I morgen er det klart for det som for meg blir høydepunktet i årets TdF: Etappen som starter i den førsteverdenskrigsherjede byen Ieper og slutter ved inngangen til Arenberg. Jeg bor en drøy times kjøring unna!
TestsyklingSøndag testet jeg og et norsk sendebud til EU ut løypa. Vi syklet ikke første halvdelen fra Ieper og inn i Frankrike i mangel av støtteapparat. Bilen ble parkert ca midt mellom det første brosteinspartiet og mål. På denne måten fikk vi med oss Arenberg-sektoren og den som kommer etterpå også tilbake til bilen. Det blåste 12-15 sekundmeter og var meldt regn utover dagen.
Etter en hyggelig transportetappe i sterk medvind opp til første brosteinsparti (nr 9) ble det nå alvor. Vi kom oss lett over dette og tråkket oss sakte og sikkert sørover. Det skulle være nærliggende å tro at disse sektorene var merket og hadde en fremtredende plass i denne delen av Frankrike, men så ei. Strava ruteplanlegger hadde heldigvis vært i sving på forhånd.
Vi nærmer oss den beryktede Mons-en-Pévèle(nr 7) som inntas baklengs og hvor man hopper av i svingen for tidlig i forhold til hva man gjør andre søndagen i april. Vel-vel... Vi burde kanskje ha
fullbyrdet fullført denne sektoren, men vi skal jo være med på amatørrittet neste år, og det var tross alt etappe 5 vi syklet nå.
På vei videre gjennom nr 6 og nr 5 begynte vi å føle oss på høyden og pratet om at hele greia kanskje var litt oppskrytt, var dette alt og denne etappen blir jo tross alt overkommelig selv for spanske og italienske klatrere. Få tekniske utfordringer, ganske jevnt underlag med unntak av noen flekker her og der. Da kom vi til nr 4 ble det plutselig annerledes. Det ble litt grovere, beina var ikke like pigge, flere hull, masse kontakt med felgen og mista rytmen flere ganger over det lengre partiet og noen litt krevende svinger. Det er antakelig her det kommer til å smelle på onsdag!
Til mål blir det et langt strekke til med brostein og to mindre men allikevel slitsomme nok, men nå var det plutselig mer krevende. Vi hadde tatt det ganske rolig underveis selv om vi måtte trå mye i motvind. Proffene kommer til å kjøre knallhardt fra start. Plutselig så vi de distinkte kranene fra den nedlagte gruven ved Arenberg og kjørte i mål i følge gps. Fire dager før verdensbegivenheten er det påfallende lite tegn til hva som er i vente.
To sykkelnerder i Arenberg betyr jo selfier og skrytebilder til sosiale medier, men så kjører vi gjennom Arenberg. Paris Roubaix er ikke oppskrytt alikevel. På vei oppover bilen får vi skikkelig regnvær og kan huke av på våt brostein også når vi sloss oss gjennom sektor 4 igjen. Ikke noe problem for habile terrengsyklister på trening og turkompis på 23/25mm kommer seg gjennom med kun to gjennomslagspunkteringer. Med varmeapparatet på i bilen hjemover er vi i ekstase og er enig om at det var en fin tur og gleder oss til å sykle 170 km PR neste år!
RittetQuickstep og alle sammenlagtlagene kommer til å kjøre som noen tullinger fra start og jeg har vanskelig for å se hvem som kan kjøre i brudd. Det regnet hardt på søndag, i natt og skal regne mer fremover, så folk vil ligge strødd lenge før brosteinen på de utfordrende småveiene. Brosteinsdelen vil primært være posisjonskamp frem til sektor 4. Her gjelder det å være i nærheten av Spartacus og være våken og ikke punktere eller kræsje. Herfra og inn vil en liten kjøresterk gruppe lett komme til mål foran det som vil være et redusert og desimert hovedfelt.
Håper jeg har rett, jeg skal stå mot slutte i sektor 4 og har anbefalt OveR å gjøre det samme!
