Arbeidsgivers rett til å begrense annen jobbing?

Kona har som mange andre damer en fast jobb som ikke er 100% stilling. Jobben er definert som en ca 70%, men pga teknikaliteter som gjelder hvilende nattevakt så utgjør stillingen lønnsmessig kun noen og 50%. Nå har hun fått et tilbud om en fast mindre stilling et annet sted, men hovedarbgiver til kona mener at de har rett til å nekte henne å ta en annen fast stilling. Det står ingenting i kontakten hennes om dette og min hunch sier meg at dette ikke er noe de kan kreve?
Hun har kontaktet forbundet og vil få svar derfra etterhvert regner jeg med, men alltid greit å høre hva andre mener om dette også.

Man har vel ikke lov å jobbe for en "konkurrent" uten tillatelse fra arbeidsgiver, (eller noe slikt) men "hvilende nattevakt" høres ut som helsevesenet, og der "konkurrerer" de vel ikke så mye?

Er vel vanlig at man ikke kan ta en annen jobb i konkurerende bransje og fortsatt holde på den gamle? Om det ikke er konkurerende derrimot, tror jeg det stiller seg anderledes.

Hvor står dette, altså at man ikke kan jobbe for en konkurrent?
Det har jeg aldri lest noe sted i forbindelse med arbeidsmiljøloven.
At dette kan stå i en arbeidskontrakt og dermed være gjeldende er mer normalt, men at man er ekskludert fra samme type jobb hos annen arbeidsgiver ut fra at det er samme type jobb, det kan jeg neimen ikke si jeg har sett nedfelt i noen lov.

Så her mener jeg hun står fritt til å ta en jobb til så lenge dette ikke kolliderer med arbeidstiden hun har med sin nåværende arbeidsgiver.

I omsorg og helsearbeid så er jo dette mer vanlig enn uvanlig. Kjenner mange hjelpepleier som jobber 30% på opptil 3-4 forskjellige steder for å få fulle uker.

Vet ikke. Det er bare "slik det ér" de stedene jeg har jobbet. En bransje der det er veldig aktuelt med enkeltmannsforetak i samme marked som arbeidsgiver opererer i.

Jepp, det er helt normalt at man har det nedfelt i arbeidskontraktene sine. Dette gjelder jo ofte yrker hvor man faglig sett da ofte kommer i et dilemma. Altså salg, spesialkompetanse +++

Men har man det ikke i sin kontrakt, vel da har arbeidsgiver så langt jeg kan forstå ingen som helst rett til å nekte vedkommende å ta tilsvarende arbeid i en annen bedrift.
Det er jo å regne som yrkesnekt, dette er helt klart ulovlig.

Det er ikke noe forbud mot å jobbe flere steder i arbeidsmiljøloven.

Styringsretten gir derimot arbeidsgiver anledning til å forby/sette grenser arbeidstaker annet arbeid.

Det er helt riktig, men da skal det fremkomme i en arbeidskontrakt, uten noe slikt i en kontrakt så har man ingen slik styringsrett.

Det er i helse/omsorg hun jobber ja. Der er det som kjent mye småstillinger så de som vil ha full jobb har ofte så mye som tre fire forskjellige stillinger. I noen tilfeller er jo disse stillingene innenfor samme arbgiver/kommune og noen ganger ikke da man kanskje (som i konas tilfelle) jobber i nabokommunen også. Jeg synes jo som sagt at hele greia virker tatt ut av luften og er et resultat av ønsketenkning fra en lite samarbeidsvillig leder som vil ha alle på småstillinger parat når det er sykdom ol. Styringsretten synes jeg også høres tvilsom ut at i det hele tatt skulle kunne benyttes i en bransje som helsektoren.

Å nekte en ansatt å spe på deltidsstillingen sin for å komme nærmere 100% lønn høres ikke ut som noen god strategi for å beholde folk heller.

At samme person ikke kan ha to jobber innenfor samme bransje, følger forsåvidt ikke av arbeidsmiljøloven, men av andre regler om blant annet forretningshemmeligheter, karensperiode ved skifte av stillinger osv.
Dette er heller ikke noe som må reguleres gjennom en arbeidskontrakt.

Når det gjelder sanoukas spørsmål, så finner jeg ikke noe rettslig grunnlag for at arbeidsgiver kan nekte henne i å ta en annen stilling som ikke er av konkurrerende art, eller som vil vesentlig forringe hennes evne til å utføre jobben hun har per i dag.

Om jeg selv hadde hatt 80% stilling i politiet, så kunne ingen nektet meg i jobbe en dag i uken i sykkelbutikk.

Nei, men etter jeg flytta på bygda har jeg erfart at kjøttbeinet en stilling i det offentlige er noe man gnager på i det lengste. Den ganske fine arbeidsmarkedsstatistikken ljuger på bygda - blir du arbeidsledig her oppe flytter du eller uføretrygder deg. I byene blir du løpende "inbetween jobs".

Føler meg relativt sikker på at din konklusjon er riktig.

Har hun spurt med hvilken hjemmel de forbyr dette? Det ville vært min første reaksjon?

Sikker?
Det har jo lite med denne spesifikke saken å gjøre, men politiet har vel fortsatt relativt strenge begrensninger hva angår bi-erverv...

Som i så fall er nedfelt i arbeidskontrakt/hovedavtale.

Hehe hva får man som svar på dette i et kvinnefora som hun jobber i tror du; "Sånn er det bare!" Derfor har hun engasjert forbundet og vil nok overraske leder noe med det movet ref hva jeg har sagt om jobbmarkedet/kjøttbeinet tidligere. Folk litt oppi de offentlige systemene sitter med mye makt (også uformell) på bygda siden det stort sett er der jobbene er.

Kommer litt an på hva du gjør i politiet. Dårlig eksempel kanskje.
Polititjenestemenn og annet liknende personell vil nok ha begrensninger i sine kontrakter i form av en henvisning til en eller annen sær-bestemmelse som er spesiell for yrket)

(jobber selv med offentlige anskaffelser i politietaten, og er således ikke omfattet av sær-bestemmelser)

Når man ikke får svar på spørsmålet man stiller, gjentar man spørsmålet til man får svar.

Så lenge det er snakk om å jobbe totalt inntil 100%, så henger jeg meg på de andre, som mener arbeidsgiver ikke kan nekte henne dette. Men, hvis hun vil ha 70%-stilling hos to forskjellige arbeidsgivere, så kan nok den første nekte, og begrunne dette med at dette vil føre til at hun får for lite hvile mellom vaktene til å gjøre en skikkelig jobb for dem.

Ellers forutsetter jeg det ikke er meningen å ta vakter på den andre jobben som overlapper med de hvilende vaktene på den første.

Staten har vel dette med i hovedtariffen, har de ikke?

http://lovdata.no/dokument/SPH/sph-2014/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7

«Arbeidstakere må ikke inneha bistillinger, bierverv, styreverv eller andre lønnede oppdrag som kan hemme eller sinke deres ordinære arbeid med mindre det foreligger særskilt pålegg eller tillatelse.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeidet retningslinjer på dette området:
«En arbeidstaker kan ikke ta ekstraarbeid for en annen arbeidsgiver eller drive privat ervervsvirksomhet i sin fritid som:
- er direkte forbudt for ham i lov eller forskrift,
- er direkte avtalt ved reglement, tariffavtale eller annen avtale at han skal avstå fra,
- hemmer eller sinker det ordinære arbeid, med mindre foresatte tjenestemyndighet har samtykket, jf. hovedtariffavtalens pkt. 1.1.4,
- innebærer at tjenestemannen driver eller medvirker i illojal konkurranse med den statlige virksomhet hvor han er tilsatt,
gjør at tjenestemannen kan bli inhabil ved behandling av sine saker i mer enn sporadiske tilfelle,
- innebærer at tjenestemannen lett kan komme i lojalitetskonflikt i forhold til den offentlige virksomhet hvor han er tilsatt,
- innebærer at han i sin funksjon for det offentlige kan treffe avgjørelser som i vesentlig grad kan influere på hans egne eller biarbeidsgivers inntekter,
- innebærer at han nytter bedriftshemmeligheter på en illojal måte,
skader tjenestestillingens eller den offentlige arbeidsgivers anseelse.»


Utover det så kan du väl fritt gjøre hva du vil, men jeg tror det er normalt å innformere om det.

-Tobias (ansatt i privat sektor)

Like greit å bare ta dette via forbundet. Da blir det antakeligvis ikke noe å diskutere

Det er ikke snakk om arbeidsforhold som kommer i konflikt med hverandre mtp på at vakter kræsjer. Det er heller ikke snakk om jobbe noe utover en vanlig 100% til sammen.

Kona di har en god sak her. Så lenge jobb nr 2 ikke medfører problemer med å være til stede på jobb 1, og utføre denne tilfredsstillende, så er ikke dette noe problem.

Jf. Politiloven § 22 2. ledd:

"Embets- og tjenestemenn med politimyndighet må ikke ha annen lønnet stilling, drive privat erverv eller inneha offentlig bevilling for virksomhet uten samtykke fra politimesteren eller vedkommende politisjef."

Dette praktiseres vel ganske strengt så vidt jeg vet.

Politiloven

Jo, men folk som ikke greier å svare på et spørsmål man kan forventes at de svare på, fortjener ikke å slippe unna.

Hvis man kan slenge et brev fra fagforeningen på pulten til vedkommende som går imot det denne sier så har han ikke sluppet unna, og man ar oppnådd dette med sannsynligvis mindre innsats.

Gitt at arbeidsgivers styringsrett hjemler dette.. Hva skulle i såfall svaret vært?

Det vet jeg ikke. Det virker som så ikke er tilfelle.

Jeg er forsåvidt ganske sikker på at en eventuell nekting er et utslag av arbeidsgivers styringsrett, godt mulig det fortsatt må fremgår av arbeidskontrakt eller tariffavtale i tillegg.

"Poenget" mitt er at det ikke alltid er like greit å vise til hjemmel, gitt at forutsetningen om at dette er et utslag av arbeidsgivers styringsrett vil hjemmelen i såfall være: arbeidsgivers ulovfestede styringsrett. Denne finner man rett og slett ikke ved å slå opp i Norges lover.