Årets hårete mål: Hole 12-timers! En ny start!

I næro,mrådet har du Fredrikstad Triathlon som i år var sprint, men kanskje de kliner til med en olympisk i 2016. I følge hjemmesida er det noe endring i arrangementet.

Ellers er Østfold Triathlon en sikker vinner.

Jeg synes du skal gå for triatlon og gjerne en olympisk. Da vil du trene variert, men det kreves ikke allverden for å fullføre heller. Hadde passet deg ypperlig!

Iflg. den kalkulatoren jeg bruker for å estimere tider (Runner's Ally) vil en 10K på 50 min tilsvare 3.49 på maraton (forutsatt at man har trent for distansen). I Ottawa Marathon vil man med denne tiden plassere seg omtrent midt i mengden (rundt mediantiden) i klassen M40-44:
















































Til sammenligning er mediantiden på Birkebeinerrittet i samme klasse 3.51.

Maraton i skog er bedre for bein, ledd og hodet, Kongsvinger Maraton er både i halv og hel variant.

Tunevannet Tri har også mange treningskonkurranser. Trivelig miljø, og ganske mange som henger seg på og fullfører.

Jeg har vært med på dette noen ganger - synes det er veldig artig

Tunevannet Tri ? Jeg er oppvokst ved Tunevannet, kunne vært moro å vært med på noe der. Og få svette litt igjen der

I går kom det også en e-post fra Birken om Birken fjellmaraton...

Ellers hadde jeg sansen for et forslag lenger opp her, med 10k i 2016, halvmaraton i 2017 og helmaraton i 2018. Et så langsiktig mål kan kanskje bidra til å holde stø kurs over lang tid, Raskall? Istedenfor "tomheten" og undringen etter at neste års mål er nådd? Ikke vet jeg.

En annen ting, min egen badevekt viste 90,0 i dag tidlig, så inspirasjonen fra denne tråden er straks i ferd med å gjøre sub 90-målet til virkelighet :-)

Jeg tror ikke det er lurt å basere seg på en strategi der en er avhengig av store mål når man skal gjennom en livsstilsendring, da man er avhengig av den daglige jobben som gjøres med kontinuitet. Skal man ha best mulig forutsetninger over tid tror jeg faktisk det er nødvendig å finne glede over å nå de små målene i hverdagen og faktisk bli trigget av det. Alle som trener har dager/uker der alt er svart og hat, man er sliten, man er lei, man har lyst til å ligge på sofaen, man har egentlig lyst til å gjøre alt annet enn å bevege kroppen. Da trenger man noe annet enn Birken i det fjerne...

Og her har du beskrevet kampen jeg kjemper for tiden. Jeg er nødt for å gjøre dette til en vanlig greie uten store, hårete mål å jobbe beinhardt mot. Men de er ikke "mutually exclusive". Ønsket om å gjøre et eller annet stort hvert år har i utgangspunktet ikke noe med livsstilsendringen å gjøre. Det er mer et virkemiddel for å kjempe mot A4-stempelet.

Støtter deg her. Det er gøy å sette seg selv noen "hårete" mål. For min del ble det triatlon som ble greia, mye også fordi da ble jeg nødt til å trene mer alternativt. Svømming, løping og jeg har også lagt inn mer styrke på bein og core. Har vært en viss økning i treningstimeantallet, men flere timer er også "stjålet" fra syklingen. Uten at jeg har fått dårligere kjørestyrke.

Det digge med løping er jo at en halvtimes tur i hurtig tempo er en bra økt. Lett å skvise inn dette i en hektisk timeplan.

Triatlon eller en maraton er jeg sikker på at du klarer neste år. Kanskje begge deler

Enig! Da trenger man hvile

Ikke nødvendigvis enig. Det trenger feks ikke være sammenheng mellom fysisk overskudd og motivasjon. Det et fint mulig å være uthvilt samtidig som man sliter med å komme seg ut av sofaen for å trene.

Jeg fikk ikke inntrykk av at du prøvde å skape et bilde av en uthvilt person, blant annet på grunn av følgende:



Ellers enig i at det kan være dager der man BURDE trent, men så tar dørstokkmilfrykten overhånd. Da kan det, som du sier, hjelpe å ha både kortsiktige "hverdagsmål" og langsiktige mål.

Jeg var nok litt uklar. Av og til kan det komme fortløpende gode/dårlige grunner for å droppe treningen. Da hjelper det i alle fall veldig mye for meg å ha noen kortsiktige mål.

Fanken så vanskelig ting skal være om dagen da. Går ikke i detaljer men alt av struktur og planlegging går rett i dass. Men vekta er i det minste stabil.

Første time hos psykolog forrige uke endte opp med en hjerne som føles som om den har blitt tatt i hurtigmikseren. Enten er dama veldig dyktig eller så er hun en katastrofe. Jeg håper dette er et tilfelle av at ting må bli verre før det blir bedre. For hun har i hvertfall satt i gang noen skikkelig kaotiske prosesser.

Første skritt nå er en tur til fastlegen i morgen for å bli sykemeldt. For jeg fungerer overhodet ikke i jobb slik som det koker i kålen nå og vil nok gjøre mer skade enn gagn i et skarpt IT-driftsmiljø.

Takk, raskall. For inspirasjon! Jeg hadde ikke klart de siste 18 uten deg! Dagens morravekt var 90,6, 113 i februar (5 feriekilo) 15, 135-ish i 2011-12.
Kona sier dette har gått meg til hodet og at jeg ikke er spesielt komfortabel å klemme på lenger. For mye knokler sier hun.. Det får bare være!
Forøvrig er jeg fortsatt av og til en feit faen i speilet, og da nevnte kone fant noen gamle bilder under en ryddesjau holdt jeg seriøst på å kaste opp bare ved å gløtte på faensmakta i 1 sekund!
CR på eget fjellsegment hver eneste gang, selv om at jeg ikke går inn for det (bevisst i alle fall..).
Jeg har ikke veid under 90 siden fødselen (ja, min mor nevnte at jeg var vanskelig å få ut..), så det er et lite mål. Har løsskinn som veier litt vil jeg tro, men operasjon på det er jeg nok langt unna, ikke tenkt på det heller.
Å sykle er morsommere (er det mulig) enn for 2 år siden, kan ha noe med mer og mer sti å gjøre, samt ny fatbike i kjellern

Keep up the good work, ras!

Da har tungsinnet begynt å løsne litt. De siste par dagene har ting gått litt lettere og jeg har klart meg uten noen sprekker. Tirsdagen var en meget god treningsdag med en halvtime på tredemølla på formiddagen og en middels hard tur på sykkelen på ettermiddagen.

I går var det "fridag" selv om jeg klokket inn 15000 skritt på vivoactiven min.

Atter en gang hjelper fastlegen meg med forståelse og konstruktive tiltak. Han ville ikke sykemelde meg fullt så jeg er nå 50% sykemeldt frem til 19. november. Tror det er en god løsning.

Jeg har også innsett en annen ting: Trollet er meg. Jeg er trollet. Så personifiseringen av problemet er noe jeg må slutte med. Trollet har vært en ansvarsfraskrivelse som det nå er slutt på.

Også har jeg bestilt min første PT-time. Spent på hva som kommer ut av den nå på onsdag.

Men nå skal jeg ut og sykle tur i tåkemørten. Merkelig nok så trives jeg best på sykkelen i mørket.

Jeg anser dermed krisen som avverget og fokuset er nå på plass igjen. Dog noe endret, men det er på plass igjen.

Bra, Raskall! Trollet endrer kanskje forkledning og karakter over tid?

Forresten, 89,9 kg på badevekta i går morges her :-) Første gang under 90 på fire år. Du, Raskall, med din stå-på-vilje og åpenhet baner vei for mange og mangt! (se også iverta over her). Kanskje det er en trøst når du selv har motgang; at dine anstrengelser motiverer andre?

Tror det er sånn til å begynne med, mitt første møte var likedan i forbindelse med en livskrise.

Mener ikke å være ufin men det var kanskje på tide å innse dette?

Jeg har jo visst dette hele tiden men har nok hatt behov for å distansere meg fra dette det siste året og det har jo så definitivt fungert for å få det på avstand. Men nå er det på tide å løse/hanskes med problemet. Da er det nødvendig å hente det frem og bearbeide det. Dette ser ut til å være rett tidspunkt for nettopp det.

Ellers er det godt å få slike tilbakemeldinger som iverta og Tråkk'n roll kommer med over her. Det var faktisk sterkt delaktig i at ting snudde tidligere denne uka. Det å se at andre faktisk tar grep med meg som (deler av) inspirasjon gir meg mye.

Psykolog-dama er forøvrig dyktig. Hun har klart å gå rett inn i kjerna av problemet. Det kom noen åpenbaringer i dagens sesjon også.

Jeg leder visst den pågående dytt-konkurransen på jobben. Ganske overlegent også. Ikke galt det i en konkurranse som går i hele NSB-konsernet. Konduktører inkludert.

Når sykling er konvertert til skritt etter tabellen til dytt.no, pluss da faktisk skritt, så har jeg et gjennomsnitt på 26386 skritt daglig siden 1. oktober.

Episk kort langtur på landevei i dag. Deilig å få inn en langøkt på sykkelen igjen.

https://www.strava.com/activities/428810189

"Sykkelsesongen" er så definitivt ikke over.

Raskall! Sitter med tett nese på sofaen. Har utsatt (dvs kanselert) 90 % av de siste 2 mnd treningsøkter. Og har en time fri fra nå, som jeg har skaffet meg med påskudd om egentid til trening. Jeg hadde blitt sittende her hele timen om jeg ikke hadde lest tråden din. Nå henter jeg joggesko, og jeg vet at det kommer til å føles digg, etterpå.

Takk for inspirasjon!

Fake it til you become it!

Så bra. Godt å være til nytte. Håper det ble en fin tur.

Sikkert som banken er det at jeg hver eneste høst begynner å få lyst på sykkelrulle. Swift gjør det litt mer spennende enn hva det har vært før også. Men det krever jo noen tusenlapper i investering. Tidligere har jeg syklet på ruller til under tusingen og brukt sufferfest-videoer for å klare å "gønne på". Likevel har jeg gått lei (faktisk pisslei) av å sykle på rulle hvert eneste år. Og det etter bare 2-3 økter. I fjor klarte jeg å stå i mot ønsket om å skaffe meg rulle.

Så hjelp meg med beslutningen, folkens. Skal jeg kjøpe meg en Tacx Satori Smart og hive meg på Swift? Eller kommer jeg til å gå like fort lei som tidligere?

Argumenter FOR rulle:

- Aldri en unnskyldning for å droppe sykkeltrening
- Ny dings
- Tja.. Er det noe mer?

Argumenter MOT rulle:

- Jeg har alltid HATET innendørs sykling og selv ikke den "artigste" spinningtimen som finnes har inspirert meg til å fortsette.

- Jeg er allerede medlem av treningssenter. Går buss fra dør til dør og de har spinningsykler med online-programmer som er ganske morsomme.

- Jeg har alltid gått lei av rullesykling

- Jeg har fått donert en spinningsykkel av venner som aldri brukte den. Litt mekking så fungerer den ypperlig.

- Vinter i Fredrikstad gir tradisjonelt gode utendørs treningsforhold 97 av 100 dager.

- De vinterne jeg har hatt rulle har utendørs sykling hatt lavere psykologisk terskel enn rulla.

- Jeg trenger å fokusere på mer komplett trening (kjerne-, skulder- og arm-styrke) og bør bruke senteret mer enn sykkelen til trening gjennom vinteren.

Jeg tror, basert på historikken din(og at jeg kjenner meg litt igjen)at du blir dritlei og at den rullen er penger ut av vinduet!

Bruk de samme pengene(eller mindre)på varmere klær og piggdekk!

Skal kaste noen penger på en personlig trener på Evo også. Første PT-time i morgen. Fornuften sier at PT-timer er en bedre investering enn sykkelrulle. Men som så ofte før er det konflikt mellom fornuft og følelser.

Varme klær og piggdekk har jeg allerede. Har vært høy investeringstakt i høst. Av en eller annen (ikke fullt så) merkelig grunn kan jeg ikke bruke samme vinterklær som jeg har gjort tidligere år.

Hehe, du har jo vært nesten tullete flink på "trenger-nye-klær-området"

Da tenker jeg at du bruker pengene dine på PT, og bruker varme klær og piggdekk for det det er verdt med mindre du føler at du har nok gryn til å ha en rulle stående(nesten)ubrukt i boden

Støtter siste taler. Sykle ute med pigg og varme klær når det passer sånn, ellers bruk treningsenteret. Få inspirasjon og oppbacking av PT og om mulig bli en del av det sosiale felleskapet man kan finne på slike sentre.

En enkel rulle kan evt. plukkes fra finn.no for noen hundrelapper om du føler at du vil ha den som back up, men du vet den kommer til å bli like lite brukt som før ;-)

Skal jeg ha rulle må det bli en smart en. De dumme rullene gir meg mindre enn spinningsykkelen jeg allerede har. Jeg kjenner at kjøpetrangen er i ferd med å gi seg også. Tror kanskje det var et lite illebefinnende som trigget lysten på rulle. Eventuelt kanskje alle Swift-øktene som dukker opp i strava-feeden min. Kudos til de som klarer å tråkke seg gjennom fullgode treningsøkter på sykkelrulle.