Nå sitter jeg hjemme i godstolen etter å ha sovet lenger enn normalt. Det føles nesten ut som om jeg var ute og syklet et halvt døgn i går.
Jeg følte meg godt forberedt etter å ha vært på Nimi Ringerike med fokus utelukkende på trening, kost og livsstilendring i 10 uker i forkant av rittet. De siste par ukene har jeg også fått inn et par gode langturer hvorav en var en generalprøve på rittet torsdag 11 juni. Denne var på 7,5 timer og endte på 12 runder. Så jeg satte meg en målsetning på 20 runder på selve rittet.
Oppholdet på Nimi var ferdig torsdag 18. så jeg dro hjem på kvelden og koste meg med noen gåturer, god mat og restitusjon. Middagen på fredag ble inntatt i form av en god hamburger med pommes frites på Garntangen på kvelden.
På lørdagen våknet jeg kl 0530 og fikk ekstra god tid til å kjenne på nervene, fylle flasker og få i meg godt med væske og næring. En god hotellfrokost på Generalen kl. 7 var midt i blinken. Deretter bar det av gårde til henting av startnummer. Der traff jeg på suzuki412 som hadde startet dagen i bil fra Elverum. Da jeg fortalte at det var et hotell rett i startområdet så syntes mr. Suzuki det var dumt at det ikke ble opplyst av arrangørene. Noe jeg tildels kan være enig i. En oppladning på hotell 100 meter unna startstreken var nemlig helt midt i blinken.
Etter å ha skiftet til dagens antrekk og hentet sykkelen på hotellrommet (hysj, ikke si noe til hotelldirektøren) bar det tilbake til startområdet hvor jeg traff min twitter-kompis Rune (elgemannen på twitter). Han virket lettere nervøs men like godt forberedt.
Jeg var klar og hadde vært det lenge allerede så tiden frem til start gikk med på å beskue deltagerne, arrangørene samt et par toalettbesøk. 5 minutter før start stod vi på startstreken hvor rittleder Sondre startet med praktisk informasjon. Han virker litt glad i å prate og fikk plutselig dårlig tid da det plutselig bare var 7 sekunder igjen til start.
Dermed var 12 timer deilig lidelse i gang. Jeg hadde generalprøven i hukommelsen hvor jeg lå på en puls mellom 115 og 130 de første rundene. Det var HELT umulig å få til i rittet. Jeg lå og vaket på en puls mellom 150 og 165 de første rundene og klarte ikke å få den under 150 med mindre jeg stoppet og satte meg ned. Noe som ikke var et alternativ. Så etter 3-4 runder bestemte jeg meg for å la puls være puls og syklet på følelsen. Noe som fungerte fint.
Som forventet havnet jeg sist og ble tatt igjen gang på gang. Men min rolige start så ut til å lønne seg. Jeg er tydeligvis en slow starter. For når folk begynte å få både hammere, slegger og andre slagvåpen begynte jeg virkelig å kvikne til fra time 6 og utover. Færre og færre tok meg igjen og ut i time 8 og 9 begynte jeg faktisk å ta igjen andre som så skikkelig slitne ut. Men det var for sent. Elgemannen ga seg etter 20 runder og en annen ga seg visst etter 10 runder. Gutta fra Ådal CK som havnet på 3. og 4. plass tok jeg igjen et par ganger. Tempoet var adskillig lavere enn det var i starten av rittet.
Energinivået mitt bare økte og økte utover i rittet og hadde rittet vært 24-timers tror jeg jeg hadde klart å knappe innpå de foran meg også. Det var "bare" 2 runder opp til femteplassen men jeg havnet da altså på 7. plass (av 9 startende). For meg er det et kjemperesultat selv om plasseringen for meg var fullstendig uvesentlig. Mitt mål var å fullføre og klare mitt mål på 20 runder. Jeg endte opp med 21 og hadde tid til runde 22 også men da var ikke hodet med lenger. Med 15 minutter igjen til rittslutt var hodet rett og slett ferdig for dagen.
Så litt om arrangementet og løypa:
Arrangement:
Helt topp. Det var alltid god tilgang på mat og drikke og løypevaktene var utrolig flinke til å holde motet oppe. De heiet og jublet samtidig med at de gjorde en ypperlig jobb med å dirigere trafikk der vi krysset Gomnesveien. For meg var det også storveies å få litt spesialpremiering med en fin vindvest fra Krokskogen og ett års medlemskap i klubben. Så i Birken i år sykler jeg i Krokskogen CK sine farger.
Veldig hyggelig.
Løypa:
Bonden som eier grusveien har gruset den for å bruke den til hestetrening. Noe som gjør den umulig å sykle på. Dette løste arrangørene ved å lage en flott alternativ løype som ga et par kilometer ekstra med singletrack og skogsvei. Dette var godt for løypekvaliteten men ga mindre tid til hvile og pulskontroll underveis. Noe som nok også er årsaken til at vinneren i år syklet 5 runder mindre enn vinneren i fjor.
Alt i alt er dette noe som frister til gjentagelse. Det er en fantastisk rittform og det er nesten litt synd at det ikke var et 24-timersritt. For jeg hadde ikke noe problemer i det hele tatt med å komme meg gjennom 12 timer. Men bursaene i knærne mine var ikke helt enige. Til neste gang må jeg huske å ta med isposer for bilturen hjem til Fredrikstad var ren tortur.
Takk for turen, Krokskogen CK. Vi sees neste år.
Edit: Her er sporet. Jeg linker ikke til Strava-aktiviteten for den gjør et eller annet med høydemeterne som er riv ruskende gale:
https://flow.polar.com/training/analysis/118143112Edit2: Polar underselger seg på batterikapasitet. De reklamerer med 10 timers batteritid på V650. Da jeg kom i mål etter 12 timer hadde jeg fremdeles 60% strøm igjen. De 10 timene må være med baklyset på full styrke hele tiden.
