ved en tinglysning, men som gare sier så handler dette om sikkerhet "hvis/dersom/i tilfelle" forskjellige scenarioer.

Så blir spørsmålet om hvor mange eventualiteter man skal sikre seg mot......
En tredjepart som skal ha dekket en økonomisk fordring, forholder seg utelukkende til det som er tinglyst. En avtale mellom to samboere er nettopp det, kun mellom to samboere og avtalen er skjult for alle andre med interesser i samboernes verdier.

Så om banken f.eks tar beslag i huset ved misligholdt låneforpliktelse, så betyr ikke dette at avtalen samboerne imellom opphører. Det er fullt tenkelig at det i slike tilfeller også må skje et oppgjør mellom samboerne etter at huset er tatt av banken.

Det er vel dokumentavgiften som er 2,5% (ved eiendomsoverdragelse)
Tinglysingsgebyr for pantedokumenter er noen hundrelapper pr dokument.

Lurer litt på jussen her.

Hvis Raymond kjøper seg inn i huset, og ikke tinglyser kjøpet.
Hva skjer da hvis samboeren går bananas, løper til banken låner masse penger med sikkerhet i huset, og svir av alt på tant og fjas.

Når banken kommer for å selge huset har de bare rett på 50% av verdien. Eller har de rett på alt, og så må evt Raymond prøve å få igjen penger fra samboeren?

I mitt hode så blir det slik.
Ingen ekspert på jussen her altså, innrømmer det.

Men dersom to samboere har en avtale seg i mellom på hvordan eierbrøken skal være og hvordan lånet skal være fordelt, så har ikke banken noe annet å forholde seg til enn at opprinnelig kjøper av huset er tinglyst som eier av hele huset, og dermed også er ansvarlig for å innfri økonomiske forpliktelser.

Korriger meg mer enn gjerne om jeg tar feil.
Er ganske nysgjerrig på dette, da situasjonen nærmer seg for min del også.

Så lenge man har ett felles lån og ett hus, så er det ikke noe problem. Da tar banken huset, og samboerene må gjøre opp seg i mellom iht eierbrøk.

Tenkte mer en situasjon hvor en har egenkapital og en annen sitter med lån.

Banken tar alt (så langt de har pant).Jeg tror at hovedformålet ved tinglysing er å sikre at kjøpere og låntagere kan være sikre på de får rett til og sikkerhet i eiendommen selv om det relle eierforholdet skulle være annerledes enn det som følger av grunnboken.