Uten å ha besøkt en drøss med fabrikker selv: I realiteten tror jeg nok det vanligste er en kombinasjon av ulike karbonvever i samme ramme, f.eks. T700/T800 i de lange, store rørene og finere/tynnere/lettere duk i utvalgte deler. Det var i hvert fall sånn for bare et par år siden, mener jeg.
Graderingen på carbonen har ingen ting med tykkelsen/vekten/vevingen på duken å gjøre.
Sikker?
Så sikker som jeg kan være...
T-1000 graderingen har omtrent 30% høyere strekkfasthet enn T-700 gitt samme vekt.
Sist jeg sjekket var det mulig å kjøpe carbonmatter i alt fra 1,1 oz. til 10,9 oz. "tykkelse", alle i samme gradering.
Og det er mulig å kjøpe to tilsynelatende like carbonmatter, med samme vekt og tykkelse med forskjellig gradering.
Til rammeproduksjon, brukes primært UD matter (bortsett fra det ytterste laget hvor man ofte legger inn en vevd matte til pynt).
En UD-matte er en matte hvor alle fiberene går i samme retning (den er mao. ikke vevd)
Disse UD-mattene legges så i formen slik at fibrene blir liggende i riktig rettning i forhold til de kreftene man ønsker å oppta.
Noen steder bruker man tynne matter, noen steder bruker man tykkere matter, noen steder legger man flere lag mens andre steder legger man få eller kanskje bare ett lag, noen steder legger man alle fibrene i samme retning, andre steder f.eks. rundt kranken legges det fibere i mange forskjellige retninger.
Og man kan selvfølgelig kombinere forskjellige graderinger på de forskjellige stedene for å oppnå forskjellig egenskaper eller spare vekt.
Det er videre vanlig å bruke såkalt "PrePreg" matter.
Dette innebærer at matten blir levert ferdig innsatt med riktig mengde epoxy fra leverandør / produsent.
Det er mao. ikke rammeprodusenten som "doserer" mengden epoxy.
Forholdet fiber og lim er mao. langt på vei gitt på forhånd.