Jeg trenger å lufte noen tanker. Jeg tenkte i disse tilbudstider å spandere en liten presang på min bedre halvdel, som jeg kunne dra fordeler av selv. Jeg snakker om en fox 36, som jeg tror hun ville satt pris på, men helt ærlig, så har jeg begynt å revurdere hele greia. Jeg føler vi kanskje har vokst fra hverandre.
Hun er større en noen jeg har vært sammen med tidligere, og jeg elsker formene hennes. Hun har mange gode kvaliteter og tar alt jeg kjører henne i baken med uten å mukke. Hun er også ganske god til å svelge. Jeg føler hun kunne blitt litt flinkere til akkurat dette, med det er ikke noe som litt parterapi ikke kan fikse.
Problemet er det at jeg det siste halve året har begynt å være utro. Jeg har funnet tilbake til ei slank, spretten og vill ei som jeg har en del historie med fra tidligere. Jeg blir mer sliten av å være sammen med henne, føler at jeg må jobbe mer, men samtidig, så føles det så lekent, så naturlig, så kjent. Jeg er old-school, og hun er old-school, så vi er egentlig skapt for hverandre. Men jeg har hele tiden ment at jeg fortjener noe mer.
Jeg er litt rar i den forstand at jeg i voksen alder har begynt å bønnihåppe ordentlig, whippe litt og leke litt mer. Men jo bedre jeg blir, jo morsommere er det å gå tilbake til utgangspunktet.
Jeg syns det har vært veldig gøy med min nye flamme, spesielt når det blir tut og kjør og ville sprell. Men hun er litt for hvalross sånn generelt. Det er mer som skal stemme i et forhold enn bare akkurat den indrefilet-biten når man får utløsning? Eller? Og jeg er lite glad i å tråkke en 150/150 plus size oppoverbakke. Jeg klarer ikke å støte skikkelig. Føler at jeg bare begraves inni henne. Hver gang jeg skal pivotere, forandre retning, og skyte opp en knaus, så bare kneler kjerringa.
Så nå tenker jeg på en mellomting. Kanskje ikke helt stiv som et spett. Kanskje ikke trampoline og megabakende. Men skal jeg da ha tre sykler? For jeg får vel neppe særlig mye for hu feite om jeg selger a, tatt i betraktning at hu er 26? Og hva er da riktig babe for meg? Akkurat passe stram, litt sånn poppy, spretter over det ene og det andre, ligger lavt i terrenget, og svelger passelig unna, tenker i hvert fall 120 foran. Kanskje 130?
Hmmm......
