Regner du deg som feminist?

Hadde vært greit å vite om det er som mange sier, at "feminist" har blitt et skjellsord. (Ja, jeg skal bruke dette i undervisningssammenheng.)

Jeg regner meg som feminist. Et valg tillatt
	Ja
	Nei
	Vet ikke.
Stemmer aksepteres fra: 23/09/2014 13:23 Du må avgi stemme for å se resultatet.

Ja, John Oliver style

Etter definisjon etter 0:30 inn i denne videoen, so ja.

Er vel ikke enighet om hva begrepet innebærer lenger og hva "kampen" dreier seg om nå. Mange er feks. kritiske til vestlige feministers selvsentrerte fokus og manglende støtte til kvinner i den 3. verden.

Jeg regner meg som feminist, men jeg regnes vel som kvinnehater av Ottar (og det kan jeg leve med) fordi jeg syns kvinner skal ha rett til å velge sin egen vei og kariære, om det så innebærer å pynte seg for menn eller være sex-arbeider.

Jeg er vokst opp i typisk likestillingshjem, med mamma som tjente mest og 50-50 fordeling på matlaging, husarbeid etc etc. På skolen hadde jeg svært progressive, radikale og autoritære kvinnelige lærere, urettferdige og urimelige. Jeg er ikke spesielt macho, kan ikke jævlig mye om hverken bil eller felling av trær og bjørn, og ikke har jeg araberholdninger om å skulle forsvare mine kvinnelige eiendeler eller være "mann."

Og jeg er faen ikke feminist. Ikke faen om jeg skal ha noen til å kalle meg feminist.

Hva gikk galt?

Kommer ann på hva man mener med feminist? Er for at kvinner skal ha samme muligheter som menn. Deling av omsorg for barn og husarbeid.

Er i mot all kvotering og sammenligne lønn på tvers av yrkesgrupper.

Jeg er maskulinist jeg.

Alle utdannings- og sosialiseringsinstitusjoner må ha 50/50-fordeling av kjønn. Praktisk arbeid og nevenyttighet må likestilles med akademiske ferdigheter. Alternative metoder for å forebygge og behandle rusmisbruk, kriminalitet og psykiatriske diagnoser som er tilpasset menn må utvikles. Kjønnskampen i norske tabloidmedier må fjernes.

Det jeg husker jeg gjorde av praktisk arbeid i syvende klasse på ungdomsskolen i 1991 var å sitte på en stol og strikke skjerf. Virker ikke som det har blitt noe bedre nå, i alle fall ikke i min hjemkommune. Heldigvis brakk jeg armen i friminuttet mens jeg spilte f o t b a l l, så slapp jeg å strikke i de ukene i hvert fall.

Er feminist, ja.

Feminisme er vel at kvinner skal ha samme rettigheter som menn, og de fleste er vel for dette bare en får tenkt seg om.

Mistenker at hele "undersøkelsen" dreier seg om hva den enkelte mener "feminisme" betyr.

Selvsagt er jeg for at kvinner og men skal ha samme rettigheter, lik lønn for likt arbeid (når arbeidet faktisk er likt), etc, men i 2014 er i mine øyne en "feminist" litt mer hardcore enn som så, så jeg anser meg ikke for å være en slik.

Nei, feminisme har blitt. Kvinner skal ha alle fordeler, bestemme alt og alt skal tilrettelegges for at det er kvinner som skal styre og gjøre det bra. Menn bør kastreres så fort som mulig. Helst innen noen måneder, slik at de ikke rekker å tukle med seg selv. Kvinners seksualitetet skal være fint og flott, mens menns seksualitet er stygt og farlig.

Denne har jeg også reagert på. I enkelte "feministiske" miljøer er det sånn at kvinners attraksjon som ofte i større grad enn hos menn går på den sosiale kjemien, er høyere verdsatt enn menns attraksjon for visuell skjønnhet.

Så en "nei", der altså?

Tja, jeg har venninner som kaller seg feminister, som helt klart har ganske lik oppfatning av hvordan det bør være, som meg. Så det er nok like stor variasjon i hvordan kvinner oppfatter feminisme, som hos menn.

Absolutt. Umulig å ikke være enig i at kvinner skal ha like rettigheter og muligheter som menn. Og ved å erklære meg som feminist ønsker jeg også å markere at dette er et viktig tema i Norge idag.

Merk - det betyr derimot ikke at:
1. jeg hater menn
2. all kvinneundertrykking er mennenes skyld
3. menn har ingen problemer og har alle muligheter som kvinner har
4. jeg er enig med alle andre som kaller seg feminister

Det skulle egentlig bare mangle. Og man gjør en god sak urett dersom man lar de aller mest rabiate definere innholdet. Det blir litt som å si at man ikke vil kalle seg kristen fordi den derre gærne kirken i USA "hates fags". Eller darwinist fordi Dawkins er i overkant krass.

For meg så betyr det å være feminist først og fremst å innse at sementerte kjønnsroller bringer mye ulykke med seg, for begge kjønn, og jobbe imot det.

+1

Det lph sa

Jeg er for likestilling, men jeg ville aldri kalt meg feminist. Det er et ord med alt for mye ballast.

+1

Spørsmålet er ikke om man er feminist, men om man regner seg som feminist.

Nei, det er det ikke.

Hvis du stiller spørsmålet: hva er meningen med livet på et nettforum i norge i dag, så får du et nihilistisk svar, men folk vil ikke vedkjenne seg nihilisme.
Hvis du stiller spørsmål om rett og galt, så spriker svarene i alle retninger, men noen spørsmål får svar som spriker mindre, og noen får svar som spriker mer.
Hva folk legger i like rettigheter spriker sannsynligvis mindre enn hva folk legger i like muligheter.
I like muligheter, så kan det argumenteres for kjønnskvotering, men det krasjer mot det første du skrev, like rettigheter.

Når folk ikke kan si med sikkerhet hva som er rett og galt, og ikke kan overbevise meg eller noen andre om en mening med livet, hvordan skal man da kunne avkrefte anything goes?

Alt i tilværelsen degenererer til et spørsmål om fordeler, dersom du kan fri deg fra din sosiale identitet.

Dersom du kan stå opp om morgenen, se deg i speilet, og si til deg selv at du er en determinert eller kanskje ikke-determinert flyktig haug av atomer som holder sammen akkurat i øyeblikket, og at atomer ikke har moral eller ansvar, så har du ingen identitet å forsvare. Du kan gi faen.

Jeg skriver dette bare for å totalt kappe av den moralske pekefingeren du begynte med å heve.

Nå vil jeg argumenterere mot likestilling av kjønnene.
Damer og menn behandles forskjellig av samfunnet.
De behandles forskjellig i rettsapparatet.
Hjernene våre har generelt kodet inn feil som gjør at vi behandler folk forskjellig, ut ifra flokkmedlemskap.
Vi kjører snillere forbi folk som ser ut som jenter, og vi kjører verst forbi folk kledd i hjelm og lycra.
Vi har en jevn fordeling av IQ på tvers av kjønn. Vi har allikevel et skolesystem som resulterer i at kvinner overselekteres og oversvømmer høyere utdanning.
For like karakterer og for like studier, så ender damer oftere opp i skalte-og-valte og skal bestemme-posisjoner i det offentlige.
Når vi kombinerer det siste med at menneskers adferd i en viss prosentandel avgjøres av egeninteresse, så følger naturlig at samfunnsutviklingen, økonomien og fordelingen av ressurser i dysfunksjonell retning fører til at det offentlige eser ut som følge av damers egoisme.
Vi vet, overraskende nok av kvinnelige kjønnsforskere i Norge, at det ikke er likestilling på partnermarkedet. Kvinner har mer seksuell makt om man danner en medianverdi, og noen menn har mest seksuell makt av alle, mens de fleste menn er tapere på børsen. Rent deskriptivt kan man ikke benekte for at man kan karakterisere partnerinngåelse som et maktspill, der noen har mer valgfrihet enn andre, akkurat som i basic økonomisk teori. Vi vet at virkeligheten er slik Houellebecq beskriver den i f.eks sin banebrytende og ypperlige bok, l'extension du domaine de la lutte (utvidelse av kampsonen). Den er jævlig. Den er mørk. Og den dekker ikke over at vi alle både har samarbeidsfordeler, og vi kriger mot hverandre.

Det er både et samarbeid på tvers av kjønn med felles interesser, og det er krig. Og det er svært komplisert, fordi holdningene til kjønn i samfunnet, de er veldig sprikende.
Du har gammel seksualmoral, både fra foreldregenerasjonen, fra dagens generasjon, og fra innvandrergenerasjonen.

Du har ny, tolerant og individualistisk seksualmoral, som sier at alt er greit, og innholdet i livet er eksistensialistisk og opp til hver og en å definere, deriblant også hedonistisk. Det eneste argumentet mot et utsvevende seksualliv er det du kan pådra deg av irreversible sykdommer som herpes simplex og hepatitt C.

Du har de som mener at det er fritt fram å være utro, og at ansvaret kun ligger på den som er i et forhold. Du har mennesker som mener det er den som er utfordreren til forholdet som har et moralsk ansvar å ligge unna. Det er spesielt tydelig på sider som kvinner skriver mye på, som kvinneguiden.

Du har de som mener at det er uproblematisk at kvinnene har vært i et lesbisk forhold, og gjerne vil ha et heteroforhold med dem allikevel. Du har de som mener at det ikke spiller noen rolle om mannen har vært i et homofilt forhold, ja, skal man tro KG, så vil enkelte damer tom. gjerne ha sex med menn som er homofile.
Du har de som mener at damer kan gå i bukser, i stygg joggis og slaskete hettegensere. Du har de som mener at menn kan bruke sminke og gå i kjole. Du har også de som mener at kvinner er like voldelige som menn, at menn kan være like gode omsorgspersoner, og at menn like ofte som kvinner burde ende opp med omsorgsretten.

Men dette betyr ikke at alt er like greit. Det er en skjevhet i hvor liberale holdningene er. Og stort sett er holdningene mer liberale ovenfor damer, og mindre liberale ovenfor gutter. Det har ikke alltid vært sånn. Vi trenger bare å gå en generasjon tilbake, for å se at foreldregenerasjonen gjerne så at sitt eget kvinnelige avkom valgte noe mer tradisjonelt kvinnelig. Dette er ikke bare individfiendlig, men det er også på tvers av hva foreldrene hadde rasjonell egeninteresse av. Det å gå på tvers av rasjonell egeninteresse er noe som stort sett er forbeholdt religiøse mennesker, skulle man tro. Men vi ser jo da at kollektiv hjernevask har effekt. Vi ser også i dag at det er kvinnefiendlige holdninger rundt omkring. Jeg har hørt flere ortopeder f.eks snakke om hvor problematisk det er at damer i større grad slipper inn i deres rekker, både begrunnet med romsyn, med størrelse på hender og muskelkraft, og andre argumenter jeg ikke har kompetanse til å vurdere om er vikarierende eller legitime.
I det store og det hele har jeg allikevel inntrykk av at det er mer åpent for at kvinner kan gå inn i mannsdominerte arenaer, enn at menn kan gå inn i kvinnedominerte arenaer. Jeg ville f.eks aldri jobbet med barn. Risikoen for å bli beskyldt for å være overgriper, er så mye høyere for menn enn den er for damer.

Min konklusjon er at samfunnet ikke er likestilt i holdninger og moral. Den likestillingen som skjer i regelverket den senere tiden, den har kun gått i kvinners favør. Vi ser i store deler av samfunnet enorme omveltninger, vi ser at kvinner dominerer i det offentlige, og vi ser at menn direkte undertrykkes på mange områder.

Derfor støtter jeg i hovedsak feminisme. Jeg har direkte fordel av at menn undertrykkes, fordi jeg er en singel mann som er godt utdannet, har god fysikk, er fysisk sprek og forholdsvis smart, og har alltid hatt et godt tilbud av pene damer å velge blant. Jeg er en av de som resirkuleres. Derfor vil jeg at samfunnet skal bli mer feministisk, mer undertrykkende mot menn
.... helt til jeg mot formodning skulle ende opp med en liten gutt. Da vil jeg forandre innstilling. Men da er det kanskje for sent???

Ho hei.

Bare sånn for ordens skyld: det du siterte var en kortfattet versjon av "Ja, jeg vil absolutt kalle meg feminist. Det er umulig for meg å ikke være enig i at kvinner skal ha like rettigheter og muligheter som menn".

Jeg skjønner jo at det er MULIG å ikke være enig i det. Hvorfor noen eventuelt er det får de svare for selv.

over og ut

Tror de fleste normale i dag er for likestilling, men har et litt varierende begrep om hva det egentlig innebærer (ettersom det fortsatt foregår forskjellsbehandling og kvinner fortsatt ofte opplever nedlatende holdninger i hverdagen)

Men "feminisme" betyr noe annet - i hvert fall for de som har levd på 70- og 80- tallet. Da var begrepet mest brukt om en gruppering som var mye mer ekstreme i sine meninger og langt på vei formuleres av GardS her.

Det kan du nok ha rett i. Samtidig er det nok en del som absolutt ikke kan kalles feminister, i dagens Norge. Men ja, jeg er mest opptatt av hvordan folk reagerer på begrepet.

Som de fleste sikkert vil gjette, definerer jeg meg selv som feminist. Tusen takk til alle som har stemt og svart, forresten. Mange interessante innlegg.

Du er ikke skikkelig feminist før du lar kjerringa ta deg hardt bakfra med en strap-on

Du er med andre ord uenig i at det å være kvinne skal gi ekstrapoeng ved enkelte studier?

[Det er litt forvirrende når du ordlegger deg sånn. Det ser ut som et spørsmål, men høres mest ut som en påstand.]

Jeg er opptatt av at valgfriheten til f.eks. yrke bør være reell, og ikke bare fravær av forbud. Hva som er mest hensiktsmessig for å komme dit er jeg ikke sikker på.

Det er nesten en påstand ja, fordi når du sier (som jeg tolker deg) at du vil at kvinner og menn skal ha like muligheter og rettigheter, så må du være imot at en kvinne med en viss snittkarakter kan komme inne på et studium som en mann med samme snittkarakter stenges ute fra. Da er det nemlig ikke like muligheter og rettigheter lenger.

Om feminisme betyr at alle skal ha like rettigheiter og muligheiter, ja så er det vel synonymt med humanist? Kvifor ikkje berre bruke dette ordet?

Om ein derimot føler for å jobbe ekstra for kvinner sine rettigheiter, og samtidig føler for å bruke eit navn på det ein driv med som naturlig fokuserer på problem knytt til den kvinnelige halvdelen av befolkninga, så er ein feminsit.

Om feminisme=humanisme=makulinisme, ja så er vel eg også feminist, men eg vil aldri kalle meg for feminist, så eg ser på sjølve ordet feminist som smått likestillingsfientlig, då det fokuserer på kvinnelige problem, uansett kor mykje dei som kallar seg for feministar prøver å hevde noko anna.

Jeg synes alle som har ei mor, kone eller datter bør regne seg som feminist.