Den liberale måten å se likestilling på, er at vi alle er individer, og samfunnet er bedre, jo mer hver og en av oss lykkes i å realisere våre individuelle ønsker. Det er i tråd med den gyldne regel, med gjensidighet. Generelle merkelapper og båssetting som kjønnstilhørighet, som brukes til å holde individer nede, kan derfor sees på som et onde.
Hvordan kan det ha seg at menn er imot dette?
Vi mennesker har grunnleggende behov som sex, som kjærlighet (hvis du tror det eksisterer), nærhet, forplantning, osv.
I praksis ser vi at disse grunnleggende behovene leder til et behov for penger, for makt, for status. Til tross for at regulerte hindringer, og kulturelle hindringer for kvinnens selvrealisering brytes ned, så forandrer ikke kvinnen seg i hodet slik at hun gir mannen frihet til selvrealisering.
Kvinnen velger fortsatt en mann ut ifra tradisjonelle verdier. Ikke alle, selvfølgelig. Men nok til at det har en innvirkning på at menn ikke blir likestilte.
Likestillingen av kvinner på samfunnsøkonomisk banehalvdel, gjør menn enda mindre likestilt på den seksuelle banehalvdelen. Og kvinner insisterer på at menn har en moralsk forpliktelse til kun å forholde seg til likestilling på det samfunnsøkonomiske.
Skal det være total likestilling, så må kvinner begynne å like menn pga det samme som menn liker kvinner for, og de må begynne å legge like lite vekt på det menn legger lite vekt på. Dette er egentlig noe selv kvinnegruppa Ottar har innsett, men de har valgt å skyve ansvaret utelukkende på menn - som Ane Stø har blitt sitert på: hun vil at menn skal forandre seg og si at den kvinnen var intelligent og flink - hun vil jeg ligge med. Men ikke et jævla ord om at kvinnen skal forandre seg.
Om dette er biologisk eller kulturelt vet jeg ikke, og jeg ser ikke optimistisk på mulighetene for at menn og kvinner blir identiske i vesen, kun adskilt av ytre biologiske kjønnstrekk.
Vi ser av objektive parametere at menn er de som har det verst. Det er menn som dør tidligst. Det er menn som i minst grad får omsorgsrett. Det er menn som i størst grad lider ved samlivsbrudd. Det er menn som i størst grad forblir single og barnløse ufrivillig.
Skulle man laget politikk for å oppnå likestilling, så ville politikken gått i retning saudi-arabia, for å kompensere for kvinnens seksuelle fortrinn og økte levealder.
Men det er enda mer komplekst. Det er nemlig ikke bare slik at det er kvinne mot mann. Du kan også si at det er stygg mot vakker.
Det er et faktum at man får mer betalt jo flere cm man er over 185cm høy (for menn). Det er en helt forkastelig kjennsgjerning, men vi vet at det er sånn, og det går ikke bort, uansett hvordan dere vil skyte budbringeren (meg).
Vi vet at pene jenter lettere får jobb en stygge kvinner. Vi vet masse via psykologisk forskning om hvordan samfunnet diskriminerer på bakgrunn av hudfarge, høyde, utseende ellers, fasong på kjønnsorgan, toneleie på stemmen, osv.
Vi vet at kvinner som har eplefasong generelt er de som stiller bakerst i køen og er minst verdt i samfunnet, seksuelt. Vi vet at menn som er skallede, lave, tykke og har liten utdannelse, er minst verdt i samfunnet.
Det er kvalmt når noen påberoper seg likestilling i samfunnet, når samfunnet er barbarisk, primitivt, kaldt og kynisk. Det er utrolig at mennesker følger spillereglene egentlig, når de ikke har fordel av dem. Jeg antar at det kun må være pga de sosiale konsekvensene når de ikke gjør det, og at terskelen derfor blir høyere mot å f.eks gå til en sexarbeider. Det siste må faktisk være enda vanskeligere for damer. Det er vanskelig nok å være mann og ikke få seg noe, men siden det er så mange menn som ikke får seg noe, så er ikke det så stigmatiserende. Hvis du er kvinne og er ufrivillig sexløs, da er du så alene at det gjør vondt. Da lyser det taper lang lei.
Poenget mitt er at likestilling ikke kun gjelder imellom kjønn, og fri realisering på tvers av kjønn, men det gjelder også fri realisering på tvers av attraktivitets og evneskalaen.
Derfor: når kvinner kvoteres inn til styrer og studier, så mener jeg at det ikke skulle vært sånn for alle kvinner. Jeg mener man kunne delt inn kvinner og menn etter en 10-poengsskala som vi kjenner fra dagliglivet hvor menn sier ting som "hun var en åtter."
Hvis du er kjempedeilig og kvinne, skal du ikke kvoteres inn til noe som helst. Men hvis du er stygg og kvinne, så skal du kvoteres inn til sjefsstilling, til studier, og du skal få sponset sexarbeidskjøp og sexturer til afrikanske land.
Det samme for menn. Høye, atletiske, vakre menn med utdannelse trenger ikke kvoteres til en dritt. De har verden på sølvfat allikevel, med mindre de har psykiske plager, og da kan de få noen poeng fratrekk for det. Man kunne bakt inn en GAF-skala.
På den måten mener jeg vi får en omfordeling i samfunnet som er virkelig likestilling og antidarvinistisk.
