Når er man for gammel til å ....leke...

Mentalt befinner jeg meg fortsatt tidlig i tenårene selvom jeg nærmer meg seksti;
savner å gå på fotballbanen med gutta om sommeren, stå å skyte på mål og sløve i gresset.

Har fått forbud mot å gå med rulleskøyter når jeg lufter hunden,
får beskjed om at jeg er en dust når jeg vil ha hjelp til å lære å gå på hendene, (gamle folk osv..)
ingen skjønner hvorfor jeg er fornøyd når jeg kommer møkkete tilbake etter en lang stitur i skogen,
liker å sladde/skrense, sykle på bakhjulet, kjøre gjennom vanndammer og gjørmehull og leke med sykkelen

Synes generelt at kolleger og naboer er stive, kjedelige, formelle og fullstendige uinntresante.

Trenger jeg proffesjonell hjelp ? har jeg kommet i en form for panikkalder ? andre som har lignende mentale "problemer" ?

Det der er ikke noe problem, tvertimot. Man blir aldri for gammel til å leke, men når man ikke leker lenger, er man for gammel.

Selv så merker jeg at suget etter leken ikke er like stort som før, men når jeg først gjør det, er det akkurat like morsomt som før, være seg om det er topptur, sykling eller ballspill.

Så bare kjør på så lenge det er liv i kroppen

Nei, det er du som er den friske.

Seriøst. Når man ikke lengre kan ha det moro med de enkle ting så kan det ikke være mye igjen å glede seg over

Er det ikke sånn alle drømmer om å aldres?

For meg så høres det ekstremt sunt ut, og din livsstil medfører overhengende fare for at du en gang i fremtiden dør lykkelig med et smil om munnen,med gjørme på knærne i trygg forvissing om at du har levd et morsomt og innholdsrikt liv. Gratulerer du har vunnet ;-)

Den dagen en slutter å leke, kan en like gjerne legge inn årene ;-)

En del av min livsfilosofi er som følger:

Det man MÅ gjøre gjør man for å stå fritt til å gjøre det man VIL gjøre.

Har du lyst til å dra wheelies gjennom gjørmehull i skauen mens du prøver å score mål på din gamle, skrukkete barndomsvenn i en alder av 97 år så gjør du det og gir beng i de som lever i konformitetstyranniet.

He he, bare fortsett som du gjør. Jeg har passert 60 og håper jeg aldri blir voksen. Har truffet noen eksemplarer av arten såkalt voksne og det var dritskummelt. Du opplever det samme som meg, det er eksteriøret som forandres, interiøret også forsåget, men inni hue skjer det ingen ting. Der stoppa det et sted rundt 20 - 25 årsalderen.

Som nevnt bare fortsett å lek, ha det morsomt ikke la deg styre av de "voksne" :-B

Arne Næss ble spurt om når han begynte å klatre i trær ...

Han repliserte med: Når sluttet du?

Mulig, men ikke nødvendigvis pga det du beskriver.

Alle mennesker trenger sosial kontakt for å ikke isoleres i egen gjørme. Dersom du har kompiser og mulighet for liv utenfor jevnaldrende på jobben, kona og hennes venner etc, folk du er mer på bølgelengde med, så skjønner jeg ikke hvorfor du skal bry deg.

Etter hva jeg har forstått, så er du i fast jobb i et segment hvor ingen kan ta fra deg jobben fordi du ikke svarer til hva dine peers har som forventninger til hva slags stil du må ha. Du har en høy grad av frihet.

Jeg kjenner en del 60-åringer som konkurrerer i masters og har utmerket form. Både mentalt og helsemessig kan du ha det helt topp som 60-åring. Attraktiviteten er også større i forhold til xx-arten, både på forholdsmarkedet og det seksuelle markedet, samt at øknomien er god nok til å kjøpe seg det man vil ha, om nøden er stor.

Jeg tipper at du omgås folk som er ganske etablerte, satte, og det skal ikke mye avvik til for å komme i American Beauty-kategorien. Jeg opplever veldig mange mennesker som lite åpne, lite kreative, lite tolerante, litt sneversynte, status og flokkopptatt, og så blir det et høl når unga flytter ut som ikke erstattes med så mye.

Synes det høres ut som du kan tjene en slump på å holde motivasjonsseminarer, ScottRacing. Rock on!

Du er min helt!
Håper jeg fortsatt er like leken når jeg nærmer meg 60, folk som er føler seg for gamle til å gjøre ting de synes er morsomt er trist

Sitt i sofaen og se TV resten av livet, gjør deg så opp en mening om det ene livet du hadde var bra

Eller: Ikke la de andre styre deg, og lag det beste livet du kan.

En dag er det over, noen ganger rekker ikke folk å bli gamle. Kjipt å ikke ha levd mens man kunne.

Hvis det å håpe at man fortsatt er leken i sekstiåra samt å synes at det er trist når folk blir gamle i hodet før kroppen er kjerringgnål så er jeg f..n meg stolt av å være en gnålete kjerring

Haha,
alltid konge med kolleger som er unge nok til å kunne være mine barn,
men som er 'gamle' nok til å kunne være mine foreldre, NOT.

På tiden å starte NOMS

Norsk Organisatjon Mot Sidrumpa folk

Skal du ha det moro så fyller du en gammel avis med hundelort, legger den ved inngangsdøra til naboen, tenner på og ringer på døra.........
så er det bare å stikke av og gjømme seg bak buskene.

Høres ut som om du er frisk.

Vennlig hilsen
Dr Chals.

Jeg ligger ti år etter deg i løypa, men jeg kjenner meg igjen. Det er med stolthet at jeg på en regntung dag konstaterer at femåringens utrolig skitne barnehageklær har langt igjen til å matche mine sykkelklær hva møkkinnhold angår. Jeg leker meg på sykkel og ski, kjører radiostyrt bil, bygger med LEGO og jo merkeliger folk synes jeg er, jo bedre føler jeg meg. Jeg skal holde på med alt dette så lenge jeg bare klarer.

Vi slutter ikke å leke fordi vi blir gamle. Vi blir gamle fordi vi slutter å leke.

Det meste er vel sagt her, men vil legge til den videoen her. Poul var verdens eldste kitesurfer og døde 88år gammel mens han holdt på å kitesurfe..

Her er en som i en alder av 47 bestemte seg for at han ville bli trialsyklist:

I går bygde jeg en liten rockcrawlerbane på plena av stein. Gleda meg stort til å kjøre 8-åringens radiostyrte rccrawler. Så fikk han besøk av en kompis, og jeg ble stående igjen alene en god stund. Naboen stussa nok litt der jeg sto litt i skjul av en busk med et smil om munnen og manøvrerte så godt jeg kunne.

Tidligere på dagen fikk jeg spørsmål fra ei lita jente om ikke sparkesykkelen jeg hadde lånt av datteren ikke var litt for liten for meg.

Så nei, du er ikke syk. Du er hvertfall ikke ensom. Lek mer!

Jeg sitter og kjenner på en gryende 40 årskrise, så det er balsam for sjelen å lese denne tråden.

Tydlig at jeg har mange gode år igjen :-)

Det andre kalle for midtlivskrise, kaller jeg for livet.
Sluttet å røyke i en alder av 41. Begynte å sykle. Første turen var på 8 km. Det gikk tre dager før jeg kom til meg selv igjen.
I dag 4 år senere er formen, lysten og entusiasmen mangedoblet, selv om man ikke lenger har en merkbar økning fra økt til økt slik man hadde for 2 år siden.
Det verste (les beste) er at siden jeg begynte så seint å sykle, så har jeg de beste årene fremfor meg. Leste i fjor om en som satte verdensrekorden i times sykling med litt over 25 km. Dette var rekorden for mennesker over 100 år. Altså litt raskere enn den snitthastigheten jeg holdt da.

Folk sier jeg er syk som kan sykle så langt. Ja for 4 år siden ville jeg nok sagt det samme om slike som det jeg er i dag....

Det er aldri for sent å bli gammel.