Hvilke typiske feilinnstillinger gir stive legger?

Som overskriften sier så lurer jeg på om forumet har noen erfaringer med hvilke typiske feilinnstillinger av sykkel som vil gi stive legger?

På den ene sykkelen jeg har merker jeg ikke noe til det, men på en annen (relativt nyanskaffet) sliter jeg med stive legger etter kort tid med belastning. Det enkleste er antagelig å måle ut sykkel nr og så sette opp nr 2 tilsvarende, men hva bør jeg se etter? Sete for langt frem/bak, høyde på setet?

PS! Det er to ulike sykler med forskjellig geometri

Takk!

Feil forum, eller? Pleier å komme kjappe svar på denne type spørsmål:)

Jeg ville begynt med å sammenligne fotens posisjon i forhold til knærne på de to syklene. Jeg mistenker at du kan ha setet for langt bak.

Det er jo litt vanskelig å si, men kan alltids gjette litt (: Du bruker klikkpedaler? Samme sko på begge syklene?

Hvis du bruker samme skoa skyldes det nok seteposisjon. Man kan oppleve dette med for høyt sete, men det er nok mange andre mulige årsaker, for langt bak f.eks. Vil tro du løser dette ved å måle gamlesykkelen og så stille den nye ganske likt.

Setehøyde?

Takk, folkens! Ja, klikkpedaler og samme sko på begge sykler. En Flash 29 og en Epic 29. Da måler jeg ut og ser om seteposisjonen er veldig forskjellig på de to.

Flere muskler i leggene.

Hvilken av dem er det snakk om ?

Gastrocnemius ?
http://en.wikipedia.org/wiki/Gastrocnemius_muscle

Blir aktivisert ved (omvendt) tåhev. Et gammel bilde av ...egger popper opp...

Et slikt problem, skulle tyde på veldig aktiv bruk av ankelledd, som igjen kan peke mot sadel i høgeste lag, pedalene litt vel lang fremme mot tåspiss. Det er sykling da, så noe vil du kjenne der likevel.
Jeg er på tynn grunn med denne påstand, mest egen erfaring, at dess mer bøy mellom overkropp-underkropp, dess mer aktiviserer og strekker jeg den muskelen. Altså, det kan overføres til grad av setback sadel. Mer setback, knekker overkroppen mer ned for en gitt styrehøyde. Ytterligere forsterkning. Mer vinkel over-underkropp, igjen for egen del/selvanalyse, gir meg en tendens til å automatisk legge pedaltrykk lenger ut mot tåspiss og altså mer aktivt bruk av legg. Det har nok med den økte strekken av baksidens muskulatur, som oppstår. Det kjens f.eks om man forsøker å ta fingrene/hendene i bakken, uten å krumme korsrygg. "Knekken" øker og med det strekken bak. Det er fort gjort å få uheldig mye trykk foran på foten. Nærmest så mye at man mister balansen og tilter forover.





Løsningen kan være så enkel som at disse musklene er undertrent hos deg, og at du derfor må regne med litt ekstra stølhet en periode. Dersom du klarer å holde farten opp, vel så bra som tidligere, men prisen er litt stølere muskulatur, så ville jeg bare forsøkt å trene videre og styrke opp den muskulaturen

En fysio som kunne ha av-/bekreftet følgende påstand ?:

Tåhev/opp mest gastro utsiden
Tåsenk/nedtrykk mest gastro innsiden

Så lenge det fungerer fint på en av to sykler så er nok plassering av pedalklosser og behov for trening ikke "hovedmistenkt". Men godt mulig det kan hjelpe å trekke pedalklossene litt bak likevel.

For å komme i tilnærmet samme stilling på sykkel nr 2 måtte setet opp ca 1,5 cm og frem 1+ cm.

Ja, Abit, det er Gastrocnemius/den store muskelen på baksiden av leggen. Interessant det du sier om vinkel mellom overkropp og underkropp. Epic'en er mer aggressiv med et styre med betydelig færre avstandsringer på styrerøret og setet således høyere enn på Flash'en hvor styret og sete er i tilnærmet samme høyde. Sitter jo mer fremoverlent på Epic'en.

Skal teste de nye innstillingene i morgen, men det virker riktigere nå.

Åssen gikk det her ?

Jeg tenkte på å illustrere setback'en. Gjorde det ikke. Prøver nå.

Du har seterrørsvinkelen. Sadel kan jo kun gå oppover i den vinkel seterør gir oss. Om man holder posisjon sadel konstant, samtidig som man holder i styret men sin vante albuevinkling så se for deg:

Sadelpinne går oppover, samtidig som armlengde holdes helt konstant. Armene strekkes ikke mer eller mindre. Da vil, etterhvert som det økes, sadel måtte skyves fremover, siden det i eksemplet ikke tillattes å strekke ut albuene eller skulderblad fremover. Vinkelen seterør og den tilhørende "bevegelsesbane sadelpinne", er på (d)et området mindre (antar her at rett opp er 90 grader) enn kroppen våres naturlige bevegelsesbanevinkling. Jeg vil vel tro menneskekroppen (rumpa) går mer i en bue, enn en konstant vinkel, når armer (reach) holdes konstant. Vi begynner bevegelsen fra ATG-stance, eller rumpa-i-bakken-knebøy, med å skyte rumpa bakover i større grad enn det sadelpinnebanen er. Altså mindre vinkel, enn seterøret. Og dess mer oppreist vi står, dess mer nærmere vi oss 90-graderen.

Vi vil alle finne, gitt at overrør/reach ikke er altfor lang i utgangspunktet, et sted langs sadelpinnebanen, hvor det faller oss naturlig med 0 sadelsetback på pinnen. Om du da, ved akkurat det punket, øker setback sadel, så vil baksiden av kroppen måtte strekkes mer om du ikke ønsker å få sadeltupp i ræva.. Du må virkelig skyte rumpa bakover. Dette gir mer strekk i muskulatur bakside kropp, hvilket jeg mener er veldig gunstig, om det ikke overdrives.

Så se for deg at sadelpinne senkes nedover. F.eks krever lengre krankarmer lavere sadelhøyde. Om du hopper fra 165 til 180mm så merks det jo veldig godt. Då må setback økes på sadel, for en konstant reach/armstrekk. Og klarer man ikke økes den nok, så blir knær veldig belastet.
Alternativ er f.eks å heve styrehøyde. Så får man litt mer bestemor-sitt, eller litt heving + bredere styre, så blir det litt tøffere DH-sitt.


Så rumpa våres/kroppen vår + seterørsvinkel har hver sine "bevegelsesbaner" når de går oppover, som tilsammen, skissert i samme "graf", danner en form for bilde av ei slags uspendt (pil) og bue, vendt mot venstre, siktendes litt nedover. Seterør/sadelpinnebane er tråden, og "bua" er baken våres bane når vi reiser oss med korsryggen tight hele tiden.

Sitter du på huk, vil reise deg opp etter seterørsvinkel, så må du starte med ganske slapp korsrygg og spenne den mer og mer, mens du skyter rumpa gradvis bakover, til det sier stopp. Det merks at man strekker baksiden da. Og da begynner i hvert fall jeg å kjenne muskelbruken langs hele baksiden i større grad, også leggene eller gastro. Og når sadelhøyde øker ytterligere, må man også bøye ankelledd mer for å få tåballpress på pedal. Det blir mer enda mer leggbruk.

Om styret, på din nye sykkel, er lavere, så økes implisitt rekkevidden/reach, for en gitt sadelhøyde over stemhøyden. Skal du beholde samme reach, så må sadel ned. Du kan også skyve sadel frem, men da igjen, så får du større "knekk"/vinkel overkropp-underkropp. Og det strekker jo også godt på baksiden.


Tema er litt interessant, så fyrer laus med påstand. Den har sikkert vært drøfta før, kanskje opp og i mente, men men:

Kortere overrør gir mer aerodynamisk posisjon, gitt samme stemlengde
Fordi reach blir kortere, som igjen tillatter bruk av kortere krankarmer, som igjen gjør at man kan sette sadel høyere.
Til slutt blir det kanskje et kroppsfleksibilitetsgrense og et stabilitetsproblem fremhjul og styring.


Tema er litt spennendes om man f.eks vurderer følgende påstand:

"Sykkelen min er for liten, jeg må ha ny".

Er sykkelen for liten ? Er sadel satt for lavt, slik at reach blir for kort. Er krankarmene det egentlige problem. Er det syklistens fleksiblitet som egentlig er "for liten" ....
Ja, og så fins det jo alltid lengre stem, som i disse dager gis bort nesten gratis på sjappene

Noen tar alltid utgangspunkt i avstand sadelsenter-krankhussenter. Så kjøper de ramme med passendes reach. Som hobbysyklist, så er det motsatte ganske interessant. Ta reach for gitt, og så tilpasse setback, høyde og kranker deretter. Det gir en treningsvariasjon, etter valg av "sykkel for dagen". Jeg skal uansett ikke bli best, for en gitt posisjon. Så litt variasjon og allsidighet er morro.