Vær varsom!

Hvis du er ute på saltede veier om vinteren, pass på at sykkelen er i orden:

Stupte over styret etter rustangrep

Hvis du er ute på saltede veier om vinteren, pass på at sykkelen er i orden

Er det særlig sannsynlig at bruddet skyldes salt?

Det ser da ut til at det er en alu gaffel og det er vel alu i styrerøret? Forstår ikke helt hvordan salt kan erodere en aluskjøt.

Nei, men veisalt er altså ganske aggressivt mot aluminium likevel, så det er helt plausibelt at det tærer på ubehandlet aluminium å brukes i saltslapset.

Likevel er det nok sannsynlig at gaffelen har vært utsatt for mer enn bare det.

Styrelager eller noe annet er i stål?

Har blitt fortalt historer om fiskeskøyteinnhavere i nær slekt, som har lagt rusten skiftenøkkel inntil drivstofftank i aluminium, og fått diesellekkasje ganske raskt.

Ser ut som røret er knekt der nedre styrelager satt, så jeg holder en knapp på galvanisk tullball mellom salt, styrelager og styrerør.

Aha... Det var ingen dum forklaring. Jeg sendte like godt spørsmålet til en professor ved NTNU som elsker hverdagslige materialspørsmål.

Ser ut for meg som gaffelen er av stål. De brune feltene du ser på røret er nok overflaterust. Virker lite sannsynlig at det er "rustangrep" som har skylda, ihvertfall ikke alene.
Et godt tips er å sause inn alle styrelagerdelene med skikkelig fett, gjerne som motstår (salt)vann feks. propellhylsefett.
Selv om man bruke forsegla lagre i styrelagret og de ikke trenger smøring i seg selv vil det motvirke korrosjon av delene.
På eldre alugafler var det veldig vanlig at kronerøret var i stål selv om gaffelbeina var i alu.

Hvis man lar sykkelen stå inne i romtemperatur så øker problemet med rustdannelse ganske mye. Ved minusgrader ser jeg for meg at det ruster (korroderer) ganske minimalt.

Alu gaffel. Det brune er rustrester fra styrelageret (som er av stål) som har blitt avsatt på alurøret da det ble dratt ut av ramma.

Styrelageret og lagerringen som presses ned på gaffelkronen er stort sett alltid i stål.

Brudd av denne typen kan oppstå f.eks ved at gaffelen har fått en (over)belastning som var nok til å starte en sprekkdannelse/initieringsbrudd, så vokser dette gjennom mange stressykluser til resttversnittet ikke greier å motstå kreftene, og det ryker tvers av.
Man ser kjapt om bruddet skyldes utmattelse, men det å finne årsaken til initieringsbruddet er langt mer vanskelig.

Men: i mange tilfeller vil man få et slags forvarsel, da alu som fretter/beveger seg mot alu vil ofte knirke (fælt), så vær obs på slike lyder.

Noe man kan gjøre fra tid til annen er å trykke inn bremsen og rugge sykkelen frem og tilbake for å høre om det har kommet noen ulyder.

Galvanisk korrosjon er en mulighet, men svært mange gafler har alu styrerør, og så og si alle styrelagere er av stål og har laggerring av stål. Selvsagt et mindre antall av disse som brukes på saltet vei, men også sykler som brukes i kystnære strøk om sommeren er veldig utsatt for salt, pluss at kroppssvette kan avsette salt på sykkelen, spesielt på sykler som brukes på rulle. Mao. er kombinasjonen alu/stål/salt så vanlig at det her mest sannsynligvis har vært en eller annen form for uvanlig, ytre påvirkning i tillegg. Korrosjon kan derimot ha fremskyndet prosessen, da en eventuell ytre påvirkning som kan ha forsårsaket et initieringsbrudd vil da ha åpnet barrieren som anodiseringen gir.

Har du et eksempel på slikt fett?

Her:
http://www.biltema.no/no/Bat/Kjemikalier/Motorolje/Propellakselfett-36315/

Har knukket to alu gafler på samme måte.
Den ene gangen sto jeg stille så falt bare sykkelen ned mellom beinene på meg. Den andre gangen hadde jeg større fart og hoppet litt. 7 sting og mistet en tann.

Det så ikke godt ut! Når jeg ser på gaffelrøret, så ser det for meg ut som om Espens forklaring kan passe bra. Er det bare aluminiumsgafler som knekker?

Hvis alt på denne gaffelen er alu, hvor kommer rusten fra?

Det er fra den ringen som er lagd av stål. Den du trer på gaffelen. Veldig ofte i stål

Ut i fra nærbildene ser det ut som det bruddet er typisk havari på aludeler. Det befinner seg i HAZ (heat affected zone) ved sveisen, dvs. at for dårlig varmebehandling etter sveising kan være skylda. Da blir materialet for sprøtt, en sprekk oppstår og pga. utmatting over tid vokser den. Til slutt får du et brått restbrudd. I tillegg har man kjervvirkining pga. geometrien her med en relativ skarp innvendig kant ved diameterovergangen. Tviler litt på om man kan gi saltet skylda her.

Når det gjelder daglig behandling av sykkel for å hindre korrosjon mener jeg det beste er å gjerne lagre den i romtemperatur, men ETTER å ha skylt over sykkelen med varmt vann. Da får man skylt bort saltet og den tørker raskt.
Jeg skyller over sykkelen hver dag når jeg kommer hjem etter å ha sykla på vinteren og lar den stå til tørk i et varmt vaskerom.

Biltema sitt fett fungerer fint til formålet, har selv ofte brukt det. Billig og greit. Mener de endra på dette produktet for ei tid til bake, den gamle varianten var enda bedre og seigere.

Jeg har brukt biltema sitt, men synes CRC sin versjon har mye bedre heft og jeg har trua på at det tåler mye mer enn det fra biltema. Shimano putter også på noe ganske seige greier på f. eks. krankene, men det fettet har jeg aldri funnet for salg.

Hvis man ikke liker å spraye styrelager, kranklager etc med salt på hver tur, så er skjermer en god tanke. Og da mener jeg skikkelige skjermer, som går rundt hjulet og tett inntil. Gjerne med skvettlapper. Lettskjermer som festes på rammerør og setepinne hjelper fint lite på dette.

(oppgitt sukk) for norske sykkelbutikker som er fulle av resere og åffråodere uten en skjerm eller et bagaskjebrett å skue - når det de fleste hverdagssyklister trenger er noe a la denne:
http://www.rosesykler.no/bike/rose-black-lava-2-carbon-drive-trekking-men-trekkingtravel-bikes/aid:777077

På tide å finne fram en cornouillet, et tilbehør for sykling .
(Google-oversatt fra fransk, derfor litt merkverdig...)

Det er en sylinder av tre Dogwood , kuttet og kraftoverførende inn i det drei av gaffelen på en sykkel. Dette tilbehøret forhindret, for brudd på pivot, forhjuls blader, og dermed unngår rytteren å falle, ofte med tunge kroppslige konsekvenser.

https://farm9.staticflickr.com/8544/8692342631_24c3fce350_c.jpg

Enig!

Det spiller nok liten rolle når det de fleste hverdagssyklister vil ha er terrengsykler og landeveissykler. Enig i at brukssykler med skjermer og bagasjebærer hadde vært mest praktisk for mange, men butikkene selger det som ...eh, selger.

Noe sant i det, men det er et høna-og-egget-problem. Butikkene selger det folk kjøper, og folk kjøper det butikkene selger.

Noen ganger er det ikke helt sånn. Det var vel ikke noe stort folkekrav om tjukkhjulinger før Nakamantene ble introdusert? Men det tok av da de kom.

Dermed kan jeg også godt se for meg at fornuftige brukssykler vil ta av hvis de bare ble introdusert. Se på det som finnes i butikkene idag - blytunge step-through rammer med 3 gir. Eller billige hybrider med skjerm, bagasjebrett og 27 utvendige gir, som ikke tåler mange ukene parkert utendørs, og ikke har plass til vinterdekk med god bredde. Jeg ser ingen *sexy* brukssykler, ingen navdynamoer, ingen Alfine-11 eller Rohloff, ingen beltedrift.

Det forutsetter også at de butikkansatte kan forklare ting - hvorfor antall gir ikke er noen indikator på kvalitet, hvorfor holdbar kvalitet betyr at en "enkel" brukssykkel er dyr, hvorfor integrerte skjermer og bagasjebrett gjerne er bedre en generiske add-ons, etc.

Kontrasten er grell i forhold til sykkelbutikkene i Danmark, Nederland og Tyskland. Men jeg har inntrykk av at vi i Norge har en økning i sportssykling som også begynner å "lekke" over i hverdagssykling. Man kan si at Norge ikke er så egnet for sykling som disse landene, men på den annen side er vi folkeslaget som sier det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Og vi klatrer i fjellet som bare det. Og vi prater om miljø. Og vi har pengehauger som snart er høyere enn Dovre. Så hvem er bedre egnet, egentlig?

Jada, det går selvsagt litt begge veier, men det er sikkert enklere å pushe det som allerede er lettsolgt.



En slags "norsk livsløgn"?

Fare for det. Det burde iaffal påpekes for de som gladelig går på fjelltur i snøstorm, men ikke kan sykle på jobb fordi det er litt yr i lufta, for å spissformulere. (Rammer meg selv også her. Jeg sykler alltid på jobb, men dropper ofte rekreasjonsturene i drittvær.)