Indonesia er vel strengt tatt mer kjent for fereieøya Bali, krydder og kaffe enn for terrengsykling. I tillegg har hovedstaden Jakarta med sine 14 millioner innbyggere nylig blitt utnevt til verdens mest traffikkerte by. I utgangspunktet ikke veldig syklistvennlig.
Vi som bor her har imidlertid oppdaget en annen side ved dette fantastiske landet. Indonesia er Sør-Øst Asias desiderte terrengsykkelparadis og sykling er en trendsport blant landets middelklasse. Dette har ført til et relativt godt utvalg av sykkelbutikker, ruter og organiserte sykkelaktiviteter. Høykvalitetssykler fra Indonesisike Polygon kan nå også kjøpes i Norge takket være importør JBS Sport.
Det bor ca 200 nordmenn i Indonesia, de aller fleste tilknyttet petroleumsrelatert virksomhet. En liten gruppe av oss har faste utflukter hver lørdag morgen. Vi starter ved soloopgang, grunnet varmen, og sykler i de vulkanske fjellene rundt Sentul City ca 30 minutters kjøretur fra sentrum av Jakarta. Jeg kan skrive mer om disse turene i et annet innlegg, men denne reisereportasjen er fra en helgetur vi nylig hadde til nasjonalparken ved den aktive vulkanen Bromo. Turen kan trygt klassifiseres som høydepunktet så langt i en middels lang terrengsykkelkarriere.
En glad gjeng på flyplassen i SurabayaEtter å ha landet i havnebyen Suarabaya fulgte en 4 timers interessant kjøretur opp til landsbyen Cemoro Lawang.
(Funfact1: pappan til Pippi gikk i land i Surabaya etter å ha forlatt kurrekurreduttøya. Funfact2: Kura Kura betyr skilpadder på Indonesisk. Tilfeldig?) Cemoro Lawang er lokalisert på ca 2200 moh, og klimaet er nesten behaglig nordisk med temperaturer på 15-25 grader. Landsbyen ligger på kanten av kalderaen Tengger. For de av oss som ikke er geologer er en «kaldera» restene etter at en vulkan kollapser etter et større utbdrudd. Tengger ble dannet etter et gigautbrudd for ca 25 000 år siden og etterlot seg en 50 kvadratkilometer kaldera som idag er fylt med tre nye, mindre vulkaner og et enormt ørkenområde kjent som «Sea of Sand». Den mest kjente av disse vulkanene er fortsatt aktive Bromo som hadde sitt siste større utbrudd i 2010.
Befolkningen i området er i likhet med Balinesere hinduister. De er direkte etterkommere etter de kongelige fra Majahpit –riket, og erfarne hestefolk.
Dag1. Bromo klassik + B29Til tross for at vi reiste midt i regntiden våknet vi opp til en fantastisk soloppgang. De aller fleste turistene i området har nettop dette som et av sine høydepunkter, og reiser opp i fjellene hvor den beste utsikten er.
Hvordan det hadde sett ut om vi hadde greid å komme oss opp enda tidligere om morgenen.(arkivfoto)Vi hadde imidlertid nok med å få klargjort syklene mens tåken lå tett nede i kalderaen. Planen var å kombinere to ruter: Bromo klassisk og toppen B29. Tilsammen litt over 1100 høydemetre og rundt 50km.
Klar til avreise 
I tåkeheimen 
Lokale Tenggere til hest 
Undertegnede før tåken letter 
Tåken letter. Vi ser nå kalderakanten og det som ifølge lokale kilder et et forhekset tre. Det var visstnok to turister som hadde overnattet i telt ved treet, og som på grunn av forhekselsen hadde begynt å løpe rundt nakne og gjort andre «uskikkelige ting». Vi merket heldigvis lite til dette på vår vei forbi. 
Klare for klatringen opp til Jemplang som kan skimtes til venstre i bildet. 2,5 km med gjennomsnittlig 11% stigning 
Dersom noen skulle være i tvil om hvor teletubbiene bor.. "Teletubbies hill" 
I Jemplang med utsikt over området der vi kom fra. Ruten B29 gikk på sti langs kalderakanten på høyre side. Den høyeste toppen vi passerte var på ca 2600 moh 
Spillte mye golf i Sentulområdet, kan se for meg at det må være en del fine stier i området. Men sabla varmt og fuktig døgnet rundt 
