Årets hårete mål: Hole 12-timers! En ny start!

Ser den. Og jeg tror på ingen måte at dette er enkelt, altså. Det at det ikke ble noen gjennomkjøring er positivt. Jeg tror du hadde svidd av litt for mye ift. det å skulle samle optimalt med overskudd til neste lørdag. Men jeg kjenner meg litt igjen; selv om jeg VET at noe er fornuftig, går jeg og kverner på om jeg burde gjort noe annerledes likevel.

Ingen av bakkene er værre enn de "serpentin-svingene" du syklet tidligere i sommer. Kjør alle bakkene i Birken på en intensitet du vet du klarer så går dete supert. Du har kanskje en del referanser på puls? (Tenk feks at det værste som kan skje om du presser deg for hardt i motbakken er at du spyr... ufarlig gjør det.). Det aller beste er jo at du har en form i år som gjør at du henter deg inn igjen fort. Blir det for tung en periode slipp opp også skal du se at du er klar til dyst igjen i løpet av minutter. Du har et supert grunnlag. På flatene tror jeg du kan male på det du ønsker (I år vil du har fart nok til å sette standarden i din pulje på flatene. Du kan nyte godt av å ligge på hjul osv. Du kan til og med få skikkelig godfølelse ved å kjøre forbi.).

Finn noen Stravasegmenter nærmere deg som har ca. samme lengde og høydemeter som de skumle stedene, kanskje? Skal muligens godt gjøres, men Hankøbakken, Hellekleiva, Stikkaåsen, Eidetbakken, Borge Varde, etc, burde jo hjelpe litt?

Her er det faktisk flere enn jeg trodde:

https://www.strava.com/segments/search?u...amp;terrain=all

Hodet henger etter, ja... kjent fenomen.

Er det en mulighet kun å fokusere på intensiteten opp til Skramstad, og heller bli positivt overrasket over tiden ved passering? Et utgangspunkt av typen "Dette her klarer jeg på Glommastien"

Sånn generelt. Jeg har stadig sterkere tro på å fokusere på arbeidsoppgaver og dele opp i mindre prosesser jeg har oversikt over, så får resultatet bli som det blir. For gjør jeg oppgavene riktig blir det også bra resultat, og jeg er også gjerne mest fornøyd med reisen. Det er vel i grunn akkurat det hele denne tråden handler om fra rundt regnet første innlegg også, når jeg tenker meg om...

I den skamløse selvpromoteringens navn er nok beskrivelsen under min beste birken-opplevelse. Jeg har syklet fortere flere ganger, men tror ikke jeg har syklet riktigere noen gang (og du er ekstremt mye bedre forberedt nå enn jeg var der): http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showthreaded&Number=438737

Og hadde jeg bare tenkt tid hadde min beste opplevelse vært mislykket.

Jeg har vel mestret de bakkene allerede. Men det blir liksom litt som å tro at man blir en bedre sexpartner ved å onanere mye.

Det som ligner mest av det jeg har gjort det siste halvåret er vel egentlig Tyrifjorden rundt. Den ga 1800-ognoe høydemeter og var 102km lang. Den syklet jeg kristi himmelfartsdag og brukte vel effektivt 4:45 og var ute i 6 timer. Siden den gangen har det vel forsvunnet 15-20 kilo. Det er nok den beste testen.

Jeg syklet også Tyrifjorden rundt noen uker senere sammen med sykkelgruppa på Nimi. Da ble det mange pauser for å vente på resten av folket men effektiv sykkeltid var da 5 timer blank og jeg var ikke antydning til sliten da vi var ferdige med turen.

Så Tyrifjorden rundt er nok den "sexpartneren" jeg bruker for å knekke Birken-barrieren. Så skal jeg bare kose meg med mye kort og hardt nå i helgen og bare kosesykle neste uke. Så får jeg ta de interne kampene fra startstreken på Rena og utover.

For jeg har aldri vært så godt forberedt til noe som helst som jeg er nå.

Blir man ikke?

Selvfølgelig blir man det

Det samme gjelder sykling. Hadde ikke vært solgt så mange ruller om ikke

For hva det er verdt, slik tenker og jobber jeg meg gjennom turene min også, både ritt og trening. Jeg deler opp løypa og har delmål hele tiden.

Nå skal jeg dit, kjør sånn, nå skal jeg dit kjør sånn osv osv.
Vips så er jeg i mål, god og sliten og helt på kanten tom for krefter.

På denne måten unngår jeg negative tanker under marsjens gang også.
Før jeg begynte å tenke slik hadde jeg alltid små perioder hvor jeg faktisk vurderte å stå av hele greia. Så dette, det funker for min del.

Fyll sekken med ca 20 kg og test å kjøre opp Stikkaåsen fra Solli, kjør et par turer med og uten ekstra vekt så kjenner du fort forskjellen. Jeg synes det er blytungt opp det med PC'en i sekken, det er vel kanskje drøyt 5kg. Stigningen er litt brattere enn skramstad, men du får vekslingen med falsk flate. Tror ikke du skal bekymre deg for bakken til Skramstad, den er fin for oss over 85kg også.

Ro ned. Gled deg heller til turen over fjellet, 40 kg lettere og i ditt livs form. Nyt følelsen du får av å sykle kontrollert opp til Skramstad, dramatisk raskere enn noen gang før. Pust med magen og tenk at dette er prikken over i-en, din pokal for å ha klart å ta kontroll på monsteret i livet ditt ! Snakk med de rundt deg, og ha fokus på å kjøre ditt eget løp. Og så triller du ned balletbakken, happy...

Det må være det beste rådet jeg har hørt på lenge:) Jeg tar til meg hovedbudskapet jeg også, selv om detaljene ikke stemmer helt..

YESS!

I dag fikk jeg det svaret jeg ville ha fra kroppen. Formen er så definitivt på plass. Jeg har mitt private Stravasegment på Glommastien for å bruke det som formtestrunde. Her har jeg satt meg et mål på 1:05:00 før Birken.

I dag hadde det gått om jeg hadde hatt Glommastien for meg selv. Veldig mange fotgjengere ute i dag og jeg hadde 5-6 ganger hvor jeg nesten måtte stoppe opp for å få fotgjengernes oppmerksomhet. Og klokket inn på 1:06:00. Tidligere var personlig rekord 1:05:53. Surt å ikke perse men turen i dag var MYE bedre enn den personlige rekorden.

Jeg tok ingen hvileskjær underveis og jeg hadde masse krefter å pøse på med helt til slutten og sikkert lenger enn det også.

Jeg har også konfigurert sykkelen for grusbanke-ritt også. Kanskje det hjalp litt på hastigheten. Gromhjulene er på og jeg har byttet ut det 72cm brede riser-styret med et rett 58cm styre med djevlehorn på.

Men Lurifax sine 27 km/t på 5-6 mil med 550 høydemeter er fremdeles utopisk. Glommastien er 28,5 km og har 339 høydemeter (i følge Strava. Høres for mye ut) og jeg har ikke sjans i h*****e til å klare 27 km/t på den. drøye 26 er absolutt max.

Men det skal nok gå unna om en uke likevel. Passet VELDIG godt å få en slik tur nå. I kveld skal jeg ut og jakte noen PR-er i marka etter å ha spist hjemmebakt pizza. Deretter er det slutt på hard trening før neste helg.

Er forresten Strava sin watt-estimering noe å stole på? Kan ikke huske å ha hatt så høy gjennomsnittswatt før. Er 310 watt i snitt i 1 time og 9 minutter bra?

kjenner post-treningsadrenalinet bruser og det klør litt i bloggenerva. Siden jeg ikke blogger lenger bruker jeg denne tråden.

Jeg skrudde på høydekorrigering i Garmin Connect på 510-en. Da rettet den antall høydemeter fra 339 til 149 noe som er mye mer troverdig.

Det er nemlig bare 3 bakker å snakke om på Glommastien. Opp til toppen av Sannesund-brua vil jeg tro det er ca. 50 høydemeter. Opp til Roald Amundsen vil jeg tippe 20 høydemeter, Så er det Fredrikstad-brua som er 45 meter høy og man starter fra 0. Så er det Opp til Omberg som jeg vil tippe er nye 20 høydemeter. Det gir 135 høydemeter. Så er det noen bittesmå bakker som nok står for de siste 14 meterne.

Tror mange ufrivillig skryter på seg høydemeter på Strava.

Har du Garmin GPS så mener jeg å huske at det er høydemeterne fra enheten som kommer inn. Om de er helt til å stole på er jeg ikke like sikker på.

Hvordan er underlaget på turen din på Glommastien?

Når jeg skrev ca 27 på en slik tur så er du ned mot 3:40 Raskall

Underlaget er veldig likt Birken egentlig. 25% asfalt og resten grus.

Og jeg tror kanskje ikke det er så galt å sammenligne Birken og Glommastien. Greit nok er det mindre høydemeter men det er samtidig null hvile så lenge det er helt flatt. I Birken er det rett nok flere bakker men det er også en del nedoverbakker å hvile i. Spesielt i den siste halvdelen av løypa.

Og 3:40 er nok fryktelig urealistisk nå i år, ja. Sykler jeg på under 4 timer skal jeg jaggu unne meg et par øl og pizza på Lillehammer. For da er det nesten 3 timer fra jeg kommer i mål til bussen min går hjem igjen.

Stravas watt-estimat er for det aller meste helt på villspor, beklager. Eneste gangen det kan komme i nærheten er når det er helt vindstille. Forutsatt at du har lagt inn korrekt vekt. Den sikreste måten å få det til å bli noenlunde, er å sykle i en relativt bratt oppoverbakke uten vind.

Nå skal ikke jeg si at du ikke har en terskelwatt på 315-320 (som det estimatet du nevner indikerer), men det er nok noen hakk for høyt, tipper jeg.

RASKAL: "Jeg har også konfigurert sykkelen for grusbanke-ritt også. Kanskje det hjalp litt på hastigheten. Gromhjulene er på og jeg har byttet ut det 72cm brede riser-styret med et rett 58cm styre med djevlehorn på. "
Ser du setter på smalere styre til Birken, kunne selv tenkt å gjøre dette, men "alle" sier jo at jo bredere jo bedre.
Men nå tror jeg jaggu jeg kjøper meg et 58cm til Birken, og satser på at jeg kniper noen av de minuttene jeg misset merke med i fjor.

Lykke til til deg i Birken, tror du klokker inn på 4:04:34

Takk for et godt tids-tips. Ser jeg begynner å få et stort forventningspress på meg nå. Det er morsomt.

Brede og "bakoverlente" styrer er fint for stisykling. Sammen med korte stem gir det mye bedre kontroll, balanse og trygghet over røtter og steiner. Men om du ser på landeveisyklister så har ikke de akkurat brede og høye styrer. De kan ikke få kommet seg langt nok frem.

Birken ER mer landeveisritt enn terrengritt og det er fart som gjelder. Så høy fart som mulig. Med flatt styre får man en mer fremoverlent stilling og tar mindre luftmotstand. Det samme med et smalere grep. Jo mindre man gjør seg jo mindre har vinden å si på farten.

Men når Birken er over og det er et tosifret antall måneder til jeg skal sykle så fort som mulig fra A til B går det høye, brede styret mitt tilbake på igjen. For det er rett og slett morsommere å sykle med.

Enig i at 339 høydemeter hørtes mye. Jeg har vel logget mellom 180-200 hm på mine runder på glommastien, målt med garmin edge 800. Det er en noe kortere runde (27 km) men likevel.

Uansett bra kjørt. Du fikser nok denne runden under timen med tiden Personlig syntes jeg det er en litt skummel runde å perse på, gang på gang. Har hatt noen nesten kollisjoner med folk som dukker opp rett rundt svingen, de kan være vanskelig å få øye på noen ganger, spesielt om man har mest fokus å holde farta oppe.

Dermed bruker jeg glommastien kun for rolige turer, og gjerne flere runder for få noen mil i beina. Skal jeg prøve å perse der må det være en tid på døgnet det er minimalt med folk.

Jeg har logget Glommastien godt over 100 ganger på Strava. Mest sannsynlig har jeg syklet den nærmere 200 ganger med forskellige varianter av runden. Så jeg er lommekjent der. Dermed kjenner jeg også de skumle svingene godt og der tar jeg det alltid veldig pent. Det er ikke noe problem når jeg kun konkurrerer med meg selv. Da tar jeg det like rolig hver gang.

Men det er vel 3-4 steder[1] med tilsammen under en kilometer med slike partier. Resten er oversiktlig man ser gjerne fotgjengerne flere hundre meter unna.

[1]
- I starten av bakken opp til Roald Amundsen fra Sandesund. Men der er det så bratt at det er umulig å ha for høy fart.

- Gruspartiet inn mot Narnte

- Forbi båthavna ved Unger fabrikker

- Fra det lille boligfeltet og inn på stien på Lislebystranda

Var ikke meningen å bli defensiv, altså. Men jeg er av formeningen at det går an å trene hardt på Glommastien og likevel ta hensyn og samspille med fotgjengere.

Det er mange idioter (på sykkel) som ikke tar disse hensynene noe som resulterer i hatinnlegg fra folk på baksiden av Fredriksstad blad. Vil bare presisere at jeg tar alle hensyn som kan tas og får bare blide smil når jeg passerer etter å ha brukt bjella om nødvendig samtidig med et vennlig "takk" i det jeg passerer.

Har du noen oversikt over treningen din i år, Raskall ? Antall treningstimer f.eks ? Hvor mange økter over 3 timer ? Hvor mange intervall økter og hvor mange økter på Glommastien o.lign terskeløkter ?

Ikke annet enn profilen min på Strava. Det blir dårlig med intervalløkter for jeg er ikke disiplinert nok til å sykle på klokka. Det betyr derimot ikke at jeg har hatt nok økter som bygger O2.

De siste 3-4 ukene føler jeg dog at det har blitt alt for lite langturer om noen i det hele tatt. Noe som bekymrer meg litt. Men Birken er ikke SÅ viktig. Stivner jeg for tidlig og må kjempe meg i mål betyr det bare at jeg har gitt alt. For jeg er ikke i tvil om hvor godt jeg har trent og spist hittil i år.

Veloviewer gir faktisk grei oversikt over det:

http://veloviewer.com/athlete/77977/

Denne bekrefter at jeg ikke har hatt så mange lange turer den siste måneden. Den lengste er vel en tur på ca. 6 mil 15. august.

Du har 5000 km i beina før start på Birken, da betyr det nada at du ikke har pøst på med langturer siste måneden. Du med det grunnlaget, og en ryggsekk på 40 kg borte , matchvekt på 100 små kg ... Nyt turen !

Oppfattet deg ikke som defensiv. Det virker som du har god kontroll på alle "dødsoner" eller hva man skal kalle det på den runden og med så mange runder du har på glommastien så kunne du vel nærmest syklet den i blinde . Folk er stort sett blide, selv når jeg passerer mødre+barn i 30 km/t + på slettene, i god avstand selvsagt og med øyekontakt med de jeg passerer. Er vel mer jeg som føler meg utrygg, men er vel bare roe ned på de stedene jeg vet de kan dukke opp rett rundt svingen eller når det blir trangt å passere. Taper jo ikke mange sekundene uansett.

Sykler forøvrig motsatt vei av deg og ned bakken ved roald amundsen er det litt skummelt, men det går ikke fort der uansett pga den løse grusen. Tror jeg skal sykle en del fler runder i rolig fart før jeg prøver en runde hvor jeg virkelig peiser på.

Jeg vil bare legge igjen et spor og si at jeg syns det er moro å følge med på fremgangen din. Du er en inspirasjon.

Jeg har vært i en lignende situasjon selv, og gått ned 40-50kg på nokså kort tid, så jeg kjenner hvert fall til hvordan det føles.

Jeg skal også sykle Birken for tredje gang i år og krysser fingrene for en fin tur.

Jeg tipper slutttiden din blir 4:16:45

5000km er på eventyrvis hva oppladning gjelder.
Ei uke igjen, så er du klar, mer klar enn veldig mange. Blir å følge birken gjennom dagen tror jeg, nå er det jo en kjendis med

På onsdag hadde jeg en litt øyeåpnende opplevelse. Den lærte meg et av hovedpunktene i Nimi-modellen: Fokuser på deg selv.
Jeg var på Rema 1000 og hadde de vante bananene, eplene, yoghurtene og grønnsakene mine i vogna. Også en Snickers da. Som dessverre også har blitt litt vanlig.

Foran meg i køen var en overvektig dame og hennes overvektige datter. I kurven var det ingen grønnsaker, ikke noe grovt brød, ikke noe frukt. Den var derimot fylt opp med 5 Pizza Grandiosa, 8-10 Billys Pan pizza, Gorbys og annen frossenmat. Jentungen kom gående med 3 storplater med sjokolade hvorpå mor sa at "Nei, det er nok med en plate. Det er ikke lørdag i dag".

Jeg begynte å tenke mine tanker. Nyfrelst og hjernevasket som jeg er etter 10 uker på Nimi før sommeren tenkte jeg dømmende tanker og var rett og slett ikke snill. I tankene mine. Jeg sa eller gjorde ingenting. Jeg vred fokuset over på min egen handlekurv for å klappe meg selv på skulderen over hvor flink jeg er. Det første jeg ser er Snickersen. Da hørte jeg idrettspedagogene på Nimi inni hodet mitt: "fokuser på deg selv".

Så jeg plukket opp Snickersen, gikk tilbake til sjokoladehylla og la fra meg sjokoladen. Handlekurven foran er nemlig "none of my business". Vel hjemme spiste jeg en banan, et eple og en yoghurt og syklet meg en tur på halvannen time.

Denne hendelsen fikk meg til å tenke tilbake. Det har faktisk blitt en eller annen glipp i form av sjokolade eller lignende daglig i noen uker nå. Jeg er flink med trening og måltider men dette fikk meg til å innse at jeg likevel har sklidd ut. Erfaringsmessig vet jeg at det var slik veien tilbake til Dumbo-BMI startet de 3 gangene jeg har "klart det" og feilet før.

Jeg burde nesten ha takket damen foran meg i køen men det hadde blitt litt kleint.