Døving: hypergamiets problem

Haha, hun synes sikkert det ble for dumt med veske-hund, så hun fant seg en enkel kar fra østkanten isteden :-)

Heheheh, også tisser han ikke på gulvet.

Og det må jo sies, i hver fall for oss som har vokst opp på 70- og 80-tallet og har måtte ta overreaksjonen på tidligere tiders skjevheter. Det var liksom to ting som skulle deles 50/50: Husarbeid og penger.


I ekteskapets tidlige fase truet jeg jo med å gå ned i halv stilling for å få ork og tid til mine 50% husarbeid. Sånn for å belyse problemet med grov overforenkling av ressurs-, kapasitetes- og innsatskabalen.

[Må jobbe med kona jevnlig for slik at hun ikke mister forståelsen for at det er bortimot umulig å ta 50% av sysslene hjemme, når man i tid jobber ca 35% mer og legger mann til reisevei blir det ca 50%.

Hva med å snu litt på det? Har du forståelse for kona hvis hun kommer krever at du er mindre på jobb og mer hjemme?

Er du riktig uheldig nå, så er det du som ikke klarer bære din prosentandel av husstandens utgifter.

Det er litt huleboeraktig at det bare er penger som er omfordelingsgode i samfunnet. Jeg skulle ønske at fritid var underlagt samme progressive omfordelingssytem. Ulempen er jo at penger er frie for identitet og personlighet, mens slappfisken av tølper som som betaler sin fritidstoppskatt ved å rake i hagen min, muligens er full av uønsket personlighet. :-D

Det er jo her du må komme med forslaget om å redusere stillingsprosenten for å få bedre tid til husarbeidet. "Livet er jo mer enn jobb og mine 50% av husarbeidet".
Sett opp regnestykkene og stryk unødvendige utgifter til det går opp.

Pass på å ha etablert konsensus om at trening og treningsmotivasjon er viktig for helsen, på forhånd (sånn at du ikke føkker opp sykkel-, trenings- og rittbudsjettet i dragsuget).

Hvis du må ned i 50 % jobb for å klare husarbeidet tror jeg livet er klart for omlegginger

- for stort hus?
- for lang vei til jobb?
- for mye selvrealisering
- for rent?

I så fall har jeg slått "systemet".
Kona er eldre enn meg, tjener mer enn meg og når hun har høyhælte sko er hun høyere enn meg også.

Du har sikkert rett. Jeg vil på en måte ikke si at mitt verdisyn er riktig. Drømmen er å kunne sykle å trene i mange timer hver dag. Tipper det er en kombinasjon. Når går egne gjøremål egentlig over i selvrealisering? Jeg ønsker jo ikke noe spes mer enn å trene nesten hver dag og dra på ritt når jeg føler for det. Inviterer med familen og alt, men de gidder som regel bare være med når det bærer utenlands og det blir en tur av det. Ellers jobber jeg, bidrar hjemme (dog ikke 50%), følger jr. til skolen hver dag (vi sykler til og med i en kommune det ikke er lov å sykle til skolen i , jeg står for det meste av alle innkjøp (det vil si dagligvarer), det eneste jeg ikke er så flink til er å vaske og støvsuge...

Jeg leste den der raskt tidligere i uka (Husker ikke hvilken dag.). Kanskje jeg leste litt for raskt også. Uansett vil jeg i alle fall poste min gammeldagse og bakstreverske holdning. Kvinnfolk må bare ti stille, når manne jobber seg i hjel og drar hjem pengesekken som finansierer det meste av alt som skaper ekstra trivsel i familien. Kvinnfolk burde rett og slett tatt et kurs der en kjerring med fotformsko fortalte dem at jobb ikke nødvendigvis blir mer moro av høyere lønn samt at lange arbeidsdager er slitsom.

Ja ja, da var det sagt

Ah, vanskelig spørsmål. Når er det selvrealisering?

Jeg mener det er selvrealisering i det øyeblikket jobben tjener andre formål enn kun å tjene penger til livets opphold. All trening utover et lite minimum er selvrealisering. Å få barn er selvrealisering. Å ha et strøkent hjem er også selvrealiserng. ALT ER FAENMEG SELVREALISERING!

Poenget mitt er at vi har alle kategorier for hvor viktig forskjellige aspekter ved livet er og man må komme fram til løsninger som balanserer begge parters behov. Om din kone synes det er viktig med ryddig hjem, men du gir faen, må dere bli enige om en løsning begge kan være greit fornøyde med. Hun må kanskje senke standarden litt, du må kanskje ta i litt mer. Det samme gjelder mengden jobb osv.

Jeg er faktisk helt enig i at mye jobb kan telle som bidrag i heimen, men da må det være fordi begge er enige i at såpass mye jobb trengs for å finansiere konsum, bolig eller noe annet begge trenger. For min egen del er mengden jobb helt og holdent mitt valg og kan sies å gå på selvrealiseringskvota. Min motivasjon for å jobbe er ikke å kjøpe dyrt hus til familien.

Til slutt vil jeg påpeke at å reise bort til det stedet man tilfeldigvis sykler ritt ikke teller som ferie. "Hei alle sammen, i sommer skal på ferie til Askim. Det blir kjempestas! Og forresten, jeg skal sykle ritt der."

Sikker på at fruen ikke er medlem på TS?