En økonom i salen? Trenger råd

1. Lån. Nedbetal lån uansett. Du kan alltids låne opp. Dette gir deg enda større frihet. 0 risiko.

En dag sitter du der, skal dele verdiene på 2. Boligen er verdt 4-5mill, og du må kjøpe ut samboer/ektefelle. Og det er 2 boliger å dele, den ene må selges, og kanskje med tap. Da kommer og det lave boliglånet med.

Gjeldfri= frihet.
At man har høy skatt pga høy inntekt er kun positivt.
Formueskatt på 0,7% over 1mill skal betales med glede.

Kjøpe bolig, dersom du legger 0.- i verdistigning til grunn, er det da lønnsomt med hytte eller ekstra leilighet? Du får alle ulempene med vedlikehold og drift. Da bør du ha noe inntekter på det.

Vel, fradrag og fradrag... Man trekker jo fra gjeld når man skal beregne formueskatten. Men, man får selvfølgelig ingen skatterabatt hvis man sitter med negativ formue.

Hvis den negative egenkapitalen skyldes underskudd i næring er det jo en trøst at den kan trekkes fra i en evt fremtidig inntekt.

OK, da er jeg med. Synes din fremstilling var såpass interessant at jeg begynte å lure på om den faktisk blir omtalt på denne måten i offisielle skriv.

Mange gode tips. Dog veldig sprikende.

Slik situasjonen er nå er det vel i praksis gratis å låne penger til bolig om man trekker fra skattefordelen og inflasjon. Og slik markedet ser ut til å bli i framtiden kan man trolig regne med en bra prisvekst. Men det er så klart en viss risiko. Men det er jo gjerne slik det er med penger, man må ta en viss risiko for å få en gevinst.

Jeg ville satt til side litt av de egne beskattede arbeidsinntekter hver måned og kjørt det inn i indeksen. Hensikten er at disse pengene skal settes i arbeid. Når pengene over tid gjør arbeidet sitt og tjener penger, blir de til mer penger. Dermed settes også pengenes penger i arbeid. I det lange løp blir dette mye. Dersom markedet går voldsomt ned (krise ala 2008) så kjører man inn mer. Dersom markedet går voldsomt opp (eufori ala 2000) så reduserer man. Skatt vil være irrellevant, må bare skatte når posisjoner avsluttes eller på utbytte. Så lenge man bare sitter og holder indeksen eller posisjoner så påløper ikke gevinstskatt. Skatt på formue er noe annet, men det forsvinner snart, og tar også litt tid å bygge portefølje som medfører slik skatt.

Det er skatt på gevinst ved boligsalg på boliger man ikke bor i selv. Så hvis trådstarter kjøper en leilighet i Oslo sentrum for å leie ut så må gevinsten beskattes når den blir solgt.

Albert Einstein sa at rentes rente er universets sterkeste kraft og verdens åttende underverk.

Beste måten å redusere skatten på er å ha inntekt fra kapital fordi skatten er mye lavere enn på lønnsinntekt. Skal man inn i aksjemarkedet kan del lønne seg å opprette et AS fordi man da slipper skatt på gevinst så lenge det ikke tas ut av selskapet (3% fra 2009). Baksiden av medaljen er at man da heller ikke får fradrag for tap. Såvidt jeg husker bør man ha minst 500 000,- for at dette skal lønne seg. Et alternativ er å opprette en Zero-konto: https://www.nordnet.no/tjenester/kontotyper/investeringskonto-zero.html

Kjøper du en fritidsbolig og selger den med gevinst innen fem år, slipper du å skatte av gevinsten.

Dette er vel feil GeirK.

Du må eie fritidsboligen i 5 år før det ikke beregnes skatt på gevinst ved salg.

Fra skatteetaten:
"Gevinst ved salg av fritidseiendom er skattefri når:
•eieren har brukt eiendommen som egen fritidseiendom i minst fem av de siste åtte årene (brukstid), og
•eiendommen blir solgt eller salget blir avtalt mer enn fem år etter at den ble kjøpt og mer enn fem år etter at den tatt i bruk, eller ifølge ferdigattest var oppført."

Selvfølgelig. Mer enn fem år, ikke mindre. I stand corrected.

Morsom diskusjon, hvor flere forskjellige mål er sauset sammen.. og som gjør at forslag spriker ettersom hvilket mål man går etter.

Trådstarter tar opp følgende tema:
1. Hvordan kan jeg betale mindre skatt
2. Er det lurt å kjøpe fritidsbolig
3. Hvordan redusere sløst forbruk
4. Hvordan bør vi ordne oss økonomisk med et langsiktig perspektiv

1) Det første er for meg et moralsk og politisk spørsmål, og jeg ser ingen grunn til å redusere skatten jeg betaler kun for å redusere den. Så for meg er skattespørsmål innbakt i langsiktig sparing.

2) Ad fritidsbolig, her er det to faktorer, hvor er spekulativ:
- Bruksverdi
- Investeringsverdi

3) Forbruk, dette er en ganske enkel modell: det du ikke bruker nå, kan du bruke, med renter, i fremtiden. Fra tonen i posten til trådstarter, høres det ut som at det har blitt en del ubevisste vaner, som har begynt å koste mye. Dette er vanlig og logisk. Vi blir utsatt for ufattelig mange valg hver dag, langt flere enn vi kan forholde oss til, så vi tar en vurdering første gang, og ofte, fortsetter å ta det valget fremover, uten å tenke på det. Dette blir vaner, som er vanskelige å bryte. (For de som vil lære mer om dette, les om hvorfor butikker desperat ønsker å huke fat i folk når de får sitt første barn; det er nemlig en av de få gangene i livet at mange vaner blir brutt og nye skapt. http://www.nytimes.com/2012/02/19/magazine/shopping-habits.html?pagewanted=all&_r=0 ) En billigere måte å gå igjennom vanene sine enn å stifte ny familie er å se på kontoutskriftene og sortere disse og redegjøre for alle det siste året. Skandiabanken har en flott funksjon for det, og jeg tror flere har det.

4) Langsiktig finansiell planlegging er hvor det blir moro. Som Mtbmaniac og Goldrush var inne på, så er inntekter på kapital en eksponentiell funksjon, som gjør at sparing og investering er veien til solid økonomi i fremtiden.

Det er faktisk ikke slik at risiko er direkte relatert til avkastning. Det stemmer at man betaler for å ta null risiko, i form av svært lav avkastning, men det er ikke en lineær funksjon. Jeg syns at man bør forstå CAPM modellen for langsiktig sparing: (http://en.wikipedia.org/wiki/Capital_asset_pricing_model)
I bunn og grunn sier den at for best mulig avkastning med minst mulig risiko, bør man se på forventet avkastning av alle investeringer, sammen med hvordan de individuelle investeringene påvirker hverandre, og variansen av alle sammen.

3&4) Så tilbake til fritidseiendom: om man tar følgende antagelser:
- Prisen på fritidseiendommer er høyt positivt korrelert med eiendomspriser
- Bruksverdi settes til null
- Man eier egen bolig.
Så vil det å kjøpe en fritidseiendom bety at man øker eksponeringen til eiendom, og om det blir krasj, så taper man mye. Dette er høy risiko. Da er det bedre å finne noe annet, med samme avkastning og risiko, men som ikke er korrelert med eiendom. Da får man samme forventet avkastning, men med mindre risiko.

Mtbmaniac var inne på dette da han anbefalte å investere i indeksen, da sprer man sparing på mange selskaper. Dette bør nok spesifiseres, for jeg tror han mente å spre på flere indekser globalt, da norske indekser er korrelert med fritidseiendom priser Ad de høye gevinstene i eiendom mange har opplevd, er dette en funksjon av giring; det vil si at man låner for å kjøpe og får avkastning på hele beløpet. Dette er mulig for andre investeringer også.. men det også å øke risikoen betraktelig. Forskjellen med eiendom er bare at de færreste tenker over det.

Rådet om å kjøpe når børsen er lav og selge når den er høy, er svært bra og veien til stor rikdom. Utfordringen er ”bare” å identifisere når dette er

Ingen reaksjoner fra forumet? Markedet faller, og Statoil detter som en sten, det er et halv-statseid selskap, som ikke noe som går under med det første. Fortsett å kjøp faste summer til faste tider.

Slike kommentarer fra meglere er ikke uvanlig når markedet faller. Han har et godt poeng, men som regel fremstår slike utspill som et forsøk på å få flere til å kjøpe aksjer, som igjen øker inntjeningen til meglere og aksjeprisen. Aksjemarkedet er svært ømfintlige for informasjonsstrømmer. Kjøpe på bunn er veldig smart, men markedet har ikke falt så mye, enda..

Norge er ikke et annerledes land, så en bust i aksjemarkedet er ofte ikke kun en liten dipp. Boomen i aksjemarkedet (og eiendomsmarkedet) kommer av mangel på avkastningmuligheter andre steder, da får man booms ala det vi har hatt. Det er vanskelig å predikere når toppen av boomen er, men det er lett å se på indikatorer som måler når veksten ikke lenger er "bærekraftig" og man venter en boom. Treffsikkerheten er god empirisk. Slike varsellamper har blinket relativt lenge før DN og andre aviser har fanget opp urolighetene i det siste. Problemet er vel at slike signaler ofte blir skjult fordi markedet er så sensitivt for negativ informasjon, samt mange som tjener mye på at markedet boomer.

Har ikke inntrykk av at det er så mange som følger aksjemarkedet fra dag til dag på terrengsykkel

Vet ikke helt hvilke indikatorer du sikter til, men til enhver tid, uansett hvordan markedet er priset, er det lett å finne artikler som spår nedgang. En del er selvsagt mindre troverdig. Men det har heller ikke vært få artikler fra mer troverdige kilder om at f.eks det amerikanske aksjemarkedet er overpriset. En om Shillers Cape fra august, median 16, markedet da 26 og sikkert enda høyere nå.

http://www.businessweek.com/articles/201...-dot-dont-panic

Jeg skrev i en annen tråd:


Som Mtbmaniac er inne på, er aksjesparing heller ikke så vanskelig, i at man lar være å bruke penger hver måned og setter det i aksjer.

Skal man prøve å time det i forhold til opp og nedganger, er det verre. Det er lett å glemme større perspektiv. Ja, børsen har falt ”mye” siste dagene, men er fortsatt 50% høyere enn 1. desember for tre år siden, og fortsatt høyere enn januar i år.
Prising av Oslo børs avhenger i stor grad av oljepris og hvordan den vil utvikle seg fremover. Nå er det stor usikkerhet, og aksjene bærer preg av dette. Det er også en omprisning, som fremtvinger salg i store fond (som er det som flytter børser; småsparere betyr ingen ting)

Forstår man hvordan oljeprisen vil påvirke Norsk økonomi, både direkte, via valuta, og indirekte på ikke oljerelaterte selskaper, har man godt grunnlag for å plukke aksjer på Oslo børs. Men da er man over på investering, som er komplisert

Da gjenstår det bare å vite hvordan olje og USD går

Erling, har du noen unger som snart skal etablere seg som studenter eller ligende?

Martin

Fortsatt godt råd: å treffe bunnen er svært vanskelig; Statoil er vel ca. 10% lavere enn da Sissner kom med sine meninger, men jevne kjøp får man en god snitt pris, om ikke absolutt lavest mulig.

Evt. kan man være mer risikosøkene, følge med på når børsen har priset inn alle dårlige nyheter, se når børsen begynner å snu for alvor, og ikke spretter opp og ned, og så gå inn med større beløp. Mye mer risikabelt, noe høyere mulig avkastning.

Er det alltid så lurt å støttekjøpe for å snitte prisen ned? Hva er target?

Spesielt akkurat nå i Statoil. Med en oljepris i frittfall så er det jo ganske spenstig å snitte i denne aksjen, spesielt når det ikke er utenkelig at oljeprisen faller til USD 45 i løpet av neste år.

Kommer vel litt an på. Sparer du i fond med mange års perspektiv er det etter min oppfatning helt greit. Er du derimot en kortsiktig trader snitter du kun ned innenfor rammen av den forhåndsdefinerte stopp lossen, for å ta ytterpunktene.

Fond er en annen historie. Jeg tenkte mer på Statoil. Jeg vil påstå at man ikke bør snitte ned i en enkelt aksje om man ikke hadde kjøpt på "caset" uavhengig om man eide aksjen fra før (Man bør ha en god formening om target og stoploss og hvilket forhold det er mellom dem). Ofte kan det være andre "case" som har bedre potensiale.