Når skyggene blir lange...

Høstmørket har gjort sitt inntog og flakkende billiglumens lyser opp skogbunnen foran deg mens du tråkker deg innover et Blairwitch project-lignende landskap. Røttene ligner knokkelhauger, greiner og kvister får liv, et par øyne lyser plutselig opp i lyskjeglen og forsvinner like fort. Truende skygger flakker forbi på begge sider. Vinden får det til å knake i grantoppene. Lyder forsterkes.
Joda. Det er fantastisk å suse gjennom skogen i høstmørket. De kjente og kjære stiene får et nytt liv. Turopplevelsen blir annerledes og naturen kommer tettere på. Den omslutter deg. Du befinner deg etterhvert i total ensomhet, kilometervis unna sivilasjonen.
Eller... Du er aldri alene i skogen... Fantasien begynner å løpe. Greit nok med rev og elg. Men hva med andre vesener? Folketroen er rik på fortellinger om vetter, underjordiske, gjenferd. Hva ligger og lurer der i lyktens randsone, bortenfor lyset...
Det hender jeg får litt hetta når jeg er langt der inne i gammelskogen. Blir litt skuggeredd, rett og slett. Voksne mannen...
Så jeg lurer litt på om andre kjenner litt på denne lille angsten når man står dypt i skauen, og hva ditt favorittfantasifoster eventuelt måtte være. Druknede barn i nattdrakt? Øksemorder fra 1700-tallet? Myrmannen? Tvillingene fra The Shining? Baskervillebikkja? Märtha Louise? Trenger litt inspirasjon her!

The Slender Man virker ikke å være helt god...

Ah, han skal jeg ha på minnet til neste tur!

Kjenner noen ganger på følelsen. Spesielt ekkelt er det når du ikke har helt formen, sykler sakte og VET at du ikke kan sykle fra noe som helst :-D

Hadde en runde for et par år siden som jeg ennå husker. Seint på kvelden, seint på høsten og ordentlig svart kveld med tykt skydekke og vått og glatt. På vei opp Gardfangåsen i Østmarka, som ikke er ordentlig tjukke skævven, men langt nok fra folk til at du kan ligge noen dager og mørne om du blir tatt av ulven. Kjenner at skoen sitter så løst i pedalen, og stopper for å sjekke. Ene bolten på klossen under skoen har falt av av klossen henger og dingler løst i den andre. Stanser for å se om jeg kan finne den, og skru fast den andre så jeg ikke mister hele stasen. Får fikset dette, men plutselig konker lykta og det blir helt svart rundt meg. Ikke ett lys! og halvsekundet etter mørket kommer et langtrukkent knaaaak rett borti skauen og (i hvert fall i mitt hode) rasling, og jeg kjenner gåsehuden bare setter inn momentant over hele kroppen. Der og da spurte jeg meg selv "Hva faen er det du driver med?! Hvorfor kan du ikke samle på frimerker i stedet?". Men så fikk jeg på lykta igjen, feste klossen og sykla videre. Men jeg tror jeg har sykla med lavere puls opp den stien gitt.

Hva var jeg redd for? Aner ikke, for jeg blir bare redd for det jeg ikke vet hva er.

I Vestmarka kan man etter mørkets frembrudd treffe på single track kua. Det hender den står i veien for videre sykling.

bifalles. blir litt svett av å løpe i svarte høstskauen.

I fjor var jeg på stitur med kompis. Plutselig kommer det noen barneskrik fra noen rådyrkje ifra et holt rett ved oss. Hadde jeg vært aleine hadde jeg driti på meg. Herregud.

Frykter mest en kineser som hadde en dårlig loddedag på fabrikken.

Midt svarteste bushen, stole på en DX lampe til knapt 300.-

Midt i en steinete nedkjøring ble det køl svart! Slo den på, lyste enn sekund, så ble den svart. Må ha ristet i stykker på styret??Så på ny. Så på ny..Men heldigvis var det bare strøm kontakten som hadde ramlet ut. Reddet. Og rundt så raslet det i rundt meg. Nattsynet blir ikke akkurat bra ved å bruke LED lamper.

Dette er én viktig grunn til at jeg bruker to lykter.

jeg sykla ei litta runde igår, og skumringen kom før jeg ante det:p
og ja hue vandrer rundt når mørket kommer og man ikke har lyskilde med.
det er da snakk om slik mørke skogpartier som man ikke ser noe inn i når man kom fra sti uten skog:p
satt en stor fugl i ett tre jeg passerte, og fatbike bråker jo ikke nevneverdig, så den fuggern skvatt vel like godt om jeg skvatt når han deisa 2 etasjer ned og flaksa avgårde

og iom elgjakta starta igår(tror jeg) så blei jeg litt stressa da jeg så noe som ligna på fersk elgdritt på stien, ettter 5 min så så jeg heldigvis hestesko avtrykk i søla, phew utrolig hvor "stressa" man blir når man er ett knepp uttafor komfortsona

for de som har spilt minecraft, så er jo han der lilla duden man gjerne treffer på langt under bakken, han ligner jo på slender man og han lager en litt infernaslk lyd, som er ganske creepy. Satt og spilte sammen med en kompis en kveld for en stund siden, og hadde helt glemt att vi satt med aktiv skype samtale, også treffer jeg på han stygge "slenderman lookaliken" og etter 2 min med guffen lyd sier kompisen min ett eller anna og jeg skvetter te noe uttav en anna verden, ALDRI har jeg skvetti hardere av noe så lite:p

The owls are not what they seem...

[img]https://fbcdn-sphotos-c-a.akamaihd.net/h...5961a5e72552f74[/img]