På hvilken side står du i lærer-konflikten

Hva mener du - hvordan endte vi opp her?

NPM.

Spørsmålet om lærernes arbeidstid er ikke ny. Den sto også på agendaen da staten var arbeidsgiver ( så de som maler KS på veggen som fanden pga denne saken ig vil tilbake til staten, bommer).
På begynnelsen av 2000-tallet bør det gjennomført 372 forsøk på 5 definerte arbeidstidsmofeller. Forsøkene ble ledet av SINTEF på oppdrag av U.dir. Konklusjonen var at økt tilstedeværelse forbedret relasjonen lærer - elev, ga bedre løringseffekt m.m. Foreldre, elever, rektorer og lærerne var enig i dette. Men lærene likte ikke at de måtte være mer tilstede på skolen.
Så dette er ikke noe nytt tema. Og det retoriske poenget om at dette handler om å spare på vikarbudsettet er altså uten rot i noe annet enn i hodene til de som vil ha tariffestet at de skal disponere 10 -20 % av arbeidstiden etter eget ønske, ikke etter kollektivets behov.

Dette selvfølgelig sammen med at behovet for å planlegge og evaluere undervisning da også øker. Derfor trenger/vil lærere ha mulighet til å dele opp dagen og ta en del hjemme for å fortsatt kunne gi elevene et godt tilbud.
At du ikke forstår at "vikarsmutthullet" vil legge ytterligere press på den planleggingstiden lærere har, tyder på liten praktisk innsikt i dagens skolehverdag, evt. store skylapper.

[spiseskjemodus] .[/spiseskjemodus]

Vennligst sett så fingeren på hva slags kompetanse jeg mangler i mitt yrke etter 7 år med faglige og pedagogiske universitetsstudier!


P.S.: jeg har - av prinsipp - ingen av mine elever lagt til som FB-kontakter. Så ingen chatting der i gården ...

Har du satt din fot inne på en skole siste 10 år? Noe av det som er felles for det meste av skolenorge er jo nettopp det å kutte i budsjetter via alle mulig oppfinnsomme sideveier("Effektivisering", "nye pedagogiske modeller" osv.)

Jeg oppfatter det slik at fordi du ikke leser hva jeg skriver, frykt for kognitiv dissonans ? Så tar du frem teskjeene dine i kommunikasjonen. Så synd at du har et så snevert begrep av kompetanse som du blottlegger her, både individuelt og som en dle av et arbeidsfellesskap. At jeg skal forklare deg hva du mangler av kompetanse ( antar at du her mener kompetanseelementet formell kunnskap) blir vel litt patetisk ? Men hvis du f.eks. tar med kompetanseelementet holdning til fek.s tilegnelse og deling av kompetanse ( f.eks kollektiv kompetanse), så kunne det vært interessant. Her kan det se ut til at du ikke scorer så høyt.

Hvor skal min kompetanse heves?

Har du vurdert norsk grammatikk?

P.S.: jeg har - av prinsipp - ingen av mine elever lagt til som FB-kontakter.

Heavydude: For the record, hva er ditt perspektiv til skole? Lærer, assistent, forelder, skoleleder, onkel eller annet, evt. flere?

Jeg tror spørsmålet ditt M@rtin godt illustrerer hvor ulikt man tenker om skoleutvikling. Lærerne, slik jeg grovt sett oppfatter yrkesgruppen, oppfatter læring i skolen som primært et indivudelt anliggende om formell kunnskap for den enkelte lærer. At det enkelte lærr må besitte faglig dyktighet, og kanskje i større grad enn i dag , er godt mulig. ( derav diskusjonen om å forlenge lærerutdanningen).

Men det som man gjennom forsking ser gir økt kvalitet i undervisningen er ikke primært mer kurs og utdanning i de formell kunnskapene. Men følgende ( som jeg har skrevet lenger oppe i denne tråden, men som ikke synes å passe i verdensbildet for mange :

"* Feedback til lærer med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser ( korrelasjon : 0,9)
* Klare standarder for god undervisning (microteaching) (k. 0,88)
* Håndtering av bråk og uro i undervisningen ( k. 0,8)
* Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen ( 0,75)
* En positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev ( 0,72)

En annen, og svært anerkjent skoleforsker, Michael Fullan, ( som bl.a. har vært dypt involvert i skoleutviklingen /revolusjonen i Toronto, vektlegger dessuten betydningen av nettverk mellom lærere ( learning communities), som en avgjørende faktor for å få til utvikling. "

Dette er ikke kompetanse som bare er individuell, men som kollegiet på hver enkelt skole må mestre. Det hjelper ikke med doktorgrad i mattematikk, hvis man ikke klarer å få ro i klassen. Er det å få ro i klassen et individuell kompetanse ? Kanskje. Men hvis f.eks. alle lærerne til kl, 9b sliter med det, så handler det jo om hva skolen, kollegiet må mestre. Da er ikke svaret å ta et semester med påbygning i tysk, tror jeg. Men det er jo selvsagt teoretisk betraktet. Etter å ha diskutert dette mye. Med lærere .

Mitt perspektiv ? kan du forklare meg litt bedre hva du spør om ?

Dagens forhandlinger avbrutt etter 30 minutter.

Lærerene sier nei til alle forslag fra KS?

Blir løsningen å innføre hjemmekontor for lærerne, altså undervisning i heimen? Så lenge de ikke ønsker å være så veldig mye på sitt arbeidssted...

Skal elevene lære noe er det vel en fordel at det faktisk finnes lærere på skolen all den tid det finnes elever der...

Nei, jeg tror overbygningen er hvem som skal kunne definere og sørge for gjennomføring av de nødvendige utviklings- og forbedringsarbeide i norsk skole. Det vil som konsekvens ha innvirkning på lærerhverdagen, utvilsomt . Men ikke til det værre. Men det vil være en annerledes hverdag. Og å endre på en dypt rotfestet møte å la skolesektoren være preget av individuell praksisutøvelse til noe mer kollektiv utøvelse, er konfliktfylt og smertefullt. Fordi det er en endring på en laaang tradisjon.