Årets hårete mål: Hole 12-timers! En ny start!

God lesing:) Selv merker jeg at formen er dårligere på sykkel nå enn den har vært, mye grunnet kettlebells trening som har tatt en del fokus.
Keep it up Raskall:) Og si ifra hvis du skal til toten igjen så kan jeg vise deg ett par gode motbakker:)

Dette er godt å høre og en fin start på helga!
Smeller hører visst livet til, har jeg lært. Her har vektskåla velta i riktig retning, stort sett, madamen sier jeg er manisk og anorektisk, men jeg kaster bare opp i skjul...
Beklager, dårlig spøk! Bare så fryktelig langt fra der jeg var til der jeg er!

Du har mål for sommern, raskall. Jeg burde også hatt et, men har ikke landet noe, enda. Hvis noen kunne sparka ræva mi til finnmark hadde det kanskje vært noe...
Fikk kjøpt racer da, så nå har jeg sykler for alt. Racer er fint, når det er varmt, lange turer, kos og tråkk.

Ha en god sommer og god tur på nimioppfølginga. Resten av livet er forskning, det frem til nå er etterpåklokskap.

Skal til lege for å få vurdert om mor norge kan dekke bukplastikk, spent på den, kjenner jeg!
Når jeg ikke får sove ligger jeg ofte og tenker på hvor mye løshuden min veier..
Nok om tvangstanker, god sommer!

Dævven. Begynner å gå fort. I hvertfall på flatene. 6th overall på et 12.4km langt segment i kveld. Det henger jaggu høyere enn de to mikro-KOMene mine.

https://www.strava.com/activities/584746290/segments/14228169593

Hurra for stravamotivasjon #tommelopp

Gratulerer! Selv har jeg grådig lyst å investere i en edge 520 eller 1000 for å få opp live segmenter fra Strava. Moro og enkel motivasjon når en tråkker rundt på egenhånd.

Hei, fikk du prøvd ut den bakken opp ved Eidetunnellen da? Er kom i den også hehe.

Hehe. Jeg har befart den. Den er nok for bratt og teknisk for meg inntil videre. Får nok hverken sykkelglede eller treningseffekt i den. Men kan hende jeg skal øve litt teknikk i partiet etter grusen.

Veldig lite glede i den bakken for oss over 65 kg. Fra brua over elva og opp til Stikkaåsen er fint segment, hard start, så må man presse skikkelig over den falske flata, før det blir 100 m bratt på slutten igjen. Tenkte å gjøre et forsøk i dag, men med litt motvind og sekk forsvant motivasjonen allerede etter 30 m.

Unge Raskall har begynt å bli glad i lange, bratte klatringer. Har storkost meg med 2 stk av dem den siste uka. Trodde aldri jeg skulle bli glad i oppoverbakker:

Damtjern: https://www.strava.com/activities/595908726
Kleivstua/kongens utsikt: https://www.strava.com/activities/599432528

Litt irriterende at jeg bor i kjipe Østfold. Vanskelig å finne slike klatringer med start og slutt i heimen.

Som jeg har sagt til deg før har du jo et utmerket utgangspunkt for klatretrening med jobben din i Oslo. Kikutrunden er fin. Når du sykler fra byen til Tusenfryd er det mulig å få med seg flere fine asfaltklatringer, Kongsveien, Solveien (bratt), Ljabruveien m.m.

Jada. Jeg vet Oslo har mange fine bakker. Men jobbsyklingen kommer til å forbli korteste strekning. Selv om det er aktiv pendling så er det jobbreise-tid som jeg ønsker å få så kort som mulig. Sykkeltiden kommer på toppen av nesten en time i bil. I tillegg har jeg kun 3 dager hvor jeg skal pendle til Oslo igjen før vi skriver august så det alternativet har jeg ikke på en stund.

Men alle problemer har sin løsning og jeg finner nok en løsning på dette også. I den grad det er et problem.

OK. Skal ikke mase mye mer om det, men jeg nevner at du sannsynligvis bruker under 15 min ekstra på å slenge inn for eksempel Kongsveien på turen fra jobben til Tusenfryd.

Du kan jo også ta turen fra Damtjern til Kleivstua (eller motsatt): https://www.strava.com/activities/576747957. På vei ned fra Damtjern tar du til venstre, og blir møtt med en ganske brutal stigning med en gang.

Nja, bare å bli glad i lange turer også

Det er vel noen brukbare bakker i Trøsken-området ? Har du spurt i sykleklubbene i området om tips på bakker ?

KJører bakkedrag i trøsken hver torsdag vi, fra trøskenbrua og helt opp til ski hytta,,,Bare bli med, oppmøte tunevannet kl 18

Det blir vel nesten som at gresset er grønnere på andre siden. Husk at om du hadde bodd i et området med mye bakker i nærheten av hjemmet ditt så hadde det ikke vært sikkert om du hadde begynt med sykling når du var på det tyngste.

Men skal være enig at de to segmentene du har linket til er fine og de kan kombineres i det uendelige på grusveier innover hvis du liker denslags.

Kjenner meg igjen her. Savnet av bakker varte helt frem til di2'en gikk tom for strøm lengst mulig unna på en 140km tur. Så er man glad det er flatt, når giret stopper på 50/13...

Hvordan fikk du det til å stoppe på storeskiva? Skifter vel automatisk ned på lilleskiva ved tomt batteri?

Nei, den hindrer deg bare i å skifte opp igjen til storeskiva. Ergo, om du bare sykler på storeskiva, så vil du på et tidspunkt (når batteriet går tomt) miste muligheten for å gire bak, helt uten forvarsel.

Det er deilig å kjenne at jeg har klart å "fake it until I make it" når det gjelder bakker.

Har en langweekend hos søs i Tylldalen og storkoser meg på grusveiene oppe i fjellet. Ble neste 1000 høydemeter på tre mil og jeg gliste som en gærning i de bratte, lange stigningene. 30% smerteglis og 70% mestringsglis.

https://www.strava.com/activities/622352245

Herlig. 1000m på 3 mil er perfekt. Godt å høre du har fått sansen for bakker.

2016 ble et år som gikk litt i dass. Sykdom i familien ødela forsesongen og jeg klarte ikke å hente meg inn igjen og jeg klarte ikke lenger å holde spiseforstyrrelsen i sjakk. Det hadde nok gått dårlig før eller siden uansett.

For 2 uker siden ble jeg henvist til Modum bad for behandling av spiseforstyrrelsen min. Modum bad avslo høflig med at de ikke hadde behandlingstilbud for min spiseforstyrrelse (Binge eating disorder) men at de jobbet med å få på plass et tilbud. Henvisningen gikk videre til lokal DPS, en institusjon som har forsøkt å hjelpe meg 2 ganger før med terapeuter som ikke hadde kompetanse på spiseforstyrrelser overhodet. Kanskje "alle gode ting er tre?".

Sesongens resultater er både gode og dårlige. Jeg ga meg etter 4 timer i H12 og brøt Birken på grunn av nye medisiner jeg ikke helt tåler. Jeg kobla ikke dårlig form og nye medisiner i det hele tatt men etter et par dager uten var kruttet tilbake i beina igjen. Samtidig hadde jeg fantastiske rittoppleveleser i Grenserittet og Kongerittet. De to rittene står som en bekreftelse på at ståa ikke er så ille som det emosjonelle jeg-et tror.

Etter en ukes depping over avslaget fra Modum bad har ekstremisten i meg våknet igjen. Jeg er derfor tidlig ute for 2017 med mitt hårete mål. Det er foreløpig ikke definitivt enda, men om ting går min vei skal jeg frem til august neste år konverteres til fullblods stisyklist. Så stiller jeg til start i et par skikkelige terrengritt, f. eks. TSR og Skjerbergrittet (har jeg hørt rykter om at er bra).

Går de rittene bra så stiller jeg i Ultrabirken 2017.

Jeg har startet med å sette grove dekk (Nobby Nic i 650Bx2,35) på Scalen og bestilt meg hev/senk-pinne fra ebay.

Men for at prosjekt "Raskall blir stisyklist" skal bli en suksess bør jeg også få inn en fulldempet stisykkel i stallen og her kommer karmaen inn, eller i det minste litt medvind i livet. Den nye indiske IT-leverandøren til min arbeidsgiver klarte ikke å gi meg betingelser jeg kunne gå med på, så jeg valgte å takke nei til virksomhetsoverdragelse og signerte sluttavtale nå sist fredag. Noe som betyr at jeg får utbetalt 10,5 månedslønninger pluss feriepenger 15. april 2017.

Det som må klaffe er at jeg får meg en jobb fra 1. april. Da står nesten en årslønn på konto samtidig med at lønn fra ny jobb begynner å tikke inn på konto. En god slant av denne sluttpakka øremerkes stisykkel.

Prosjektet henger ikke kun på sluttpakke-knaggen. Kan hende Scalen duger til jobben. Kan også hende jeg klarer å skrape sammen cash til en god, brukt stisykkel. Så prosjektet går sin gang. Går terrengrittene på sommeren bra kommer jeg til å stille i UB 2017 uansett hvilken sykkel som befinner seg under rumpa.

Kan hende jeg starter en ny tråd på dette prosjektet, men er ikke helt sikker på hvor offentlig jeg ønsker å kjøre det.

Det er det ikke.
Det er fire måneder igjen av 2016. En tredjedel. Et tertial.
2016 kan bli året du oppdaget gleden av å sykle på sti.
Du får ikke lov til å skrive historien om 2016 før nyttårsaften.

Hehe.. Du har selvsagt rett i det. Burde skrevet rittsesongen 2016. Fokuset har vært frem mot siste helga i august 2016 og da ble det til hele året, liksom.

Edit: Tanken min er liksom at 2017 begynner 1. september 2016.

Sleng deg med på Stomperudrittet, passe distanse og masse flytsti.

Moro å følge deg i både opp og nedturer Raskall. Må si du har kommet langt siden jeg først la merke til deg da du bygget den grønne TS'en med donerte deler (hvor ble den av til slutt?)

Nå får jeg ikke med meg alt du skriver, ei heller kjenner jeg deg. Men du virker som en som er sosial og glad i selskap (ref. innlegget for transport til og fra Birken), så jeg lurer på om du trener mest alene eller om du har en klubb/gjeng å trene med? Jeg vet du er pendler og at tiden ikke alltid strekker til, men det å ha noen å sykle sammen med enten det er sti, landevei eller grus gjør dørstokk-mila så ufattelig mye kortere. Samtidig er det hyggelig å gjøre noe sosialt. Mulig du har dekket dette behovet for lenge siden, men om ikke så hadde jeg absolutt anbefalt deg å prøve å få til noe halv-organisert kompis/klubb-sykling.

Jeg prøvde meg på følgende kontaktannonse på sosiale medier tidligere i sommer. Har ikke fått noe respons overhodet. Har ingen kompiser som er interessert i å begynne å sykle. Jeg vurderer å henge meg på noen av turene til "Gresvik IF stisyklister".

KONTAKTANNONSE
Jeg begynner å bli lei av å sykle alene. Derfor prøver jeg å finne medsyklister i Fredrikstad og omegn som anser seg som godt trent i forhold til sin kroppsvekt.

Selv veier jeg 115 kilo, har en fettprosent på ca 28 og er 180cm høy.
Jeg kunne ha meldt meg inn i en klubb, men det har jeg prøvd før. Der henger jeg ok med på flatene men med en gang det går litt oppover fyker pulsen opp i farlige høyder om jeg skal klare å holde halen på gruppa. Så da blir en rolig langtur for de andre en 5 timers intervall-økt for meg.

Jeg er ingen stisyklist men elsker likevel gode flytstier, svaberg, rufsete kjerreveier og en og annen sporadisk rot. Men jeg trives best gampende på grus uten frykt for å plutselig fyke over styret. Jeg har også en CX-sykkel med landeveisdekk så det blir noen gode langturer på den på helgene. Turer på 3-5 timer med en snittfart på ca 25-26 km/t.

Kjenner du deg igjen i dette eller kjenner noen som kan passe så kommenter gjerne i tråden eller send meg en PM

Ser artig ut, men jeg er ferdig med rittene nå i år. Kjenner at det å ha et ritt på kalenderen i nær fremtid stresser meg noe veldig. Nå skal jeg bruke resten av 2016 på å fjerne turbulens, så blir det å "gønne på" for fullt fra januar 2017.

Advarsel:
Når det før eller senere "klikker" mens du er på stitur, regn med å bli en ny type asosial. Plutselig er forskjellige typer mose interessant, noe du fint kan holde timesmonologer om. Du får et hat-forhold til skogsmaskiner. Forbruket av hageslangevann blir ekstremt. Seipinger diskuteres høylytt.

Sykkeltur uten sekk inneholdende 4-5kg diverse verktøy er uaktuelt. Tenk om du skal justere dempertrykk, sage et tre, overhale kranken, eller kviste en busk?

Overalt ser du spennende stier. De må prøves. De fleste av dem sender deg inn i ymse dyretråkk, som på en eller annen måte bukter seg utenfor sivilisasjonen i timesvis, selv innenfor en kvadratkilometer. Du kommer til å stille spørsmålstegn ved egen retningssans.

Anslått tidsforbruk pr tur må ganges med pi.

Osb.

Men seriøst - det er mange hyggelige stisyklister i Østfold som gjerne tar deg med på tur. Alt fra nyfrelste 14-åringer, til 40+ som har kommet over grusbankekrisa, og fått nye tvangsnevroser.
Bare å ymte frempå i GIFS eller Stisykling Sarpsborg på Face.

Sees i skauen!