Tøffeste snøbrett ever - hva er din favoritt?

Det har vært mange fete brett gjennom tidene. Men hvilket er tøffest i dine øyne - form og grafikk!

Mitt første brett og det jeg fremdeles synes så best ut: 1998 Burton Rippey Mission! I hvit perlemor med liten rakett på oversiden, og pin up og rakett på basen. Legendarisk! Men litt mykt for meg etter hvert. Gode minner!







Her er en bra kilde til Burton: http://www.burtonvault.com

Tydeligvis bare meg som er opptatt av sånt :-)

Neinei, meeeget opptatt av sånt... er desverre amatør med bilder her inne... Men så og si alt fra Libtech og Gnu er jo veldig stilig... spesiellt de som er designet av Jamie Lynn....

Det må nesten bli Haakon Air . Men jeg hadde minst like lyst på Frontier , som Johan O kjørte på. Men pailabbene mine er for store så det ble Canyon.
Andre legendariske er Sims Noah Salasnek, Burton Jeff Brushie, Division 23 Peter Line, Type A Ingemar og diverse Jamie Lynn kreasjoner.

Burton Balance 152 vekker gode minner.

edit: 1996

ett bomkjøp sett bort fra den nydelige grafikken
ei skikkelig tøysefjøl som var altfor myk for en plugg på 120kg
DC PLY 159.25


men
min nåværende fjøl er igrunn bra nok men dørgende kjedelig design
Burton juicewagon 163

Når vi først snakker om bomkjøp med tvilsom grafikk så melder jeg meg herved på med Sims Fader 158. Et brett med en merkelig flekskurve kombinert med uhorvelig mye set-back og et sålemateriale som knapt nok tok til seg voks uansett hva man gjorde med det

Omtale og bilder av hele Fader-serien kan for øvrig finnes HER.



Relatert til trådens tema så husker jeg veldig godt da Rippey 158'en, som simenf viser bilder av i sin første post, kom på markedet. På det tidspunktet hadde jeg allerede en sesong (eller kan det ha vært to?) på Rippey 154. Dette var den røde utgaven med mallene på oversiden og en rød/blå drage mot hvit bakgrunn på undersiden. Brettet skal finnes et eller annet sted på loftet hos min mor og far - skal se om jeg kan få gravd det fram og tatt noen bilder av det ved anledning.

Husker i alle fall dette brettet som veldig stivt og fint, slik at det gikk an å dra på friskt med det til tross for den (relativt) beskjedne lengden (det var i alle fall himmelvid forskjell mellom dette og K2 Juju 151 som jeg hadde før Rippey'en). Den eneste svakheten med brettet var at nosen var så altfor liten og lav til løssnøkjøring, og her er vi ved poenget: da 158'en til simenf kom så hadde den fått akkurat den nosen jeg mente at brettet trengte!

Likevel forble 158'en bare et drømmebrett for min del - hadde ikke råd til å kjøpe noe nytt den gangen, og jeg fikk derfor holde meg på 154'en i enda noen år. I likhet med Trillebår har også jeg i dag et designmessig lite spennende Burton-brett (Supermodel X 160).

Kanskje ikke det tøffeste brettet noen sinne men det eneste jeg tok vare på fra den tiden:



Fikk det av Craig Kelly i '97 eller '98. Signert og all tingen. Dette var vel fem år før han døde i skred.


edit: FRØKTLIG enkelt å legge inn bilder!

Dæven! Ikke dårlig. Super Model stod også øverst på ønskelista en stund. Nydelig grafikk på noen av de.

Dette krever litt utbrodering....

Tenker du på ulykken?

Nei den er godt beskrevet. Lurte mest på hva som ligger bak når man får et brett fra selveste Craig Kelly.
mitt evige favorittbrett er for øvrig første mystery air.

Mitt første brett var et Sims-brett av en type jeg ikke finner noe bilde på, men den store drømmen var et Noah Salasnek (skeita jo også, så klart, og da passet jo det brettet så bra). Nummer to på lista var Haakonsen Air.

Tok et år i USA. Kjørte Mt. Hood 4-5 ganger i uken i et år (det er sommersesong også). Der møtte jeg han et par ganger.

Så traff jeg han på et vinter EXPO show i Portland hvor han av en eller annen grunn ga det til meg. Var vel 18 eller 19 da og holdt på å svime av.

Har mange favoritter. Egentlig de jeg eide, jeg jobba og kjøpte med det jeg ville:

Black snow Edge. Plastikkbrett uten stålkanter, vi snakker 1988..
burton Cruiser 165, herlig V tail, fargestripene..tøft, det var i 1989
CK Mystery Micro Air, mitt beste brett, 1991?

Mye masseproduksjon etter de åra.

Har vel 4-5brett fra tidlig 1990 tallet nå (før 94) i "samlingen".

Fra 92-93 synes jeg den mest rivende brettutviklingen som var 1988-1994 av egenskaper var over, og det har mer gått ut på forfining materialer, spenn.

Masse tøft her i hvert fall...

Dette ligger ganske høyt på "vil-ha" listen min...

Liker også min gamle Palmer Honey Circle fra 2001, brettet som ga meg bakoversveis da jeg byttet fra Burton Rippey Mission.

Skikkelig understated look når du får på mørke bindinger.
Dette brettet var så lett, hadde så mye respons og grep at jeg måtte kalibrere kjøringa mi på nytt. Og jeg ble mye bedre! Det hører med at jeg rette etter at jeg fikk brettet tryna noe utrolig hardt på et hopp i parken på Geilo at nesten jeg brakk lårbeinet.....kunne ikke gå skikkellg på flere måneder.

Brettet er nå reservebrett med nye Drake 50-bindinger. Brettet har levd et hardt liv som har gitt endel hatt og sprekker i top coaten, men det funker fremdeles utrolig bra. Og så gjorde brettet at jeg fikk øynene opp for Palm-Daddy, da...

Bruker fremdeles Palmer Power Plates fra dette brettet på mitt nye Never Summer Cobra-brett. Liker at støvlene kommer litt opp fra snøen og at jeg får skikkelig trykk i kanten. Det i seg selv er vel skikkelig old-skool....