Vestlandske oppturer

Årets sykkelferie er over.
Mye av den har jeg ikke funnet noen beskrivelse av noe sted, så jeg tenkte oppsummere her.

Temaet for turen var å sykle opp anleggsveier opp til anlegg for vannkraft.
Veiene har jeg funnet ved å leite rundt på kart på nettet.

Jeg tok først toget til Bergen, og hoppa rett på Hardangerfjordekspressen til Rosendal.
Transportetappene ble gort med en Extrawheel-henger, en liten sekk på ryggen, og en styreveske.'
Hengeren tok jeg ikke med meg opp i fjellet når jeg skulle ned samme vei.

Jeg kan også legge til at jeg er langt i fra noen god klatrer.
God klatrere på min høyde, veier nok tredve kilo mindre enn meg.

Jeg deler opp beskrivelsen i et innlegg for hver dag.

Dag 1.
Mysevatnet

Først var det en transport fra Rosendal til Sundal hvor jeg tok inn på en campinghytte.
Transporten en idyllisk og flat vei langs fjorden. (26km, 220m stigning)
Høydepunktet var Furebergsfossen som hadde god vannføring, så jeg fikk meg en god dusj.

Jeg la inn hengeren og sykla til Gjerde. (3km langs fjorden)
Der starta stigninga til Mysevatnet. (850 moh)

Det er en grusvei på 8,1 km med veldig jevn stigning. Stigninga har et gjennomsnitt på 10,2%.
Jeg brukte en stiv terrengsykkel med Maxxlite-dekk.
Grusen varierte mye, og noen av strekningene var nærmest løs sand, og jeg tror ikke en cyclocross hadde vært noe for meg der.

Jeg tok det som en tur, og ser jeg brukte 1t 40m opp. (+5min stopptid) Hvor jevnt bratt den var viser hastigheten.
Gjennomsnittet var 5km/t, og maks var 9km/t.

De to siste kilometrene gikk i en veldig mørk tunnel. Jeg hadde ikke godt nok lys til å sykle opp.
Når jeg sykla nedover, derimot så jeg lyset i enden av tunnelen. så da hadde jeg noe å sikte på.
Men ta med ditt beste sykkellys om du skulle ta turen.

Denne turen var ikke den mest spektakulære.
Den gikk lenge i gjennom løvskogen, og når man kommer opp får man aldri den helt store utsikten.
(Da legger jeg lista høyt.)

Etter at jeg kom ned sykla jeg tilbake til hytta på Sundal.
Jeg synes det var en akkurat passe tur på den første dagen.

(51,1 km / 1162m stigning)

Dag 2.
Juklavatnet.

En kort oppvarming fra Sundal til Jondalstunellen. (10km langs fjorden)
Veien opp starter rett ved tunnelåpningen.
Den har helt grei asfalt/oljegrus helt opp til Jukla kraftstasjon på 760 moh.
Hit er det ypperlig med racer om man tåler litt sauemøkk på dekka.
Herfra er det veldig grov grus, og jeg tviler på om man kan ha det moro der på en cyclocross.

Jeg kom opp til ca. 1100moh før det ble så mye snø at jeg satt fra meg sykkelen og gikk de siste kilometerne til vannet.
Jeg tror ikke man kommer helt opp før helt mot slutten av juli.

Hele turen opp var på 19,5 km med en stigning på 1210m.
Dette er nok ikke helt korekte tall for veien, for det ble litt fram og tilbake når jeg gikk.
Det var ikke lett å se hvor veien gikk under all snøen.

Selve sykkelturen opp ble på 16,7km / 1130m stigning / 2t 20min .

Nede fra turen skulle jeg gjennom Jondalstunnelen.
Mine lokal kilder hadde sagt at det var lov å sykle der, det var det ikke.
Men jeg skulle til Jondal, så jeg gjorde det allikevel.
Det var god plass i den 10km lange tunnelen, og jeg tror ikke noen av de omtrent tredve bilene jeg så ble det minste hindra.
Det meste av tunnelen gikk i motbakke, så det tok sin tid.

Denne dagen var turens høydepunkt.
Veien opp var spektakulær, og det spesielle var at den var det allerede fra starten.
Den nederste delen var som å sykle i en eventyrverden.
Det var åpent, svært frodig og med mye rennende vann.
Jeg vil anbefale alle landeveissyklister å ta denne til det er slutt på asfalten.

Jeg var fin i beina på turen opp og ned, men ble litt sliten på den siste delen av transporten til Jondal.

Dagen oppsummert: 67,7km / 1728m stigning / 6t 35 min.
(Litt mer stigning var det nok. GPS har ikke fått med seg alt i tunnelen)

Skal noe prøve en av mine turer, så ta denne.
På de to toppturene fram til nå har jeg forresten møtt én bil.

Dag 3.
Folgefonna.

Denne dagen var litt anderledes enn de andre.
Det var litt kaldere, med både regn og vind innimellom.
Dessuten foregikk klatringa nå plutselig på trafikkert vei.
Det var sikkert en bil i minuttet. Opplevelsen blir ikke helt den samme når man må være på alerten hele tida.
Men det var mye fint å se på veien.
Oppturen var: 18,4 km / 1286m stigning / 2t 11min.
Fin asfalt hele veien gjorde denne stigninga til den minst slitsomme så langt.

Transporten gikk deretter til Ulvik.
Her var det er utrolig flott strekning, omtrent fra Herand til fergleiet på Utne.
En smal,svingete vei mellem trær som bugna av røde moreller tett ved veien på begge sider.
På fergeleiet fikk jeg bekrefta at morellene var nydelige.
Jeg tok ferga til Kinsarvik derfra over Hardangerbrua og langs fjorden til Ulvik.
Fine veier med lite trafikk hele veien.
At veien hele tida var bekransa fjorder og fjell gjorde heller ingenting.

Oppsummering: 112km / 2228m stigning / 7t 40m.

Dag 4.
Langvatnet

Fra Ulvik til Osa er det først en liten mil.
Nå husker jeg faktisk ikke helt åssen det var med undelaget.
Det var både asfalt og grus, men når det skifta husker jeg ikke.
Uansett var grusen så fin at det ikke var noen særlig forskjell.
Kan tas med racer, ihvertfall.
Det var mye fint å se etter man kom seg over tregrensa.
Litt trafikk var det, møtte kanskje 30 biler.
Trafikken skyldtes at det var arbeid ved dammen helt oppe ved Langvatnet.
Det var nok også årsaken til at veien var farbar helt opp.
Jeg kom meg ikke opp til Floskefonnvatnet pga altfor mye snø.

Av en eller annen grunn har registrerte ikke GPS'en mn høyde på denne turen, den sto konstant på 56moh.hele dagen.
Men Langvatnet ligger på 1160 moh. Det var også litt mer opp og ned underveis enn på de andre turene.

Transporten gikk Osa-Ulvik-Voss.
Stigninga fra Ulvik var lengre enn jeg trodde, men jeg hadde klatrerytmen inne.
Fra Tunsbertunnelen til Voss var det egen sykkelvei. (ca 25km)

Turen oppsummert: 102 km / 8t 22min. Høydeinfo ble det ikke, men jeg tror nok det var borti 2000m stigning.

Dag5.
Voss-Aurland.
Denne dagen hadde den korteste turen. Det var en transportetappe, men med en liten stigning.
Det ble en grei stigning opp til Upsete.(850moh).
Der måtte jeg vente noen timer på toget til Myrdal.
Der ble det litt sight seeing som gjorde at det ble noen ekstra km i loggen.
Fra Myrdal trilla jeg ned til Flåm, og sykla litt rundt der før jeg fant ut at jeg tok overnattinga i Aurland.
Dermed ble tallene: 99km / 1287m stigning / 8t 11min.

Dag 6.
Aurland - Hemsedal.
Det var fint over fra Aurland til Lærdal, men nå var jeg igjen på en ganske trafikkert vei.
Det legger en liten demper på opplevelsen.
Finest var det desidert på Aurlandssida. Der har man en fantastisk utsikt over fjord og fjell.
Ned på Lærdalsida gikk mer ned gjennom småskogen, og pluselig var man nede ved sjøen.
Fra Lærdal og opp til Borlaug derimot var det veldig fint. Syklinga går utenom hovedveien om man ser bort fra noen få kilometer.
Man sykler på den gamle veien, og den er virkelig flott, og jeg kommer til å bruke den om jeg skal kjøre bil der noen gang også.
En stor overraskelse var det å plutselig se en åpen kafeteria ved Borgund stavkirke.
Det var akkurat det jeg trengte.
Fra Borlaug til Hemsedal var derimot triste greier.
Masse tungtrafikk. Når jeg tippa over til østlandet ved Eldrevatn kom også uværet.
Kraftig vind og regn nedover Mørkedalen var slitsomt.
Mørkedalen klarte dessuten å leve opp til navnet sitt. Jeg måtte sette på alt jeg hadde av lys og håpe jeg ble sett.
Heldigvis har Arnt hytte i Mørkedalen, og denne hadde jeg fått låne.
Så da ble det et par dager med TdF og VM-ballspill mens jeg venta på at regnet skulle gi seg.


Også på denne turen tulla GPS'en med høydemålingene.Det høyeste punktet på Aurland-Lærdal er 1306 moh.
I tillegg er det endel opp og ned oppe på fjellet.
Fra Lærdal til Eldrevatn er det 1106 høydemetre. Også hit er det litt opp og ned.
Jeg tror ikke det var så mye under 3000m stigning denne dagen.

Det jeg vet er ihvertfall: 127km / 11t 19 min

Dag 7.

Hemsedal- Nesbyen.

Sommeren var kommet for alvor og jeg var gått fra planen om å ta bussen hjem og hente sykkelen seinere i ferien.
Jeg hadde funnet en rute til Oslo hvor jeg ikke trengte å bruke noen hovedvei.
Opp til Lykkja gikk det greit.
Etter det ble det mye dårlig grusvei, og faktisk dårlig sti.
(Det hadde sett ut som en traktorvei på kartet, men ble veldig kronglete med henger.)
Langt inne i en ukjent skog smalt det i bakhjulet.
Det var ikke bar en punktering, jeg hadde fått en flenge i dekket på 6-7cm.
Et slangebytte medførte en ny punktering etter få sekunder.
Det var en liten bulk i felgen det dekket revna, så jeg roterte dekket litt slik at revna ikke var på samme sted som skaden.
Så var jeg veldig forsiktig med trykket.
Da fikk jeg sykla videre.
Men slange tøyt ut av dekket, så det så ut som jeg hadde en plomme der.
Utrolig nok holdt dette resten av turen. Jeg la om ruta mi slik at jeg skulle prøve å få et nytt dekk i Nesbyen.
Bakkene ned mot Nesbyen måtte jeg ta veldig forsiktig.
Lite luft i bakhjulet og en henger i tillegg gjorde at det ble veldig ustøtt i svingene om jeg hadde litt fart.

Når jeg så trille over brua over toglinjene i Nesbyen, syntes jeg at jeg hørte noe om tog til Oslo.
Jeg sykla ned til plattformen og spurte om det var venta et tog til Oslo.
"Ja, det toget der går til Oslo", sa damen og pekte på et tog som var på vei inn.
To minutter etter at jeg rulla inn i Nesbyen satt jeg på toget til Oslo.

Når jeg fikk sykkelen utlevert på Oslo-S hadde den punktert på bakhjulet.
Så da tok jeg T-banen hjem, og det var den ferieturen.

Siste dag oppsummert: 139km / 1555m stigning / 8t 47min